horisont europa
Britene har lansert sin Plan B, men rektor spår rask assosiering i EU-program
I fjor advarte Paul Boyle om at britene var på vei til å droppe Horisont Europa, nå tror han de vil bli assosiert i rammeprogrammet.
Gdańsk (Khrono): Det utløste lettelse i universitetskretser da Storbritannias statsminister Rishi Sunak og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen tok hverandre i hendene i slutten av februar for å markere enighet om en ny Nord-Irland-avtale mellom Storbritannia og EU.
Under pressekonferansen i Windsor, vest for London, ble avtalen omtalt av von der Leyen som «gode nyheter» for forskere i EU og Storbritannia. Hun slo fast at de straks avtalen var implementert ville starte arbeidet med en assosieringsavtale for britisk deltakelse i Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.
To måneder senere er det fortsatt ingen assosieringsavtale i sikte.
Mens det fortsatt forhandles i Brussel jobber regjeringen i London videre med sin egen Plan B.
Til tross for forhandlingene om en assosieringsavtale presenterte den britiske regjeringen nylig et detaljert utkast til denne planen, som har fått navnet Pioneer, og har 14,6 milliarder pund i potten.
Hvorfor kom dette nå? Er det et forhandlingskort? Eller sikrer de seg i tilfelle forhandlingene om assosiering strander?
Er ikke overrasket
— Jeg er ikke overrasket over at den britiske regjeringen la seg på denne linjen.
Det sier Paul Boyle, rektor ved Swansea University, til Khrono.
Den britiske rektoren viser til at deltakelse i Horisont Europa var skrevet inn i avtalen mellom Storbritannia og EU etter Brexit, men at det strandet på grunn av uenighetene om Nord-Irland-protokollen. EU-kommisjonen avviste britisk assosiering før dette var løst, til tross for press fra forskningskretser.
Etter at britene har stått utenfor rammeprogrammet i to år skal det blant annet forhandles om hvor mye de må betale for deltakelse. Boyle viser til at regjeringen i London allerede har finansiert deltakelse som tredjeland, noe som har kostet.
EU-kommisjonen har på sin side bekreftet at Storbritannia ikke må betale for de to årene de ikke har vært assosiert, men det har altså ikke vært nok til å få på plass en avtale.
Selv om ingenting er gitt, venter Boyle at de vil bli enige.
— Det er ting som må avtales rundt økonomien, detaljene vil kreve litt diplomati og debatt, men tror ikke dette er et så stort hindre at det vil gi store forsinkelser, sier han.
Mener ting vil skje raskt
Boyle er ingen lettvekter i britisk akademia, han har tidligere vært rektor ved University of Leicester, administrerende direktør for Economic and Social Research Council (ESRC), som finansierer samfunnsvitenskapelig forskning, og president for Science Europe, som representerer nasjonale forskningsråd.
I dag er han også visepresident for European University Association (EUA), og det er under årskonferansen til EUA i Gdańsk, nord i Polen, han møter Khrono for å gjøre opp status for britisk forhandling om deltakelse i Horisont Europa.
Før sommeren i 2022 sendte Boyle på vegne av Universities UK et brev til visepresident Maroš Šefčovič i EU-kommisjonen, der de advarte mot at Storbritannia var på vei til å droppe assosiering til Horisont Europa.
Nå tror han altså at det er på vei.
Han viser til det såkalte Windsor-rammeverket, avtalen som ble presentert i februar, og sier det la grunnen for samtaler som ikke har vært der de siste to årene. Det vil skje ting raskt, tror han.
Ingen stor fanfare
At britene i mellomtiden har jobbet med en egen Plan B er ikke overraskende, mener han.
— Det handler selvsagt om en bekymring for at vi ikke skulle komme i en situasjon hvor vi kunne assosieres, vi måtte ha en løsning, sier han og legger til at det er bred enighet i britisk akademia om at en ønsker en assosiering.
Boyle mener tidspunktet for offentliggjøring av utkastet til Pioneer-planen er interessant.
— Det ble ikke gjort med en stor fanfare, måten det ble gjort på tror jeg ikke var for å legge ekstra press på EU-kommisjonen. Det var ikke designet for å være en uttalelse for å si at den britiske regjeringen var misfornøyd med forhandlingene. Jeg tror det ganske enkelt handler om at mange uansett er klar over at denne alternative planen eksisterer. Folk i EU-kommisjonen er selvsagt klare over at planen ble utviklet og vi kjenner hovedpunktene i den.
Swansea-rektoren tror det handler om å sørge for at planen er publisert, i tilfelle en snubler i uenighet om Nord-Irland eller andre ting.
