Utfordrer «de fire store» i jakten på internasjonale studenter

Brussel (Khrono): Har du tenkt deg ut av Norge for å ta en bachelor eller master på engelsk? Du ender mest sannsynlig i USA, Storbritannia, Australia eller Canada.

De fire landene dominerer når internasjonale studenter sikter seg inn mot en engelskspråklig utdanning. Men den ferske rapporten «The Changing Landscape of English-Taught Programmes» viser at noe av denne dominansen nå utfordres.

Rapporten viser at det de siste årene vært en voldsom vekst i engelskspråklige utdanningsprogrammer utenfor «de fire store», bare fra januar 2017 til mars 2021 var veksten på 77 prosent.

Utgangspunktet for analysen er blant annet en database over mer enn 200.000 engelskspråklige programmer på 3750 institusjoner verden over.

les også

Trekker lærdommer fra finanskrisen: Spår kutt over hele linja for universitetene

I 2021 identifiserte de 27.874 slike programmer utenfor de fire dominerende engelskpråklige landene, ifølge forfatterne tilbys nå nær en av fem programmer av institusjoner utenfor «de fire store».

Hardere konkurranse om studentene

Forfatterne av rapporten knytter utviklingen til en hardere konkurranse om internasjonale studenter.

— Veksten reflekterer at stadig flere universiteter utvider sin globale rekkevidde og prøver å tiltrekke seg flere internasjonale studenter. Etter hvert som det skjer, blir engelsk et mindre konkurransefortrinn for de fire store.

Det skriver Carmen Neghina i Studyportals i en epost til Khrono. Hun er en av to forfattere bak rapporten, som er publisert av den kommersielle aktøren Studyportals og British Council. Hun forteller at de identifiserer stadig flere universiteter som dukker opp som globale aktører med tilbud om engelskspråklige programmer.

les også

Nord og ned «down under»: Australske universiteter frykter for arbeidsplasser

I rapporten vises det til at dette skjer samtidig som antallet internasjonale studenter øker, antallet studenter som er påmeldt et kurs utenfor hjemlandet har ifølge forfatterne økt fra 3,8 millioner i 2010 til 5,6 millioner i 2018. Selv om veksten er bremset av pandemien, venter de at det vil fortsette å øke.

Engelskspråklige programmer har vært en viktig del av veksten.

Her har veksten vært størst

University World News, som også har omtalt rapporten, peker på at de største utfordrerne på det engelskspråklige utdanningsmarkedet, inntil nylig har vært universiteter i andre europeiske land, som Nederland, Sverige og Danmark.

Men dette er i ferd med å endre seg.

Den største prosentmessige veksten har kommet i Kina og land i Afrika sør for Sahara.

Ikke minst har Kina hatt en målrettet strategi for å tiltrekke seg internasjonale studenter, noe de også har lyktes med i økende grad. Før pandemien hadde de et mål om å rekruttere 500.000 internasjonale studenter innen 2020, antallet var på over 490.000 i 2019. Landet nå står for 12 prosent av de engelskspråklige programmene utenfor «de fire store».

— Innenfor Asia har Kina investert strategisk i å vokse og utvikle sin internasjonale utdanningssektor. Det har betydd flere stipender, spesielt for studenter fra Asia og Afrika, flere globale partnerskap og mer ambisiøse rekrutteringsplaner, skriver Neghina til Khrono.

Hun legger til at skolepengene i Asia ofte er lavere enn ved vestlige institusjoner og at Kina også er attraktivt for studenter, som verdens raskest voksende regionale økonomi.

les også

Vestlig akademisk kinasjokk når studentene blir hjemme

— Vi ser et skifte der land i Asia og Stillehavet går fra å være «sende»-markeder til «mottaks»-markeder for internasjonale studenter, skriver hun.

Men selv om Kina og andre land utenfor Europa står for mye av veksten, har det også vært en vekst i engelskspråklig undervisning ved europeiske universiteter, det har ifølge rapporten vært en kontinuerlig vekst etter at Bolognaprosessen ble sjøsatt.

De som har ledet an innad i Europa er universiteter i Nederland, Tyskland og Frankrike.

Kan få langsiktig virkning

Det er blitt spådd at pandemien kan få bidra til å tegne om kartet over den internasjonale studentmobiliteten. En av dem som har spådd det er den britiske professoren Simon Marginson. Allerede tidlig under pandemien spådde han at covid-19 ikke bare ville få konsekvenser for hvor mange som reiste ut, men også for hvor de reiser.

Han mente at engelsktalende tall som Storbritannia, USA og Australia vil komme seg saktere fra pandemien enn Japan, Kina og Sør-Korea, at «deler av øst-til-vest studentstrømmen» vil skifte til bevegelse innad i Øst-Asia og at «en del av denne endringen vil bli permanent».

I rapporten fra Studyportals og British Council peker de på noe av det samme.

— En hypotese som har kommet med pandemien er at studenter kan komme til å foretrekke destinasjoner nærmere hjemlandet, og siden de fleste internasjonale studentene nå kommer fra Asia er det ventet at asiatiske destinasjoner vil dra nytte av pandemien når det gjelder internasjonal rekruttering, skriver de.

Stormakter på studentmarkedet

Som Khrono har beskrevet i flere saker de siste to årene har det fått store konsekvenser for «de fire store» engelskspråklige når internasjonale studenter er blitt hjemme. De har vært stormakter innen internasjonal studentrekruttering og universitetene får en stor del av inntektene fra internasjonale studenter.

Ifølge rapporten har de fire landene over flere år tiltrukket seg nær 38 prosent av alle internasjonale studenter.

• På topp er USA, med like over en million utenlandsstudenter. Effekten av pandemien var stor. Amerikanske myndigheter registrerte en nedgang i internasjonale studenter på 18 prosent i 2020.
• Australia følger etter USA, med 758.000 internasjonale studenter i 2019, nær ti prosent mer enn året før. I 2020 falt antallet med 210.000, ifølge rapporten.
• For Storbritannia var antallet internasjonale studenter på 556.000 i 2019/2020. Der ventes det også et fall etter Brexit.
• Canada hadde 642.000 internasjonale studenter i 2019, et antall som falt til 530.000 ved utgangen av 2020.

les også

Spår intens konkurranse om å rekruttere studenter etter koronakrisen

Mens pandemien har påvirket studentmobiliteten har det ikke nødvendigvis påvirket veksten i engelskspråklige programmer utenfor de fire landene, ifølge Neghina.

— Innføring av nye studieprogrammer er vanligvis en langsiktig prosess for de fleste universiteter, beslutninger om å innføre nye programmer tas derfor ofte år i forveien. Vi så derimot hvordan pandemien påvirket studentenes etterspørsel og preferanser for visse destinasjoner og disipliner, skriver hun.

— Umulig å forutsi veksten

— Hvordan venter dere at det vil fortsette?

— Flere land og institusjoner introduserer engelskspråklige programmer for å tiltrekke seg internasjonale studenter. Porteføljene blir også mer varierte. Det er umulig å forutsi veksten til engelskspråklige programmer utenfor de fire store, men det ser ut til at universiteter og studiedestinasjoner møter mer konkurranse enn noen gang.

Neghina viser til veksten i slike programmer i asiatiske land:

— Hvis asiatiske universiteter følger i samme spor som europeiske universiteter, kan Asia, på grunn av det høye antallet universiteter, bli et sentrum for internasjonal utdanning, ikke bare et regionalt knutepunkt.