Horisont Europa: NTNU på universitetenes topp ti

Brussel (Khrono): Norge gruses av nordiske naboer i jakten på prestisjemidler til grunnforskning, kunne Khrono slå fast forrige uke.

Det handlet om tildelingen av midler fra det europeiske forskningsrådet (ERC). Tall fra ERC viser at forskere i Sverige, Danmark og Finland har hentet ut langt flere ERC-millioner enn forskere i Norge.

Men ERC, som deler ut midler til grunnforskning, er bare en del av Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Når vi ser på alt av midler som er tildelt gjennom rammeprogrammet, blir bildet et annet.

Den siste oversikten viser at forskere ved norske institusjoner så langt i Horisont Europa, som går fra 2021 til 2027, har hentet ut mer penger enn forskere i de andre nordiske landene, Det har gått 542 millioner euro — over seks milliarder kroner — til Norge. Dette er 3,44 prosent av midlene som er delt ut, betydelig over det uttalte norske målet om en returandel på 2,8 prosent.

Tallene under viser hvor mange millioner euro som har gått til forskere i de ulike landene.

Bildet så langt i Horisont Europa er et annet enn for det forrige rammeprogrammet, Horisont 2020. Der hentet både Sverige og Danmark hjem mer enn Norge.

Disse har sikret seg mest

Noen henter hjem mer enn andre, og den desidert største mottakeren i Norge er Sintef, som så langt har sikret seg over 80 millioner euro gjennom Horisont Europa.

Deretter følger NTNU og Universitetet i Oslo (UiO).

Om vi ser på bare universiteter, viser oversikten at både NTNU og UiO blant de femten universitetene i Europa som har mottatt mest midler så langt i Horisont Europa. NTNU er også inne blant ti på topp, som oversikten under viser.

NTNU: — Forbedring over tid

Prorektor Tor Grande ved NTNU sier han både er overrasket og ikke overrasket over at de nå er inne blant topp ti, etter å ha vært et godt stykke unna for bare noen måneder siden. Han sier de ikke bare har hatt en god uttelling nylig, men at det har vært en forbedring over tid.

— Det er ikke tilfeldig, det har over tid vært jobba strategisk med å lykkes bedre i Horisont Europa. Vi er jo også litt spesielle som institusjon, vi lykkes ikke bare på én arena, men i alle de tre pilarene, sier han med henvisning til de tre pilarene, eller søylene, i EUs rammeprogram.

Tall Khrono får fra NTNU viser at mest — over 28 millioner euro — kommer fra pilar 2, som omhandler «globale utfordringer og europeisk industriell konkurransekraft». I overkant av 16 millioner euro kommer fra pilar 1, som handler om fremragende forskning og omfatter ERC-midlene.

— Det er få andre institusjoner som klarer dette, sier han.

Grande mener det trengs en grundigere analyse for å forklare hvorfor de gjør det sterkere enn andre universiteter innen pilar 2. Han peker også på krav til teknologimodenhet, også kjent som TRL-nivå, som sier noe om hvor langt en er kommet i utviklingsprosessen, hvor markedsnært det er.

— Det har vist seg at TRL-nivået er høyere i Horisont Europa enn i Horisont 2020, det skulle tilsi at det var vanskeligere å lykkes som universitet, sammenlignet med institutter.

Tre danske på topp

Tallene viser som sagt at norske institusjoner jevnt over gjør det bedre, sammenlignet med nordiske naboer, når en ser på hele rammeprogrammet og ikke bare ERC-tildelingene. Grande mener likevel norske institusjoner fortjener litt mer ros når det gjelder ERC.

— På NTNU har vi også lyktes bedre på ERC-fronten, sier han og peker blant annet på NTNUs toppforskning.

Konfrontert med tallene rundt ERC-tildelingene, sa rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo til Khrono at «svensk og dansk forskning, og til dels finsk, er kvalitetsmessig bedre og har vært det i lang tid».

— Om du ser på siteringstall for publikasjoner har i hvert fall Danmark og Sverige ligget over, sånn sett stemmer det Stølen sier om du bruker det som kvalitetsstempel. Men vi har forbedret oss relativt sett, sammenlignet med Sverige og Danmark, sier Grande.

Oversikten over hvilke universiteter som henter hjem mest i nordiske land, i hele rammeprogrammet, viser forøvrig at tre danske ligger på topp, etterfulgt av NTNU og UiO.

Peker på strategiske allianser

Tall Khrono får fra NTNU viser at en stor del av midlene har kommet de siste månedene. I oktober lå de med rundt 25,6 millioner euro fordelt på 44 tildelinger, nå ligger de altså på over 46 millioner euro, fordelt på 77 tildelinger.

— Det er flere faktorer som etter min mening har bidratt til å oppnå dette viktige resultatet, som først og fremst har sine hovedrøtter i den vitenskapelige kompetansen som NTNU besitter, sier Massimo Busuoli, som leder NTNUs kontor i Brussel, til Khrono på spørsmål om hva han mener ligger bak.

Også han peker på en langsiktig strategi som bakteppe.

— Utgangspunktet er den langsiktige strategien som er utformet siden begynnelsen av Horisont 2020 og gjennom årene støttet av NTNU-ledelsen som et svar på regjeringens krav om sterkere tilstedeværelse i Europa, sier han og peker på et støttesystem med rådgivere sentralt og på fakultetsnivå, samt kontoret i Brussel.

Han peker også på strategiske allianser som havalliansen EOREA, disse har ifølge Busuoli «ledet til en klar effekt i veksten av antall samarbeidsprosjekter» som igjen har bidratt til hoppet i finansieringen.