korona-oppgjør
Rektor Rice vil gi alle ansatte lønnsøkning
OsloMet-rektor Curt Rice åpner for å bruke mer av universitetets midler for å gi alle ansatte lønnsøkning i et krevende korona-år.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Alle ansatte har gjort en utrolig innsats, og det er vanskelig å skille dem. Dette er et forsøk på å anerkjenne, sier OsloMet-rektor Curt Rice.
Han mener at alle universitetets ansatte i år bør få et lønnstillegg.
I et brev til det sentrale informasjons- og drøftingsutvalget (IDF) skriver han at «både under krisetilstanden i vår, under forsommeren og også fra studiestart har de ansatte stilt opp og gjort at vi har taklet og takler den vanskelige situasjonen på en veldig bra måte. Omleggingen til digital undervisning, hjemmekontor, forskyving av arbeidstid og en generell vilje til innsats har vært og er avgjørende for hvor bra OsloMet har håndtert Korona situasjonen».
Videre skriver Rice at han vil diskutere om årets lønnsoppgjør kan resultere i et generelt tillegg til alle.
Kan åpne lommeboken
Til Khrono understreker Rice at han ønsker å følge de vanlige spillereglene, og først drøfte saken med fagforeningene. Han vil derfor ikke si noe om verken hvor stort eller i hvilken form et lønnstillegg bør komme.
Som Khrono har skrevet, møtte staten til de sentrale lønnsforhandlingene med null kroner i potten. Spørsmålet er om det blir satt av penger til lokale potter.
— Vi må prioritere. Dersom fagforeningene er med på å anerkjenne forslaget, kan vi diskutere hvor vi skal hente penger på. I et budsjett på 2,5 milliard er det mulig å bruke noe, sier Rice.
I det sentrale IDF sitter fire av universitetets fagforeninger, men langt flere fagforeninger er representert på universitetet.
— Mitt ønske er å gjøre det jeg kan for å belønne den ekstraordinære innsatsen, sier Rice.
Forskerforbundet er enig med Rice
— Vi er ikke på noen måte uenig med rektor, sier Erik Dahlgren, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet.
Han sier at man vet at potten ikke er stor i år, og at spørsmålet er om man skal bruke mye tid - og også da ressurser - på å forhandle om lite.
— Men vi må diskutere hvordan fordelingen skal bli. Jeg tror ikke vi kan drømme om så mye som et lønnstrinn til hver, men vi må diskutere om vi skal be om kroner eller et prosenttillegg, med et knekkpunkt, sier Dahlgren.
— Jeg synes det er flott at innsatsen de ansatte har gjort blir anerkjent av rektor. Arbeidsbelastningen har økt, og vi har vist hvor viktig offentlig sektor er. Det sier Ingvild Nordang, som er hovedtillitsvalgt i NTL.
Nordang sier at NTLs hovedkrav i de sentrale forhandlingene er reallønnsvekst for medlemmene og lønnsutjevning, og at de derfor krever et generelt kronetillegg på lønnstabellen.
— Vi må avvente de sentrale forhandlingene og se om det blir en pott til lokalt oppgjør. Jeg tviler på det, men da er det arbeidsgiver som avgjør om det skal legges inn noe ekstra, og hvor man skal ta disse pengene fra. Dersom det blir lokale midler, ser jeg frem til å forhandle om fordeling, sier Nordang.
Positive til ekstra penger
Også Akademikerne ønsker å avvente det sentrale oppgjøret, som har frist 15.september, før de går inn i en debatt om hvordan pengene skal fordeles.
— Når det er sagt, er vi veldig positive til at OsloMet ser på muligheten for å legge inn ekstra penger i forhandlingene for å belønne den store innsatsen ansatte har gjort i år. Vi vil støtte at budsjettmidler brukes til dette, skriver Trude Sundtjønn, hovedtillitsvalgt i Akademikerne, i en epost til Khrono.
Også YS, som er den fjerde fagforeningen som har plass i det sentrale IDF, ønsker å avvente til noe mer konkret kommer på bordet.
— Men vi ser med interesse på en sånn sak. Det har vært et spesielt år for alle, og alle har bidratt ekstra, sier Ole Ivar Birkelund, som representerer YS i IDF.
(Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at alle Khronos ansatte i Oslo, formelt er ansatt ved OsloMet. Journalisten som har skrevet denne saken jobber på Khronos kontor i Bergen og er formelt ansatt ved Universitetet i Bergen. red.mrk.)
Nyeste artikler
Joakim er én av ti svensker som får stipend til EU-prestisjeskole. Norge har kuttet sine stipender
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024