Britiske universiteter skjelver — frykter titalls milliarder kroner i tap

Det er dramatiske dager for britiske universiteter. Spørsmålet er ikke om de går mot et voldsomt økonomisk tap som følge av Covid-19. Spørsmålet som svirrer rundt på hjemmekontorene hos britiske universitetsansatte er hvor stort det blir.

— Det er stor bekymring i hele universitetssektoren, sier Mats Berdal på telefon fra London.

— Veldig mange universiteter er blitt ganske avhengige av inntekter fra studenter, ikke minst studenter fra utlandet, legger han til.

Berdal er professor i sikkerhet og utvikling ved King's College London, grunnlagt tilbake i 1829. Fra den britiske hovedstaden beskriver han overfor Khrono hvordan sektoren nå preges av frykt for hva som venter universitetene på den andre siden av pandemien.

Ber om minst to milliarder pund

Universitetsorganisasjonen Universities UK sendte nylig en bønn til den britiske regjeringen om minst to milliarder pund — mer enn 25 milliarder norske kroner — i nødfinansiering, servert med en advarsel om at enkelte institusjoner kan gå bli tvunget til å stenge uten den.

I brevet til den britiske regjeringen advarer de mot «alvorlige konsekvenser for studenter, ansatte, lokalsamfunn og regional økonomi». Andre, som ikke tvinges i kne, vil bli «tvunget til å redusere tilbudet til studentene eller kutte i aktiviteter og kapasitet til forskning», heter det.

For inneværende studieår alene anslår Universities UK et tap for sektoren på rundt 790 millioner pund fra «accommodation, catering and conference income», samt opplæring av studenter for nettundervisning.

Det potensielle tapet for studieåret 2020-21 beskrives som «ekstremt». Et hundre prosents fall i internasjonale studenter ville ha gitt sektoren et inntektstap på 6,9 milliarder pund — rundt 90 milliarder kroner — heter det. Dette er selvsagt bare et potensielt tap, men Alistair Jarvis fra Universities UK mener mye av dette står i fare.

De er ikke alene om å advare mot økonomiske tap. Utdanningssektoren ble i en analyse nylig pekt ut som den sektoren i landet som rammes hardest av pandemien.

I en annen analyse, utført av London Economics for University and College Union, heter det at universitetene for neste akademiske år går mot et tap på 2,6 milliarder pund, nær 35 milliarder norske kroner. Det meste kommer fra nedgang i antallet studenter, i rapporten anslås en nedgang i internasjonale studenter på 47 prosent. Om det ikke gripes inn står 30.000 jobber i fare ved universitetene og ytterligere 30.000 i lokalsamfunnene, heter det.

Trekker til seg studenter fra hele verden

Det er ikke tilfeldig at britiske universiteter skjelver ved tanke på at internasjonale studenter skal holde seg hjemme, eller skifte reisemål. Storbritannia er en universitetsstormakt som trekker til seg studenter fra hele verden.

Mer enn 200.000 studenter fra ulike europeiske land studerer i landet, det gjelder nesten 30 prosent av alle mobile studenter i EU. I tillegg kommer blant annet et høyt antall studenter fra Kina.

Det gikk derfor et gisp gjennom sektoren i landet da det nylig ble offentliggjort en måling blant flere tusen kinesiske studenter. Blant over 8000 studenter som har søkt seg til Storbritannia sier 22 prosent at de trolig eller svært trolig vil droppe planene. 39 prosent har ikke bestemt seg. Bare 27 prosent svarer at de trolig ikke vil droppe planene.

I dag er det nær 120.000 kinesiske studenter ved britiske universiteter. Det sier seg selv at en måling fra British Council der bare en av fire sier de vil holde på planene om å komme til landet, kan få det til å gå kaldt nedover ryggen til universiteter som har gjort seg avhengig av skolepenger fra disse studentene.

Avisa The Guardian siterer en skotsk universitetstopp som forteller om institusjoner som nå forbereder seg på et fall på mellom 50 og 100 prosent i internasjonale studenter som kommer til landet.

«The scale of the shock is mind-blowing», sier vedkommende.

Noen rammes hardere enn andre

Mats Berdal ved King's College London forteller at for hans eget fakultet kommer 70 prosent av inntektene fra studenter, litt over halvparten av dette kommer fra internasjonale studenter.

Han understreker at vil være ulikt hvordan pandemien virker inn på universitetene i landet.

— Enkelte programmer er mer avhengig av utenlandske studenter enn andre, som for eksempel «management studies», der det er mange kinesiske studenter.

Andre er mer skjermet, sier han og legger til at det nok kan bli mye omstrukturering.

— Konsekvensene vil også være avhengig av hvor mye reserver universitetene har i «banken», hvor store de er. Mange var utsatt også før dette og vil være enda mer sårbare no. De store vil kunne trekke til seg studenter på en måte andre vil slite med.

Berdal forteller at det tidlig i krisen var bekymring for at mange universiteter skulle åpne dørene på vidt gap og ønske alle som ville studere der velkomne, bare for å sikre nok studenter.

Harde tak også i Australia

Det er ikke bare britiske universiteter som rammes når færre reiser ut for å studere.

«Pandemien tvinger fram en ny vurdering av en forretningsmodell bygd på utenlandske studenter som nå kanskje blir hjemme», skriver Financial Times.

