Ny lov om universiteter og høgskoler. Utvalgsleder Helga Aune
Ny lov om universiteter og høgskoler. Utvalgsleder Helga Aune

Forslag til ny karakterskala forvirrer studenter

Ny karakterskala. Aune-utvalget foreslår en ny karakterskala som skal gi foreleserne mer tid til å følge opp studentene, og minke eksamenspresset på studentene. Men studentene trekker på skuldrene.

Publisert Oppdatert

Universitets- og høyskolelovutvalget, ledet av Helga Aune, kom 13 . februar med en utgreiing,hvor det blant annet ble foreslått en ny tredelt karakterskala. Den nye karakterskalaen skiller mellom ikke bestått - bestått - utmerket.

Christian Jørgensen er professor i biovitenskap ved Universitetet i Bergen, og kom med innspill til Aune-utvalget om den nye karakterskalaen utmerket-bestått-ikke bestått. Han er veldig fornøyd med at hans forslag kom med i forslaget til ny lov.

Fakta

Nye forslag til UH-lov ble presentert 13. februar

Leder av Universitets- og høgskolelovutvalget, Helga Aune, overleverer utredningen i form av en NOU (Norges offentlige utredninger) til forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim torsdag 13. februar.

Utvalget har hatt i oppgave å gå gjennom og vurdere regelverket for universiteter, høgskoler og studentvelferd, blant annet samskipnadsregelverket.

Blant temaene utvalget har sett på er ledelsesmodeller ved universiteter og høgskoler, opptak til høyere utdanning, kjønnspoeng, klagesensur og midlertidige stillinger.

Les også: Hele utredningen

—Jeg tror de tre karakterskalaene oppfyller forskjellige roller.

Viktig med formativ vurdering

Jørgensen mener det er viktig at studentene får tilbakemeldinger på arbeidet sitt, og er opptatt av formativ vurdering, som er en vurderingsform som har læring som mål, heller en gradering og rangering.

—Det kan være utrolig mye jobb å skulle sette en bokstavkarakter fordi man må være så utrolig nøye når man skal skille mellom for eksempel b/c/d. Hvis en student har gjort det bra på en del av vurderingen, og mindre bra på noe annet, så må man argumentere hvorfor det samlet sett blir den karakteren det blir.

Med den nye karakterskalaen håper han at man kan frigjøre tid som i dag blir brukt på vurdering. Han tror også det vil minke stressnivået til studentene, og viser til forskning på vurderingsformen bestått/ikke bestått.

— Det er mye forskning som viser at når man ikke har karakter, eller da bestått/ikke bestått, så blir studentene mindre stresset, de får mer fokus på faget og de er ikke like opptatt av å knekke eksamenskoden. De bryr seg mer om hva de skal lære i dette emnet, og de samarbeider og deler mer, også er det mindre psykiske problemer. Det er altså mange fordeler med det.

Frykt for mindre motiverte studenter

Samtidig skjønner han også hvorfor mange undervisere kvier seg med å bruke den todelte karakterskalaen bestått/ikke bestått

—Argumentet jeg hører hele tiden er at da er det ingen motivasjon til å stå på.

Det vil være lettere å få til formativ vurdering

Christian Jørgensen

I innspillet til Aune-utvalget utdyper han dette argumentet: «Etter samtaler med mange undervisere hører jeg at de bekymrer seg for at studentene da vil krysse gjerdet der det er lavest og legge nær minimal innsats i faget.»

— Det jeg tror er at den nye karakterskalaen kan gi motivasjon til å stå på, samtidig som det vil være lettere å få til formativ vurdering, fordi da vil det ikke være så mange grenser du må finregne deg på.

Får støtte fra Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo

Jørgensens forslag til utvalget likner Studentparlamentet ved UiO sitt forslag. I sitt innspill til Aune-utvalget foreslo Studentparlamentet følgende; «Som i Sverige ønsker vi en ekstra bedømmelseskategori i tillegg til de eksisterende alternativene, godkjent/ikke godkjent og A-F, ved eksamen, prøve, bedømmelse: Mycket väl godkänt, Väl godkänt, Godkänt og Icke godkänt.»

