Ansatte kritiske til massetesting ved UiO

Universitetet i Oslo (UiO) ber studenter og ansatte om å teste seg når de er på Blindern. Testingen skal vare i tre uker, og gjennomføres av studentsamskipnaden SiO, ved SiO Helse.

«Målet med piloten er å se om hurtigtesting i stor skala kan bidra til å holde utdanningsinstitusjoner åpne uavhengig av smitteomfanget i samfunnet for øvrig», skriver SiO om prosjektet.

Men flere forskere stiller nå spørsmål ved massetestingen. I et debattinnlegg i Khrono skriver sju forskere, seks fra UiO og en fra UiT Norges arktiske universitet at det er prisverdig at UiO går foran. Men: «Vi er imidlertid bekymret for om prosjektet følger god forskningsetikk og holder kvaliteten vi forventer når man ber friske frivillige delta i massetesting», skriver de.

— Det er en god idé, men man må gjøre et godt grunnarbeid. Det er jeg usikker på om er gjort her, sier Magnus Løberg.

Han er førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn ved UiO, og en av dem som har skrevet under innlegget.

Peker på godkjenning og personvern

Løberg sier at den informasjonen som er sendt ut, gjør at testingen ser ut som en studie.

— Men det virker ikke som det er håndtert som forskning. Vi forskere bruker tid på å få prosjekt godkjent. Det er bra. Men samtidig er det demotiverende at når det kommer et slikt initiativ som dette, er veien kortere.

Mette Kalager er professor ved Institutt for helse og samfunn. Hun har en rekke kritiske spørsmål til gjennomføringen, og peker på at dersom massetestingen er en studie, er det en rekke ting som må på plass:

— Man skal ha en studieprotokoll, man skal ha en REK-godkjenning, personvern må være ivaretatt og de som skal delta må gi sitt samtykke.

Kalager sier at hun mener massetesting er en god idé - så lenge det gjennomføres korrekt.

— Dersom dette er tenkt som en studie, må man sikre kvaliteten. Dersom det ikke er en studie, synes jeg det er rart at UiO går ut og oppfordrer til at man skal delta. UiO er den institusjonen som kan mest om forskning, og her er det mange fagmiljø som kunne bidratt til en studie. Men jeg mener at UiO nå ikke er seg sin rolle bevisst, sier Kalager.

Hva skjer om man finner mye smitte?

Løberg peker på at man i vitenskapelige studier av denne typen skal ha en kontrollgruppe: Dersom man vil si noe om hvordan smitten er ved massetesting, må man også kunne si noe om hvordan den vil være uten slik testing.

— Dersom vi forskere hadde søkt om å få gjennomføre et slikt prosjekt, ville dette vært noe vi kunne blitt utfordret på. For å kunne tolke resultatene av en massetesting må vi ha noe å sammenligne med. Og hva skal man sammenligne med her? Universitetet i Bergen, som ikke gjennomfører slik massetesting, men som også har et helt annet smittetrykk i byen?

Forskerne peker også på at ved å teste flere, er det grunn til å tro at man vil finne flere som tester positivt.

— Noen vil da kunne si at man nå har funnet så mye smitte at man bør stenge campus, men man kan også si at man har bedre kontroll og derfor kan holde campus åpen, sier jussprofessor Hans Petter Graver.

Han peker på helseforskningsloven, og sier som Kalager at UiO bør gå foran som et godt eksempel når forskning skal gjennomføres.

UiO-ledelsen: Ikke forskningsprosjekt

Professor Kalager har tatt kontakt med universitetsdirektør Arne Benjaminsen og spør blant annet om hvor mange UiO-ledelsen mener bør ta testen for at den skal kunne ha betydning for om UiO holdes åpent eller ikke. Hun ber også om å få en beskrivelse av studien.

«Fint at vi som vitenskapelig institusjon, går foran som gode eksempler på å innføre smittevernstiltak vi enten kan teste på god vitenskapelig måte eller som vi vet fungerer. Ser frem til å forstå hvordan UiO har tenkt rundt dette».

Svaret fra universitetsdirektørens kontor er at det er Studentsamskipnaden SiO som gjennomfører massetestingen, på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Det samme sier Per Morten Sandset, vsierektor for forskning og innovasjon, til Khrono.

— Smittevernmyndighetene anbefaler massetesting, og vi følger disse anbefalingene, sier Sandset.

Han sier at man kan diskutere oppfordringen fra universitetsdirektøren som ble sendt ut, men understreker at det ikke er et pålegg om testing, men et tilbud.

— Dette er ikke et forskningsprosjekt, sier Sandset.

Han sammenligner massetestingen med opptellinger som blir gjort ved sykehus, blant annet teller man hvor mange som får sykehusinfeksjoner mens de er innlagt.

— Dette er et kvalitetsprosjekt, sier Sandset.

— Kunne man koblet på fagmiljø fra UiO og slik fått både testing og forskning?

— Det er mulig at man kunne gjort.

— Dersom dere finner at det er mer smitte på campus enn man har tenkt, risikerer man da å måtte stenge, heller enn å kunne åpne?

— Testen som blir brukt, er en hurtigtest. Dersom man får en negativ test, blir dette registrert i vedkommendes pasientjournal. Men dersom man får en positiv test, går man videre til utvidet test og eventuelt til ordinær smittesporing. Det vi vil kunne se, er hvor mye smitte vi har, og om denne er konstant eller går ned. Men først og fremst vil den gi oss en raskere smittesporing og vil kunne bidra til å få ned smitten, sier Sandset.

Vil etablere flere steder

– Ved å teste studenter og ansatte regelmessig, er målet at vi skal oppdage smittede tidlig, isolere dem som er smittet, spore opp nærkontakter og sette dem i karantene. På denne måten vil det være mulig å stanse et eventuelt utbrudd før det utvikler seg. Når vi har sett hvordan dette fungerer på Blindern, håper vi å etablere tilsvarende tilbud på flere undervisningssteder, sier Trond Morten Trondsen, direktør for SiO Helse, i en melding på Helsedirektoratet sine sider.

Der heter det at SiO, i samarbeid med UiO, har ansvar for den praktiske gjennomføringen av massetestingen. Oppdragsgiver er Oslo kommune.

Massetestingen er også kommentert av flere på Twitter, blant annet av UiO-rektor Svein Stølen. Han sier at han håper testingen kan bidra til å holde campus åpen.