De «store markedsorienterte universitetssystemene i USA, Storbritannia, Australia og Canada er spesielt sårbare», slår avisa fast og viser til hvordan man har økt studieavgifter og tatt opp lån for å investere i fasiliteter og boliger for å tiltrekke seg og huse studenter.

Det er gjort med en tro på vekst i antallet internasjonale studenter, som gjerne betaler høyere studieavgifter enn de hjemlige studentene, skriver de og peker på at det i dag er mer enn fem millioner internasjonale studenter rundt om i verden.

De viser også til Australia. Der anslår Universities Australia et tap for sine 39 medlemsuniversiteter på 4,6 milliarder australske dollar — over 30 milliarder norske kroner — i inneværende år. Vi snakker rundt 14 prosent av inntektene.

— Det setter 21.000 jobber i fare de neste seks månedene, og enda flere etter det, sier Catriona Jackson fra Universities Australia til avisa.

Spår langvarige konsekvenser

Det er liten tvil om at koronautbruddet vil få konsekvenser for studentmobiliteten. Den britiske professoren Simon Marginson serverte nylig en spådom om at det vil ta fem år før verden er tilbake på samme nivå som før utbruddet, målt i antallet som forflytter seg over landegrensene på grunn av utdanning.

Marginson er leder for Centre for Global Higher Education ved University of Oxford og redaktør for tidsskriftet Higher Education. Spådommen ble presentert under en konferanse i regi av Universitites UK og gjengitt i Khrono.

Les hele saken med Simon Marginson her.

«Nøkkelfaktoren vil være effekten et fall i verdens BNP på 5-15 prosent har på kapasiteten til å betale skolepenger, reiser og levekostnader for studenter. Den globale middelklassen vil krympe dramatisk på midlertidig basis, spesielt i fremvoksende land, med et tilsvarende fall i mobile studenter globalt. Det vil ta fem år eller mer å komme seg før vi er tilbake på 2019-nivå», mener han.

Covid-19 vil dessuten få konsekvenser ikke var for hvor mange som reiser, men også for hvor de reiser, ifølge Marginson.

Han mener engelsktalende tall som Storbritannia, USA og Australia vil komme seg fra pandemien saktere enn Japan, Kina og Sør-Korea, at «deler av øst-til-vest studentstrømmen» vil skifte til bevegelse innad i Øst-Asia og at «en del av denne endringen vil bli permanent».

Kutt ved flere universiteter

Flere britiske universiteter har allerede varslet kutt. Et av de siste i rekken er Imperial College i London, som med sine studier har spilt en nøkkelrolle i hvordan den britiske regjeringen har svart på krisen. Mens hun varslet ulike kutt slo president Alice Gast fast at hun også kuttet 20 prosent i egen lønn.

Overfor Financial Times sier Gast at regjeringen må slutte å stole på inntekter fra blant annet skolepenger fra internasjonale studenter for å dekke kostnadene ved viktig akademisk arbeid.

— Som samfunn må vi støtte forskningen. Det har denne krisen gjort veldig klart. Den vil få oss til å reflektere over hvordan vi støtter forskning og sikrer at vi ikke er avhengig av kryssubsidiering, sier hun til avisa.

Tidligere er det også blitt kjent at flere hundre universitetsansatte på usikre kontrakter er blitt sagt opp som ledd i universiteter som kutter kostnader.

Sto allerede på dagsorden

Mats Berdal sier det er stor usikkerhet for hvordan krisen vil slå ut på lang sikt og peker i likhet med Gast på hvor levedyktig inntektsstrukturen er som et spørsmål.

— Kan du basere deg i like stor grad på studenter som kommer i store antall, spør han.

Et fall i internasjonale studenter sto på dagsorden også før Covid-19 slo inn i sektoren. Universitetene fryktet allerede et slikt fall med Brexit. Berdal viser til at universitetssektoren i landet nærmest var unisont mot Brexit, og sier det blant annet handlet om frykt for de økonomiske konsekvensene.

— Dette er nok et av de områdene der regjeringen vil strekke seg langt for å sikre fordelene. Det var en enorm inntektskilde, forskningsmidlene som kom inn fra EU var alltid større enn det som gikk ut fra Storbritannia, fordi de er flinke til å søke, så det var vinn-vinn for sektoren, sier han og fortsetter:

— Nå er alt med Brexit lagt på is. De sier de skal fortsette forhandlingene, men fokus nå er å komme seg gjennom den første fasen. Men om du tar de to tingene sammen blir konsekvensene store på lang sikt.

Færre skal over på universitetene

Berdal peker dessuten på en annen faktor som kommer på toppen av fallet i internasjonale studenter, det han kaller en demografisk «dip» i 2020.

— Det er relativt færre som forlater videregående og skal over på universitetene dette året.

Han tror resultatet kan bli at universiteter senker både skolepenger og inntakskrav.

— Det er sånne ting man må vurdere, men det må være en grense, en kan ikke åpne alle sluser.

Berdal peker også på en mulig innvirkning på hvordan undervisningen innrettes. Som i andre land har undervisningen blitt flyttet over på verdensveven, til digital fjernundervisning.

— Det er mulig enkelte universiteter vil se på det som en mulig måte å legge om undervisningen på. Personlig synes jeg det vil være trist, klasseromsundervisning og forelesninger er viktig.

Selv om det akkurat nå er nødvendig spør han hva som vil skje på sikt.