En må ha alternative systemer eller så må man forhandle ned prisøkningene til Canvas, mener innleggsforfatter Helge Høivik. Foto: Illustrasjon/Canvas-logo
En må ha alternative systemer eller så må man forhandle ned prisøkningene til Canvas, mener innleggsforfatter Helge Høivik. Foto: Illustrasjon/Canvas-logo

Canvas er et strategisk feiltak og dette kan vi gjøre med det

Digital læringsplattform. Canvas låser kundene sine inne i sin løsning og gjør samtidig kostnaden på å bytte plattform så høy at institusjonene heller fortsetter å punge ut. Vi må ha alternativer, skriver dosent Helge Høivik.

Publisert Oppdatert

Det offentlig ansatte akademikere lager av fagtekst bør være åpent og lett tilgjengelig for befolkningen. Det gjelder forskningsartikler og lærestoff. Men det er mange hindringer på veien. Vi har Elseviers superprofitt på forskningsartikler friskt i minnet.

La meg skru klokka noen år tilbake.

Instructure har her en late-som-tilnærming til åpen publisering og åpen kildekode. Dette er ikke tilfeldig. Hensikten er å låse kundene inne i sin løsning og samtidig imøtegå kritikk av akkurat dette. Denne strategien har vært åpent kommunisert til investorene i alle år.

Helge Høivik

På et møte i digitaliseringsprosjektet MOOCAHUSET i mai 2015 diskuterte vi valg av LMS (Learning Management System) og CMS (Content Management System). Det skulle erstatte datidas Fronter. Daværende IT-direktør ved OsloMet mente vi burde gå inn for edX som var lansert av Harvard University og Massachusetts Institute of Technology (MIT) noen år tidligere. Selv sa jeg det omtrent slik:

Vi bør ha ett eller to nye systemer som erstatning for Fronter. Ett av dem må være Open edX som er den gratis og åpne kildekode-varianten av edX fra Harvard og MIT.

Jeg mener det samme nå.

Canvas fra Instructure ble det andre systemet. Det er OK på kort sikt. Det bidrar til å «friske opp» Fronter-aktiviteten som hadde sovnet hen i det tidligere eCampus-prosjektet.

Men strategisk sett er dette ikke så lurt. Canvas gir inntrykk av å være åpent, men er ikke det i praksis. For å dele må man legge innhold i bedriftens eget lagringssystem, som heller ikke er åpent.

Derfor ble ikke det valgt som felles nasjonalt lagringssystem (LOR) nå nylig. Man kan ikke tvinge alle UH-institusjonene i Norge til å velge kun en enkelt kommersiell leverandør som ekskluderer dem som ikke betaler lisens.

Det viktigste spørsmålet gjelder forretningsmodellen. Dette har vært et ankepunkt hele veien. Nå får vi syn for sagn.

Programvaren edX er utviklet og vedlikeholdt av et konsortium av ledende universiteter. Den gis ut gratis som Open edX. Målsettingen med begge er å tilby førsteklasses høyere utdanning til 1 milliard studenter — dvs. alle i hele verden. Direktøren for Open edX, Anant Agarwal, er fattiggutt fra landsbygda i India som fikk støtte til å studere av en lokal riking. Han vet hva han snakker om.

Senere er nok ambisjonsnivået jekket noe ned. Men samlet sett har plattformen over 60 millioner brukere med så godt som alle de tunge universitetene som Sorbonne, Tsinghua og Karolinska Institutet i ryggen.

Det finnes en livlig og voksende internasjonal utviklergruppe som møtes til Open edX Conference hvert år. Alle kan lage tilleggsmoduler i Pyhton/Javascript for xBlock-arkitekturen.

