koronaøkonomi
Universiteter vil kutte i lønnsbudsjettene for 2020
UiB ber om fullmakt til å kutte årets lønnsvekstramme fra 3 til 2 prosent. UiS har allerede kuttet rammen til 1,7 prosent. — Merkelig prioritering når de ber ansatte stå på ekstra, sier lederen i Forskerforbundet.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Når kommuneoppgjøret endte med en ramme på 1,7 prosent tenker flere universiteter nytt om budsjettene sine allerede ved tertialrapporteringen, før det statlige lønnsoppgjøret er i havn. Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm ved UiB har allerede i rapport for 2.tertial bedt om fullmakt til å redusere lønnsvekstanslaget for å styrke budsjettet.
De totale lønnskostnadene ved statlige universitet og høgskoler utgjorde i fjor 30,6 milliarder kroner, ifølge Kunnskapsdepartementet. Hos flere institusjoner var årets lønnsvekst budsjettert inn med rundt 3 prosent. Om det kuttes med ett prosentpoeng i budsjettene vil det fjerne om lag 300 millioner av den først antatte lønnsveksten i sektoren.
Vil kutte 25 mill
«Når denne rapporten skrives er vi kjent med at lønnsoppgjøret i kommunal sektor er landet med en lønnsvekst lik 1,7 %. Det er grunn til å forvente at rammen for oppgjøret i statssektoren ikke vil avvike vesentlig fra dette,» heter det i rapporten fra UiB-ledelsen til styret som skal ha møte torsdag denne uken.
Bernstrøm forklarer at det i enhetenes budsjetter ligger inne en lønns- og priskompensasjon på tre prosent i 2020.
«Universitetsdirektøren foreslår at kostnader som nevnt over samt særskilte inntektsbortfall dekkes inn gjennom å redusere lønns- og priskompensasjonen i Budsjett 2020 til 2,0 %. Dette vil gi inndekning av nevnte kostnader samtidig som enheten har noe igjen av gevinsten av lavere lønnsvekst» skriver Bernstrøm i sin innstilling til styret.
Bernstrøm opplyser til Khrono at ett prosentpoengs kutt i lønnsvekst utgjør om lag 25 millioner kroner for UiB.
Ber om fullmakt
— Dere er ikke litt raskt ute med tanke på at lønnsoppgjøret i staten ennå ikke er over?
— Det er viktig å understreke at vi ber om en fullmakt til å justere budsjettet til 2 prosent lønnsvekst dersom staten ender på omtrent det samme som i kommuneoppgjøret, sier Kjell Bernstrøm.
Dersom hele sektoren følger eksempelet fra UiB, vil 300 millioner i lønnsvekst for inneværende år strykes.
Det er ikke alle institusjoner som har tatt stilling til hva de gjør med årets budsjett og lønnsvekst. Direktør Jørgen Fossland ved UiT Norges arktiske universitet skriver i en epost at de ennå ikke har konkludert og at budsjettet behandles i styret den 29.oktober.
Ved Universitetet i Stavanger har de også redusert budsjettert lønnsvekst ned til 1,7 prosent som ble resultatet i kommuneoppgjøret. Det frigjør 12 millioner kroner i årets budsjett, opplyser direktør for organisasjon og infrastruktur Ole Ringdal.
Dårlig signal
Leder i Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind er også forhandlingsleder for Unio stat i årets lønnsoppgjør. Forhandlingene endte i brudd og er gått til mekling med frist først midt i oktober.
— Jeg synes disse nedjusteringene av lønnsbudsjettene sender et veldig dårlig signal. I en periode der de ansatte har stått på for institusjonen og strukket seg langt, burde man ikke omdisponere lønnsmidler som allerede er budsjetterte, sier Guro Elisabeth Lind.
— Men de argumenterer med at oppgjøret i staten neppe blir særlig ulikt kommunene?
— Jeg vil anbefale dem å tenke seg hardt om før dette skjer. Det er ikke slik at konsekvensene av pandemien er over. Det skal etableres nye ordninger, kveldsundervisning er blant annet nevnt som et forslag, noe som vil kreve mer av de ansatte. Da burde virksomhetene beholde handlingsrommet, i stedet for å sende signal om at det forberedes kutt i budsjettene, sier Guro Elisabeth Lind.
— Jeg regner med at disse pengene skal omdisponeres til andre ting. Det ville være rart når de først ber de ansatte strekke seg langt. Da burde pengene blir delt ut til dem som fortjener det, sier Forskerforbundets leder.
— Det er en merkelig prioritering når de ber ansatte stå på ekstra.
Ikke endret
Det samme er ennå ikke tilfelle ved Universitetet i Oslo.
— UiO avventer resultatet av lønnsoppgjøret som er utsatt i statlig sektor, og fremleggelsen av statsbudsjettet nå oktober. I våre analyser har vi observert at SSBs prognoser for pris og lønnsvekst er lavere enn vi la til grunn ved inngangen til budsjettåret, sier direktør Arne Benjaminsen ved UiO.
På NTNU har de ikke tatt stilling til eventuelle endringer i lønnsrammen ennå.
— Hos NTNU har vi ikke endret lønnsbudsjett eller prognoser som følge av lønnsoppgjøret i kommunene. Først må vi ha statsoppgjøret i havn, Utgangspunktet er at vi følger det som er avtalt i staten, sier leder i avdeling for Virksomhetsstyring ved NTNU, Ingrid Volden.
Hva de gjør om lønnsrammen i staten blir lik kommunene har de ikke besluttet.
— Vi kan få et lavere lønnsoppgjør og så må vi ta stilling til hva det betyr for NTNU, sier Ingrid Volden
Ved OsloMet tar de eventuelle endringer når det rapporteres til styret.
«OsloMet er i ferd med å avslutte regnskapet for 2. tertial, og skal rapportere både regnskap og prognose for årskostnader til styret i oktober. I den sammenheng vil vi gjøre en beregning av hvordan lavere lønnvekst påvirker kostnadene for inneværende år,» heter det i en epost skrevet på vegne av rektor Curt Rice.
(Denne saken ble oppdatert med opplysningene fra OsloMet).