— Det er ikke noe der som antyder at det er større sannsynlighet for at Storbritannia ønsker å gå i retning Plan B, mener han.
— Vi har vært frustrerte
Han beskriver det som en fornuftig plan.
— Det er ting der som kanskje bør endres og jeg tror den britiske regjeringen er villig til å lytte til synspunkter, de har vært åpne til å dele sine ideer og få tilbakemeldinger. Sånn sett er det rimelig, men jeg og det store flertall av britiske akademikere håper det er bortkastet fordi vi tror på Horisont Europa og vi ser at tegnene på at vi kan assosieres er bedre enn på mange år.
— Men hva tror du vil skje? Kan det låse seg igjen?
— Det er alltid vanskelig å si sikkert, det er umulig, men jeg tror vi nå har et momentum. Det burde gå ganske raskt og jeg vil bli overrasket om det dukker opp et stort hinder. Vi vet at det er krefter i Nord-Irland som ikke er komfortable med Windsor-rammeverket, men jeg tror det står sterkt.
Boyle viser til at britene startet arbeidet med sin Plan B på et tidspunkt da det var usikkert hva som ville skje med Nord-Irland-protokollen. Han har selv bidratt til press for at britene skulle sikres en avtale uavhengig av uenigheten om denne, at forskningssamarbeidet ikke skulle tas som gissel i en større politisk strid.
På spørsmål om hvordan han ser på EU-kommisjonens nei til assosiering under forhandlingene om Nord-Irland-protokollen, viser han til kampanjen Stick to Science, der tunge forskningskrefter presset på for assosiering for både Storbritannia og Sveits.
Han viser til at de der argumenterte for at det skulle legges til rette for vitenskapen, uavhengig av striden rundt andre spørsmål. En må likevel ikke være naiv, sier han og legger til at det alltid vil komme situasjoner da politiske forhold er så vanskelige at også forskningen vil lide.
— Vi har vært frustrerte, men jeg tror vi må akseptere at Nord-Irland var en ganske vanskelig sak, som trengte gjennomslag, sier han.
Har tatt fram glassene
Boyle er ikke alene om å tro at det den lange dragkampen om britisk deltakelse i Horisont Europa er på vei mot slutten.
Da Windsor-rammeverket ble presentert i februar sa Thomas Jørgensen i EUA til Khrono at det var «tid for å legge champagnen på kjøl, men litt for tidlig å åpne den».
Når vi spør igjen i Gdańsk, etter at det er forhandlet noen uker og britene har presentert sin Plan B, sier Jørgensen at champagnen ligger på kjøl, men at den fortsatt ikke er åpnet.
— Men jeg er svært, svært nære, nå har jeg også tatt fram glassene, sier han.
Jørgensen sier at også det de hører fra internt i EU-kommisjonen er at de vil gjøre dette så raskt som mulig.
— Man vil gjerne ha dette kapittelet overstått, sier han og viser til at kommisjonen aldri har sagt at de ikke vil ha Storbritannia assosiert.
— Man har bare brukt seg som press, når de ikke har bruk for det lenger som pressmiddel vil man gjerne fortsette. Sånn sett er jeg positiv, men hvem vet, vi vet jo fra hele Brexit-prosessen at en aldri skal si aldri, sier han.
Forskningsstormakt
Jørgensen har fulgt prosessen tett. Han har ingen gode svar på hvorfor Storbritannia la fram sin Plan B nå, men viser blant annet til at det fra britisk side er blitt sagt at assosiering til Horisont Europa er førsteprioritet.
Selv om de har kommet med detaljene for sin Plan B tror han ikke de vil satse på både denne og Horisont Europa.
— Jeg tror ikke britene vil sette av penger til å ha både Pioneer og betale penge til Horisont Europa. De gjør det ene eller det andre, og akkurat nå ser det ut til at de vil velge Horisont Europa, sier han.
Storbritannia har ikke vært en liten aktør i EUs rammeprogram, det er blant de landene som har hentet ut absolutt mest midler fra forskningsprogrammene. Det er også et av de landene som Norge har samarbeidet mest med, noe figuren under bekrefter. Den viser felles kontrakter med de landene Norge har hatt mest samarbeid med i det forrige rammeprogrammet, Horisont 2020.
Storbritannia er ifølge Jørgensen en forskningsstormakt blant annet fordi de er gode på samarbeid.
— Britene har vært gode til at arbeide globalt, ikke bare i Europa, men også med for eksempel kineserne, sier han og peker på publikasjoner fra britiske forskere i samarbeid med gode forskningsmiljøer over hele verden.
Han tror statusen deres som forskningsstormakt fortsatt vil komme til å hvile på at de er dyktige på samarbeid.