Debatt ● jon olav vik og kathrine frey frøslie

Universitets-Norge trenger mulighet til å dele pedagogisk nyskapning

For 25 år siden måtte du bytte telefonnummer hvis du ville bytte mobilselskap, ikke ulikt ordningen som gjelder for lærestoffet universitetsansatte utvikler i dag.

Unit burde ha teknisk ekspertise og politisk innsikt nok til å kreve og verifisere at alle typer lærestoff overlever transport både inn og ut av systemet, mener Vik og Frøslie i sin bekymring over veien går med datasystemet Canvas
Jon Olav Vik
Førsteamanuensis Jon Olav Vik
Kathrine Frey Frøslie
Førsteamanuensis Kathrine Frey Frøslie
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

DIGITALE LÆRINGSVERKTØY| Datasystemene som universitetene underviser gjennom, inneholder enorme verdier i form av lærestoff tilpasset våre studenter og læringsmål, laget av norske undervisere. Råderetten over dette stoffet må ligge hos universitetene, ikke hos leverandøren av læringsstøttesystemet. Slik er det dessverre ikke.

Vendor lock-in heter det på engelsk når du sitter fast i et kundeforhold. For eksempel måtte du i gamle dager bytte telefonnummer hvis du skulle bytte mobilselskap. Å informere alle kontakter om nytt nummer var såpass brysomt at de færreste orket, inntil myndighetene forskriftsfestet retten til nummerportabilitet. Vendor lock-in har ikke noe etablert navn på norsk, men forbrukerombudet brukte ordet produktlåsing om musikk som bare kan avspilles på utstyr fra én leverandør.

En slik innelåsing opplever vi som lager lærestoff ved norske universiteter. Vi utvikler nyskapende pedagogikk med individtilpassede oppgaver, automatisert mengdetrening og jukseresistent, rettferdig hjemmeeksamen for et tusentall studenter. Vi utveksler ideer og erfaringer med kolleger ved andre universiteter. Og vi har lyst til å dele det vi har laget, så andre kan ta det i bruk og videreutvikle god undervisning. Det nåværende datasystemet vårt er et hinder for dette.

Med få unntak bruker norske universiteter læringsstøttesystemet Canvas. Det oppleves omtrent som et bloggesystem à la Wordpress, som mange kjenner. Canvas leveres av selskapet Instructure, som vant en anbudsrunde i 2016. Systemet har mange gode sider. En utforskning av alle mulighetene som systemet åpner for, koster imidlertid en betydelig arbeidsinnsats. Store omlegginger er også arbeidskrevende. For at vi underviserne skal kunne utnytte vår egen tid og lærestedets ressurser, må vi kunne belage oss på langsiktig planlegging. Både egen kursutvikling, utviklerens omlegginger av et eksisterende system, og et eventuelt skifte til ny leverandør vil være ressurskrevende langt ut over normal drift.

Instructures innføring av nytt system for å lage og administrere oppgaver i Canvas er et eksempel på dette. Det fungerende systemet, Classic Quizzes, har et fungerende programmeringsgrensesnitt. Dermed kan vi både importere og eksportere oppgaver og resultater til og fra Canvas, vi kan automatisere jobben med å lage varierte øvingsoppgaver basert på én god idé, og dele idéer med hverandre på tvers av undervisningssteder og læringssystemer.

Men deres nye oppgavesystem kalt New Quizzes er fullstendig lukket. Det har verken import-/eksportfunksjon overfor andre læringssystemer, eller programmeringsgrensesnitt så vi kan automatisere repetitive operasjoner. Omlegging til det nye systemet vil kreve at vi manuelt legger inn eksisterende innhold på nytt; en kolossal arbeidsinnsats som ville vært bedre brukt på andre ting.

Når vi senere produserer nytt innhold her, har vi ingen brukbar måte å dele det med andre undervisere eller publisere eksempler til pedagogiske tidsskrifter. Vi får også den samme håpløse flyttejobben ved neste skifte av læringssystem. Vårt inntrykk er at de færreste studieavdelinger eller undervisere ved universitetene er klar over denne innelåsingen, eller potensialet som ligger i programmerbarhet.

For å gjøre vondt verre, har Instructure nå varslet at de avvikler gamle "Classic Quizzes" fra neste år av. Hvis ikke Universitets-Norge protesterer høylytt nå, mister vi muligheten til å videreutvikle vår nyskapende individualiserte eksamensløsning, masseproduksjon av mengdetrening for studentene, og andre pedagogiske nyvinninger som er planlagt i kjølvannet av dette. Det blir også nærmest umulig å dele stoffet med medpedagoger som ikke bruker Canvas.

Det er nå avgjørende at studieledere og dekaner (fakultetsledere) målbærer utdannings-Norges behov og interesser overfor Unit.

Frøslie og Vik

For vår egen del blir konsekvensen at vi ikke våger å fullt utnytte potensialet i Canvas. Vi legger heller mest mulig lærestoff utenfor Canvas' kontroll, bare med pekere dit fra det offisielle læringssystemet. Vi må kjøre safe heller enn å skape nytt, fordi studieadministrasjonen vår og leverandøren av Canvas ikke kan gi oss framtidsgarantier om portabilitet av lærestoff.

Slik behøver det ikke være. Vi ønsker oss en virkelighet der lærestoff og oppgaver kan flyttes mellom systemer (Canvas, Blackboard, Moodle, …) via felles filformater og åpne standarder som muliggjør interoperabilitet: muligheten til å plukke og mikse lærestoff laget i ulike systemer og på ulike læresteder. Standardene finnes (LTI, QTI), men etterleves dessverre ikke fullstendig av leverandørene. Dét skjer ikke før kundene krever, og selv verifiserer, at import, eksport og programmering av lærestoff fungerer som avertert. Leverandørene bør konkurrere om å tilby de beste verktøyene for å lage, vedlikeholde og formidle innhold, istedenfor å tviholde på kundene med tvang.

Å drive fram denne utviklingen er ikke en jobb for hver underviser alene. Hvert universitet har en studieavdeling og en IT-avdeling som yter support i læringssystemene. Disse har imidlertid lite direkte kontakt med leverandøren; dét er det Unit som har, Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning. Det er nå avgjørende at studieledere og dekaner (fakultetsledere) målbærer utdannings-Norges behov og interesser overfor Unit. Det handler om råderetten over lærestoff-verdier skapt av det norske fellesskapet.

Unit har makt å sette bak et krav om åpenhet og interoperabilitet. De burde ha teknisk ekspertise og politisk innsikt nok til å kreve og verifisere at alle typer lærestoff overlever transport både inn og ut av systemet. Hvordan skal vi ellers sikre arvesølvet av lærestoff til neste anbudsrunde?

læringsplattform meninger kathrine frey frøslie jon olav utvik instructure digitalisering debatt canvas
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS