Statsminister Erna Solberg var tilstede da skandinavias første skole for helseinnovasjon åpnet.
Statsminister Erna Solberg var tilstede da skandinavias første skole for helseinnovasjon åpnet.

Helseinnovatørskolen

Skandinavisk universitetssamarbeid skal øke kunnskapen om innovasjon og entreprenørskap blant helseforskere. Universitetet i Oslo, NTNU og Karolinska Institutet er blant samarbeidspartnerne.

Publisert   Sist oppdatert

Statsminister Erna Solberg var tilstede da Universitetet i Oslo (UiO) åpnet Skandinavias første skole for helseinnovasjon nylig. 

Helseinnovatørskolen er et initiativ fra Universitetet i Oslo (UiO), NTNU i Trondheim og Karolinska Institutet (KI) i Stockholm, utviklet i samarbeid med Nansen Neuroscience Network (NNN), skriver UiO på sine nettsider

— Viktig tiltak

Ifølge helseskolens nettsider er målet å «gi helse- og livsvitenskapsforskere verktøy og innsikt i hvordan innovasjon kan komme pasienter, helsevesenet og samfunnet vårt til gode». 

— Dette blir spennende, sa statsminister Erna Solberg da hun var på UiO, til forskning.no.

Det har nok vært stor skepsis i akademia mot kommers-ialisering, særlig blant de eldre forskerne.

Johanne Egge Rinholm
stipendiat ved UiO

Med den nye skolen for helseinnovasjon vil våre studenter og forskere få hjelp til å sette gode ideer ut i livet til det beste for pasienter, for verdiskapning og flere arbeids-plasser.

Hilde Nebb
Prodekan for forskning, Universitetet i Oslo

Til UiOs sider utdyper Solberg mer.

— Jeg synes tiltak som dette absolutt er viktig, ellers risikerer vi å miste mye innovasjon. Vi gjør små og store innovasjoner som har potensialet til å bli større, men tenker kanskje ikke på at akkurat din idé kan bli det, sier statsminister Erna Solberg om Helseinnovatørskolen.

Prosjektet har fått støtte fra Innovasjon Norge.  

40 plasser er tilgjengelige for de som ønsker å bli med på prosjektet, og første samling blir i februar. Kursene ved innovatørskolen er for doktorgradstipendiater og postdoktorer fra de medisinske fakultetene ved Universitetet i Oslo, NTNU i Trondheim, Karolinska Institutet, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Bergen.

— Noen i bedrifter også 

Et av formålene med prosjektet er å endre forskernes holdning til teknologiutvikling og bedriftsutvikling. 

(Foto fra venstre:Jan Frich / UiO, Samer Yammine / KI, Hilde Nebb / UiO, statsminister Erna Solberg, Jan Terje Andersen / OUS og Bjarte Reve UiO / NNN. Foto : Kristin Ellefsen / UiO)

— Det har nok vært stor skepsis i akademia mot kommersialisering, særlig blant de eldre forskerne, sier Johanne Egge Rinholm, stipendiat ved UiO, til forskning.no.

Alle kan ikke bli professor

— Men vi kan jo ikke bli professorer alle sammen, så noen må bruke kunnskapen de har i bedrifter, sier Louise Fremgaard Risnes, stipendiat ved UiO, til forskernettstedet, som også vurderer å starte på prosjektet. 

Hilde Nebb, prodekan for forskning ved Universitetet i Oslo, sier at prosjektet handler om at ideer skal gro og bli til virkelighet. 

— Det ligger et stort, urealisert potensial for innovasjon og entreprenørskap ved fakultetet både hos studenter, forskere og andre ansatte. Med den nye helseinnovasjonsskolen vil våre studenter og forskere få hjelp til å sette gode ideer ut i livet til det beste for pasienter, for verdiskapning og flere arbeidsplasser, sier Nebb til Khrono.

— Nytenkning kan gro og utvikles

Nebb forteller at Helseinnovatørskolen vil bidra til at nye ideer kan gro og utvikles blant helseforskere, og styrke innovativ tenkning og kultur til det beste for pasienter, for verdiskapning og flere arbeidsplasser.

— Skolen skal gi unge helseforskere innsikt i hvordan nytenkning kan gro og utvikles til det beste for pasienter, helsevesenet og samfunnet for øvrig. Programmet vil gi deltakerne innsikt i hvordan en ny idé eller en teknologi kan resultere i en forretningsidé som kan utvikles til et produkt eller en tjeneste med verdi for brukeren, sier Hilde Nebb, prodekan for forskning ved Universitetet i Oslo. 

Helseinnovatørskolen er praktisk rettet, og målet er blant annet å fremme utvikling av bedre diagnostikk og behandling, men også smartere måter å jobbe på, også kalt tjenesteinnovasjon.

Innovasjonsskepsis

Den profilerte UiO-professoren, Dag O. Hessen, er en av dem som er skeptisk til innovasjonskrav generelt, uten at han har uttalt seg om dette spesielt. I en debatt tidligere i år om framtiden for høyere utdanning ble han bedt om å si hva han mener truer høyere utdanning og forskning i framtiden. 

— Jeg velger meg innovasjon som en trussel, sa Hessen, og viste til at akademia har fått en fjerde «embetsplikt» man skal være opptatt av, i tillegg til de tre klassiske: forskning, undervisning og formidling. . 

— Det stilles krav om allianser med kommersielle partnere i forskningen. Foreløpig er ikke krav om innovasjon noen krise, men vi bør absolutt være oppmerksomme på det på sikt, sa Dag O. Hessen den gangen.