Johannes Saastad, studie- og læringsmiljøansvarlig i studentparlamentet er positiv til forslaget til Jørgensen.

— Vi skulle gjerne sett fire alternativer i stedet for tre, men vi er positive til utviklingen, sier Saastad til Khrono.

Et dårlig alternativ

Gard Aasmund Skulstad Johanson studerer medisin ved Universitetet i Bergen, og sitter som studentrepresentant i universitetsstyret. Han ble overrasket over forslaget som ble lagt frem av Aune-utvalget, og reagerer først og fremst som student.

—Jeg tror ikke noen i studentbevegelsen hadde sett for seg at dette skulle bli foreslått nå, forteller Johanson.

Gard Aasmund Skulstad Johanson
Gard Aasmund Skulstad Johanson

Han tror heller ikke på argumentasjonen utvalget bruker.

—Da jeg leste i rapporten så jeg at det ble argumentert at en bestått/ikke bestått-skala kan gjøre at studentene krysser gjerdet der det er lavest, og da ikke legge ned den nødvendige innsatsen i faget. Det er en argumentasjon jeg ikke synes holder vann, for da kan man heller bruke dagens A til F- skala.

Johanson understreker at han selvfølgelig ser svakheter ved de to andre skalaene, men at det er et dårlig kompromiss å innføre en skala i midten. Han skulle heller ønske at utvalget hadde foreslått å utrede alternativer til dagens to karakterskalaer.

—Her opplever jeg at de hiver seg på forslaget til en professor, som sikkert er gjennomtenkt, men uten å se på alternativene.

Gard Aasmund Skulstad Johanson

—Her opplever jeg at de hiver seg på forslaget til en professor, som sikkert er gjennomtenkt, men uten å se på alternativene. Det er mange steder i Aune-utvalgets forslag hvor det står at de skal utrede ting, så jeg skjønner ikke hvorfor det ikke er gjort her.

Vil ikke motvirke karakterpress

I utvalgets utgreiing står det om A-F-skalaen: «Utdanningsinstitusjonene har også i det siste tatt til orde for å gå bort fra A–F- karakterskalaen i et forsøk på å senke karakterpresset ved enkelte studier. I dag er det ikke mulig å benytte andre karakterskalaer enn A–F eller bestått/ikke-bestått.». Johanson har imidlertid ikke tro på at den tredje skalaen ikke bestått/bestått/utmerket vil senke studentenes karakterpress.

—Utvalget argumenterer med at man skal motvirke karakterpress. Det tror jeg ikke denne skalaen kommer til å gjøre nettopp fordi kampen for å få «A» erstattes med kampen om å få «utmerket». I realiteten foreslår man noe som ingen ønsker og som ikke nødvendigvis løser de problemene utvalget ser for seg at de skal løse.

Liker å vite hvor de står

Studenter Khrono har snakket med, forteller i stor grad at de ikke tror man trenger en tredje karakterskala.

—Jeg ser vel egentlig ikke behovet for en slik karakterskala. Vi har jo bestått/ikke bestått og bokstavkarakterer, så jeg ser egentlig ikke behovet for å tilføre en tredje, forteller Vitushan Athisayamohan, som studerer førsteåret medisin ved Universitetet i Bergen.

Thomas Kristiansen, som studerer førsteåret barnehagelærer ved Høgskolen på Vestlandet, foretrekker bokstavkarakterene.

—Da vet jeg i mye større grad hvor jeg ligger hen. Med ikke bestått/bestått/utmerket så vet jeg ingenting om hvor på skalaen jeg ligger. Hvis jeg får bestått, så vet jeg jo ikke om jeg i det hele tatt var i nærheten av å få utmerket. Jeg tror jeg foretrekker karaktersystemet slik det er i dag.