Universitetet bør selv kunne velge styringsmodell
Meninger. For oss er det avgjørende at universitetsdemokratiet sikres og vedlikeholdes. Det er derfor viktig at ledere velges av ansatte og studenter, skriver innleggsforfatterne.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Aune-utvalget har levert en imponerende rapport om hvordan lovverket knyttet til utvikling og drift av universiteter og høyskoler bør endres og utformes. Rapporten inneholder mange interessante forslag som kan og bør debatteres. Vi vil konsentrere oss om ett av forslagene, nemlig spørsmålet om styringsmodellen på toppen av universitetet. Dette forslaget har allerede vakt reaksjoner og skapt debatt.
Universitetets ledere bør velges av de ansatte og studentene. Det er først og fremst gledelig at et samlet utvalg mener at universiteter kan, dersom vi ønsker det, utpeke sine ledere gjennom valg. Det er det eneste riktige, i det minste for det universitetet vi tilhører. Universitet bygger på fri og uavhengig kunnskapsutvikling, noe som medfører at det reelt og symbolsk, er viktig at de som utfører dette samfunnsoppdraget utpeker sine ledere. Valg er, slik vi vurderer det, den beste måten å sikre dette på.
Videre opplever vi at det er relativt bred enighet om at valgte ledere er det beste, særlig ved forskningsintensive universiteter, der det dreier seg om ledelse av svært komplekse faglige diskusjoner og prosesser som skal føres frem til kollegiale beslutninger. Vi vil understreke at dette er et prinsipielt standpunkt og ikke en påstand om at tilsatte ledere ikke gjør eller ikke kan gjøre en like god jobb som valgte ledere.
Enhver styringsmodell vil ha sine styrker og svakheter, og avhengig av hvilke hensyn som vektlegges vil de varianter som Aune-utvalget foreslår, kunne vurderes å fungere godt.
Morten Dæhlen og Aud V. Tønnesen
Universitetet bør selv kunne velge styringsmodell Det som har vakt berettiget oppsikt den siste tiden er at flertallet i Aune-utvalget ønsker å fjerne dagens styringsmodell der valgt rektor også er styreleder. I universitetssystemet beskrives denne ordningen som et system med to-delt ledelse der universitetsdirektøren, ikke rektor, er den som legger saker frem for styret. Denne ordningen har fungert godt i mange år, f.eks. ved Universitetet i Oslo.
Flertallet i Aune-utvalget vil, etter vårt skjønn litt overraskende, helt fjerne denne muligheten og foreslår i stedet en modell der styreleder kommer utenfra og oppnevnes av eier, i vårt tilfelle Kunnskapsdepartementet. Med det som basis, skal institusjonen så kunne velge mellom to modeller, der rektor enten tilsettes av styret eller velges av de ansatte og studenter. Flere norske universiteter har en styringsmodell med ekstern styreleder og tilsatt rektor. Varianten med ekstern styreleder og valgt rektor fins imidlertid ikke i Norge i dag.
Enhver styringsmodell vil ha sine styrker og svakheter, og avhengig av hvilke hensyn som vektlegges vil de varianter som Aune-utvalget foreslår, kunne vurderes å fungere godt. For oss er det avgjørende at universitetsdemokratiet sikres og vedlikeholdes. Det er derfor viktig at ledere velges av ansatte og studenter. Spørsmålet er hvilke av styringsmodellene med valgt rektor, den flertallet i Aune-utvalget foreslår eller dagens modell med rektor som styreleder, som sikrer og vedlikeholder universitetsdemokratiet best. Det bør universitetene få lov til å avgjøre selv.
Nytt lovverk med flere enn to alternativer Vi oppfatter at det er bred politisk enighet om at universitetene skal være sterkt autonome i utviklingen av sin virksomhet. Et godt politisk grep vil derfor være å gi universitetene mulighetene til å velge blant flere styringsmodeller på toppen. Vårt forslag er derfor å utforme det nye lovverket slik at alle aktuelle varianter kan benyttes, dvs. de to variantene fra flertallet i Aune-utvalget og den eksisterende med valgt rektor som styreleder.
