Spår intens konkurranse om å rekruttere studenter etter koronakrisen

Koronautbruddet vil få store konsekvenser for studentmobiliteten i lang tid framover. Det slår den britiske professoren Simon Marginson fast.

Han spår at det vil ta fem år før verden er tilbake på samme nivå som før utbruddet, målt i antallet som forflytter seg over landegrensene på grunn av utdanning.

Covid-19 vil få konsekvenser ikke bare for hvor mange som reiser for å studere i andre land, det vil også få konsekvenser for hvor de reiser, mener han.

Marginson er leder for Centre for Global Higher Education ved University of Oxford og redaktør for tidsskriftet Higher Education. Spådommen om hvordan Covid-19 vil påvirke universitets- og høgskolesektoren ble presentert under en konferanse i regi av den britiske universitetsorganisasjonen UK Universitites forrige uke, selvsagt online.

Analysen utdypes i en artikkel Khrono får tilsendt fra Marginson. En kortere versjon ble også publisert av Times Higher Education i forbindelse med konferansen, som også er omtalt av avisa.

Dette skjer i Norge

Det er liten tvil om at koronakrisen får umiddelbare konsekvenser for utveksling av studenter. Det gjelder også for utveksling av studenter til og fra Norge. Som Khrono har skrevet er det høyst usikkert hvordan utvekslingen blir kommende høst.

Handelshøyskolen BI sier til Khrono at de vurderer full avlysning til høsten, som ett av flere alternativer.

— At utvekslingen vil kunne gå som ‘normalt’ anser BI som mindre sannsynlig, sa prorektor Bendik Samuelsen til Khrono tidligere denne uka.

Andre peker på muligheten for at en kan ha utveksling til og fra enkelte land og regioner, men ikke andre.

Middelklassen krymper

Den internasjonale utdanningssektoren og studentmobiliteten vil rammes hardt, slår Oxford-professor Marginson fast. Han mener dessuten konsekvensene vil bli langvarige.

Hvordan?

Marginson peker på flere ting som vil påvirke internasjonal utdanning og studenmobilitet. En ting er den midlertidige overgangen til digital undervisning. Men selv om krisen vil få fortgang i utviklingen av digital undervisning, slår Marginson fast at «etterspørselen etter fysisk undervisning vil ikke avta i framtida», fordi det organiske klasserommet har fordeler som ikke kan erstattes.

Les også:

Vurderer full avlysning av utvekslingen til høsten

Nøkkelspørsmålet blir, ifølge professoren, hvor stor denne etterspørselen er når universiteter og samfunn skal tilbake til normalen, og begrensninger på bevegelse og samlinger løftes.

«Nøkkelfaktoren vil være effekten et fall i verdens BNP på 5-15 prosent har på kapasiteten til å betale skolepenger, reiser og levekostnader for studenter. Den globale middelklassen vil krympe dramatisk på midlertidig basis, spesielt i fremvoksende land, med et tilsvarende fall i mobile studenter globalt. Det vil ta fem år eller mer å komme seg før vi er tilbake på 2019-nivå», skriver han.

Men dette vil vel påvirke høyere utdanning ikke bare med et fall i antallet som reiser?

— Antallet innenlandsstudenter vil falle på grunn av redusert kapasitet til å sikre levekostnader for heltidsstudenter under studietiden, men øke på grunn av en nedgang i antallet jobber for unge. Jeg vet ikke hva nettoeffekten blir, skriver han til Khrono.

Endrer bevegelsene

Marginson spår også at kartet vil tegnes med tanke på hvor folk forflytter seg. «Den normale jernloven» der den sterkeste har overtaket i konkurransen, «vil bli endret av nasjonale politiske faktorer», skriver han.

Engelsktalende land vil beholde sin «stellar power of attraction» innen global høyere utdanning i uoverskuelig fremtid, spår professoren. «Men Øst-Asias stjerne stiger», skriver han.

I Norge peker som sagt flere aktører på muligheten for at utvekslingen til høsten retter seg inn mot enkelte regioner. Hvilke er usikkert, det avhenger blant annet av hvordan situasjonen med tanke på koronautbruddet utvikler seg i ulike land.

— Gitt at land verden over er i forskjellige smittestadia og tiltakene forandrer seg fra dag til dag og land til land, er det umulig for BI å komme med bastante utsagn om utveksling til visse regioner, sa prorektor Samuelsen til Khrono mandag.

Eller som Diku-direktør Harald Nybølet sa det:

— Vi må se hvordan situasjonen utvikler seg i ulike land og regioner og vurdere i lys av det.

Engelsktalende land som Storbritannia, USA og Australia vil komme seg fra pandemien saktere enn Japan, Kina og Sør-Korea, mener Marginson. Det gjør at «deler av øst-til-vest studentstrømmen» vil skifte til bevegelse innad i Øst-Asia, «en del av denne endringen vil bli permanent», skriver han, og legger til at «de negative medisinske og økonomiske effektene av pandemien vil bli størst i Sør-Asia og Afrika», noe som også vil prege bevegelsen av studenter.

Spår mer intens konkurranse

Professoren mener vi på den andre siden av koronakrisen vil se et «kjøpers marked, der innkommende studenter er mangelvare og konkurransen om å rekruttere dem er mer intens».

En siste ting han peker på, som vil prege studentmobiliteten, er helsesikkerhet. Det «vil bli viktigere når familier og studenter tar beslutninger om internasjonal studentmobilitet», skriver han.

Hva angår Europa vil det variere fra land til land når utvekslingen gjennom Erasmus-programmet er tilbake i normal gjenge, avhengig av hvordan pandemien utvikler seg i de ulike landene, skriver han. Så hva med hans eget land, Storbritannia? Landet er en universitetsstormakt som trekker til seg studenter fra hele Europa, også Norge.

Mer enn 200.000 studenter fra ulike europeiske land studerer i London og andre britiske byer, det gjelder nesten 30 prosent av alle mobile studenter i EU. Marginson peker på at mye uansett vil avhenge av nivået på skolepenger etter brexit, og slår fast at antallet utenlandske studenter som kommer til landet uansett scenario vil gå ned i 2021.

«Det illustrerer hvor mye som vil bestemmes av den spesifikke politikken hvert land innfører for å fremme studentmobilitet», skriver han.