Nord og ned «down under»: Australske universiteter frykter for arbeidsplasser

Brussel (Khrono): Har du en drøm om å bli utvekslingsstudent «down under» til høsten? Det kan du mest sannsynlig se langt etter. Covid-19 har for alvor satt bremsene på for utvekslingen neste semester.

Flere norske institusjoner har avlyst deler av utvekslingen, andre har droppet alt. Mange vil begrense utvekslingen til Europa, dét er også anbefalingen fra Universitets- og høgskolerådet (UHR). Universitetet i Stavanger gjorde det klart allerede i midten av april at de avlyser all utveksling til USA og Oseania, fordi det ikke er innreisemuligheter på grunn av pandemien.

Les også:

UiT og UiO sender ingen studenter ut

Dette er ikke hvilke som helst områder i norsk utvekslingssammenheng. Australia er det landet som tar imot flest utvekslingsstudenter fra Norge, fulgt av USA, ifølge den ferske tilstandsrapporten fra Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning).

For australske universiteter er dette en liten flik av et større og langt mer dystert bilde.

Kan tape titalls milliarder

Det er krisestemning i australsk universitets- og forskningssektor.

Som sitatet over formuleres det av Catriona Jackson, leder av Universites Australia. Den australske universitetsorganisasjonen har for 2020 anslått et tap for sektoren på minst tre milliarder australske dollar, nær 20 milliarder norske kroner. De mener det kan bli så høyt som 4,6 milliarder australske dollar.

Nedgangen vil bli enda mer akutt for forskningsintensive universiteter, heter det i en rapport fra Rapid Research Information Forum, som ble servert den australske regjeringen forrige uke.

I rapporten er det gransket hvordan pandemien vil påvirke arbeidsplassene i sektoren. Det er et dramatisk bilde de tegner opp. Sektoren kan miste opp til 21.000 årsverk de neste seks månedene. 7000 ansatte i vitenskapelige stillinger kan miste jobben. Kvinner, forskere tidlig i karrieren og nyutdannede vil bli ekstra hardt rammet.

Avhengig av internasjonale studenter

Bak dette skjuler det seg blant annet en kollaps i strømmen av internasjonale studenter til Australia. I rapporten slås det tørt fast at sektoren «lider under tapet av utenlandske studenter og en kraftig nedgang i utgifter til forskning fra næringslivet og filantropi».

Det er ikke bare norske studenter som reiser til Australia, landet tar hvert år imot studenter fra hele verden, ikke minst fra Kina, som Khrono har skrevet om tidligere. En av ti studenter ved de åtte fremste universitetene i landet er kinesiske, det er tidligere advart mot at fraværet av disse alene vil få store økonomiske konsekvenser for mange universiteter.

— Pandemien har blottlagt australske universiteters avhengighet av det kinesiske markedet, som Salvatore Babones, førsteamanuensis ved University of Sydney, sa det til Financial Times. Babones skrev for en tid tilbake en rapport om risikoen for å overavhengighet av kinesiske studenter.

Les også:

Vestlig akademisk kinasjokk når studentene blir hjemme

Men det er ikke bare kinesiske studenter som sikrer inntekter for de australske universitetene. Ifølge rapporten fra forrige uke utgjør inntektene fra internasjonale studenter som betaler skolepenger rundt en fjerdedel av driftsinntektene for australske universiteter. Noen er mer avhengig av andre, det varierer fra to til 39 prosent, for de ulike institusjonene.

Når disse inntektene forsvinner får det konsekvenser også for forskningen, for som det heter i rapporten vil «et fortsatt tap av internasjonale studenter redusere tilgjengelig inntekter til forskning».

Fester blikket på lønnskostnadene

Så hva gjør universitetene? Ifølge avisa Times Higher Education (THE) droppes bygge- og oppussingsprosjekter. Beredskapsfond tømmes og institusjonene har blikket festet på kontantbeholdningen.

Men de har også blikket festet et annet sted, på et av de største utgiftene: Lønnskostnadene.

THE viser til at ledelsen ved flere universiteter har kuttet midlertidig i egen lønn. Ansatte er spurt om å gjøre det samme, og om å gå ned i arbeidstid og førtidspensjonere seg.

Midlertidig ansatte står først linjen når det skal kuttes.

Dette slo fagforeningen National Tertiary Education Union (NTEU) nylig fast i sitt eget blad, sitert av THE. NTEU, som organiserer australske akademikere, mener så mange som 30.000 jobber står på spill.

Åpner for kutt i lønningene

Onsdag denne uka offentliggjorde de innholdet i en avtale forhandlet fram i krisemøter mellom NTEU og universitetene. De mener avtalen kan berge jobbene til minst 12.ooo universitetsansatte.

— Uten denne avtalen ville vi ha stått overfor masseoppsigelser som ville ha fått karrierer til å stanse opp og ødelagt levebrød, sa NTEU-leder Alison Barnes da avtalen ble presentert.

Det er ingen perfekte løsninger i en krise, understreket hun.

Det var ikke nok til å berolige alle. For i forsøket på å berge arbeidsplasser har fagforbundet inngått kompromisser som ikke alle er like fornøyde med.

Med avtalen åpnes det blant annet for kutt i lønninger på mellom fem og ti prosent for noen ansatte og hele 15 prosent for ansatte ved «deeply affected universities». Til gjengjeld skal ingen kunne måtte gå ufrivillig uten å få lønn. Lønnskuttene kan bare gjennomføres etter at rektorer og andre i universitetsledelsen har akseptert større lønnskutt.

Strid mellom ulike universitetsansatte

THE viser til kritikere som mener avtalen er «langt fra den redningsvesten som ble lovet» og gjør at de «vil drukne i innrømmelser».

Den australske finansavisa Financial Review viser i tillegg til uenighet mellom NTEU og Community and Public Sector Union (CPSU), som organiserer andre ansatte ved universitetene, som administrativt ansatte og bibliotekarer.

De anklager NTEU ifølge avisa for å lege byrden på deres medlemmer og drive dem ut i kulden.

— Et lønnskutt på femten prosent er kanskje bare en hårklipp for høytlønnede akademikere, sier Troy Wright fra CPSU til avisa og legger til at for andre universitetsansatte er «et livsendrende kutt i lønnen».