LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
EUs rammeprogram
Universiteter vil ha massivt forskningsløft, krever minst to billioner kroner
Sentrale universiteter presser på for en dobling av budsjettet for EUs neste forskningsprogram.
Publisert
Sist oppdatert
Brussel (Khrono): Noen av de fremste forskningsintensive universitetene i Europa har samlet seg rundt krav om et massivt løft til forskning.
Kravet retter seg mot EUs neste sjuårige rammeprogram for forskning og innovasjon, FP10, det tiende i rekken.
Rammeprogrammet starter først i 2028, men dragkampen om hvordan det skal se ut og hvor mange milliarder som skal ligge i potten, er i full gang.
I dagens rammeprogram, Horisont Europa, som strekker seg fra 2021-27, ligger det 95,5 milliarder euro i potten. Nå har tre universitetsallianser gått sammen om et krav om å doble dette. De mener en ikke bare må oppfylle, men gå betydelig utover treprosentmålet for finansiering av forskning.
De ber om at det skal settes av minst 200 milliarder euro til det neste rammeprogrammet, godt over to billioner norske kroner med dagens kurs.
— Vi er på vei inn i en kunnskapsrevolusjon innen helse, digitalisering, energi og flere andre områder. Europa må derfor styrke sitt vitenskapelig lederskap blant globale kunnskapssamfunn, heter det i en felles uttalelse som ble offentlig onsdag, fra de tre universitetsalliansene LERU, CE7 og The Guild.
— Trenger massive budsjetter
Det er tunge aktører som posisjonerer seg for neste rammeprogram.
Sammen representerer de tre alliansene 51 universiteter. Mens The Guild har medlemmer som Universitetet i Oslo, Uppsala universitet, Aarhus Universitet og King's College London, representerer LERU blant annet britiske universiteter som Cambridge og Oxford, franske Sorbonne og Københavns Universitet. CE7 samler sju sentraleuropeiske universiteter, deriblant ELTE-universitet i Ungarn.
I en kommentar Khrono får tilsendt fra generalsekretær Kurt Deketelaere i LERU, peker han på EUs agendaer for strategisk autonomi og industripolitikk. Det vil ikke være mulig å realisere disse uten resultatene fra massiv investering i forskning og utdanning, mener han.
— Uten dette er disse agendaene bare fantasier, de trenger massive budsjetter for forskning og innovasjon, mener han.
Vil ha mer til ERC
En dobling av budsjettet er bare et av flere krav fra universitetsalliansene.
De vil også ha en annen fordeling av milliardene innad i rammeprogrammet. Rammeprogrammet må være drevet av «vitenskapelig fortreffelighet og åpen konkurranse, med tydelig fokus på og økt budsjettandel til instrumenter med dokumentert suksess», skriver de og peker på Det europeiske forskningsrådet (ERC) og Marie Skłodowska-Curie actions (MSCA), som ligger under den delen av rammeprogrammet som handler om fremragende forskning.
— Mengden av ufinansierte forslag til fremragende forskning er enorm, til tross for at merverdien, utvilsomt fra ERC-finansiering, er enorm, sier Deketelaere.
«Så åpent som mulig, så lukket som nødvendig»
I et annet av totalt ti punkter skriver universitetsalliansene at «fremragende forskning må bidra til Europas motstandskraft i møte med dagens og kommende globale utfordringer gjennom finansiering med sikte på å skape ny kunnskap», samt utlysninger som fremmer langsiktige perspektiver og stimulerer til tverrfaglighet. Hele forsknings- og innovasjonsprosessen må fremmes, og ambisjonene for investeringer i frontforskning må opp, heter det.
De mener også at «fremragende forskning krever europeiske og nasjonale regulatoriske rammer som legger til rette for og stimulerer til forskningssamarbeid, og minimerer den administrative byrden for søkere i FP10», samtidig som det bygger på prinsipper for åpen forskning, med respekt for prinsippet «så åpent som mulig, så lukket som nødvendig».
Deketelaere peker også på behov for å sikre at midlene brukes til det de faktisk er satt av til.
— Nye politiske prioriteringer utgjør en daglig fare for forsknings- og innovasjonsbudsjettet, dette er uakseptabelt, forskere må kunne stole på de fastsatte prioriteringene og de dedikerte budsjettene, sier han.
Han mener også det er behov for å kutte i mengden av budsjettposter i rammeprogrammet, pengene må gå til verktøy og initiativer som gir bevist merverdi, andre ting må fases ut, mener han.
Vil ha på plass Storbritannia og Sveits
I uttalelsen peker de også mot Storbritannia og Sveits.
Det er fortsatt ikke kommet på plass assosieringsavtaler for britisk og sveitsisk deltakelse i Horisont Europa, til tross for at begge land ønsker en avtale som assosiert, på linje med land som Norge. Grunnen er ikke uenighet om forskningssamarbeidet, men forhandlingene i etterdønningene av Brexit og bruddet i forhandlingene om en ny rammeavtale mellom EU og Sveits.
Universitetsalliansene argumenterer for at det er avgjørende at Storbritannia og Sveits prioriteres som partnere.
Også reist fra nederlandske aktører
Det er ikke første gang kravet fremmes om et budsjett på 200 milliarder euro for rammeprogrammet.
Kravet er tidligere reist av Neth-ER (Netherlands house for Education and Research), som har universiteter, vitenskapsakademier og studentorganisasjoner i Nederland som medlemmer.
Det var ikke tatt ut av luften.
— Det er i Lamy-rapportens ånd, sa politisk rådgiver Just van den Hoek i Neth-ER til Khrono da de fremmet kravet tidligere i år.
Han henviste til en rapport fra 2017, fra en ekspertgruppe ledet av Pascal Lamy, tidligere generaldirektør for Verdens handelsorganisasjon (WTO). I rapporten, som var et sentralt dokument under utformingen av Horisont Europa, foreslo de nettopp at budsjettet for rammeprogrammet skulle dobles.
Den gang var det imidlertid snakk om en dobling fra det åttende rammeprogrammet, som hadde nær 80 milliarder euro i potten. Nå kreves det en dobling fra rammeprogram med langt flere milliarder.
Under dragkampen om budsjettet for Horisont Europa, samlet tunge aktører i sektoren seg om et krav om 120 milliarder euro. Også flere norske universiteter signerte på et opprop der dette kravet ble reist.
Oppdatert torsdag 10.35 med kommentarer fra Deketelaere.