Norske institusjoner sender folk dit hvert år. De har tatt initiativ til en interessegruppe med engasjement fra UNIT, Universitetet i Oslo, NTNU, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Agder, OsloMet, Høgskulen på Vestlandet og andre. Formålet er todelt:

  1. Å publisere gode, åpne og nasjonalt rettede læreverk på Open edX-plattformen.
  2. Å utvikle distribuerte modeller, kunnskap og ferdigheter om hvordan det kan gjøres.

Dette kan brukes som bakgrunn for å studere Instructures forretningsmodell.

Store deler av kildekoden for Canvas er åpen, men viktige kjernefunksjoner holdes skjult med suspekt begrunnelse. Der Open edX kommer med en oppdatering år om annet med samme åpne tilgang og spesifikasjon av alle API-er (Application Program Interface), ruller Instructure ut hyppige oppdateringer — noen ganger hver uke:

Når kjernefunksjoner i Canvas er lukket er det teknisk og legalt umulig å kjøre fullverdige versjoner som Open Source. Og når kodebasen endres hyppig er det praktisk og økonomisk umulig å kjøre fullverdige versjoner som Open Source.

Instructure har her en late-som-tilnærming til åpen publisering og åpen kildekode. Dette er ikke tilfeldig. Hensikten er å låse kundene inne i sin løsning og samtidig imøtegå kritikk av akkurat dette. Denne strategien har vært åpent kommunisert til investorene i alle år.

Canvas ble utviklet av et miljø av entusiastiske utdanningsfolk og datanerder. Arkitekturen var godt tenkt og realisert 2008-10 for dette formålet. Siden da har fokus vært å vinne markedsandeler på bekostning av fortjeneste. Kunsten var å trekke til seg investeringskapital som ikke søker kortsiktig gevinst under løfte om rik belønning lenger ned i gata. Det er samme forretningsmodellen som viste seg så vellykket for Jeff Bezos og Amazon. Instructure har derfor gått med underskudd i alle år.

Selskapet forventes nå å gå i balanse. Det skjer i parallell med store forandringer i eierstrukturen. De er drevet fram av aksjeeiere som ikke ville vente lenger, men nå vil cashe inn.

De siste årene er opprinnelig ledelsen av utdanningsfolk og IT-grundere skiftet ut med bedriftsøkonomer. Fokus flyttes fra bruksverdi til bytteverdi. Det har kulminert på tampen av 2019 med at Instructure nå tas av børsen og selges til finansieringsgruppa Thoma Bravo for US$ 2 Mia (20 milliarder norske kroner).

Dette selskapet krever gjennomgående 30% profittrate på sin forvaltningskapital på US$ 30 Mia. Der Instructure nå går i balanse på US$ 200 millioner pr år som i hovedsak går til å lønne de 1.300 ansatte, må det altså tjenes inn 6-7 milliarder kroner pr år på toppen av dagens lisenskostnader.

Her ligger forklaringen på de snedige innlåsnings-mekanismene. Den er nødvendig så prisen for å bytte — switching cost — blir så høy at institusjonene heller punger ut. Lærere som har brukt timer på å lære seg å legge inn stoff i sine lukkede fagmoduler, blir mer enn irritert hvis de må gjøre det på nytt. Mye må avlæres og læres på nytt.

Veien ut av dette er enkel: Ha alternativer!

Da er man ute av lomma på Thoma Bravo. Det kan bety at man kan bytte system, eller det som kanskje er mer realistisk på kort sikt: Å forhandle ned prisøkningene ut fra styrken det ligger i å kunne gjøre det.

På sikt bør institusjonene notere seg Microsoft Office 365 med Teams, OneNote for Classes, Sharepoint og Azure-tjenestene som de alle hviler på, Microsoft har investert 10 milliarder kroner i Azure AI fra firmaet Open AI. Selskapet tjener pengene sine på samhandlingsløsninger, ikke innlåsing av faglitterære tekster. Det er forøvrig også en diskret hovedsponsor for Open edX og har lagt et stort antall av egne opplæringskurs på denne plattformen.

Men det er en annen historie.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!