Forskningsmidler
Har hentet ut en milliard fra EU-program — frykter ostehøvelkutt i norsk støtte
Siden 2021 har Sintef hentet ut rundt en milliard kroner fra Horisont Europa. Målet er å sikre seg dobbelt så mye som fra forrige rammeprogram.
Brussel (Khrono): Sintef har satt seg et hårete mål. Fra ett rammeprogram til det neste skal antallet millioner forskningsinstituttet henter hjem fra EU dobles.
Det er ikke småpenger vi snakker om.
Da 2020 gled over i 2021, var status 225 millioner euro, nær 2,7 milliarder norske kroner med dagens kurs. Det var så mye Sintef alene hadde hentet ut i løpet av sju år med rammeprogrammet Horisont 2020.
Dette vil de nå doble. Ved utgangen av 2027 er målet at Sintef skal ha hentet ut 450 millioner euro fra Horisont Europa, rammeprogrammet som strekker seg fra 2021 til utgangen av 2027.
Skal vi tro Steinar Grynning, leder for Sintefs Brussel-kontor, er de godt på vei, med en milliard kroner så langt, to og et halvt år etter at Horisont Europa startet opp.
— I overgangen til Horisont Europa har vi klart å unngå dippen vi ofte ser i starten av et nytt rammeprogram, det er et resultat av at en over lang tid har jobbet utrolig fokusert i hele konsernet, sier Grynning når han møter Khrono i Brussel.
7,5 milliarder til forskere i Norge
Grynning overtok nylig som leder for Sintef i den belgiske hovedstaden. Siden han overtok har han kunnet følge hvordan nye millioner har rent inn til forskningsprosjekter som ledes av forskere ved Sintef.
De er ikke alene.
Den siste oversikten viser at forskere ved norske institusjoner har hentet ut til sammen 624,2 millioner euro fra Horisont Europa, nær 7,5 milliarder kroner. Dette utgjør i overkant av 3,2 prosent av alle midlene, betydelig over det offisielle norske målet om en returandel på 2,8 prosent.
Som figuren under viser, er likevel Sintef i en særstilling blant de norske. Hele 88,91 av de drøyt 624 millionene har gått til Sintef. Så langt i Horisont Europa har med andre ord Sintef, med dagens kurs, hentet ut drøyt én milliard kroner, i overkant av 14 prosent av alt som har gått til forskere i Norge.
Neste på lista er Universitetet i Oslo med 58,15 millioner euro og NTNU med 55,66 millioner.
Anslår fortsatt vekst
Ifølge Grynning kommer suksessen som resultat av et målrettet strategisk arbeid. Han legger også til at det ble pekt ut som et satsingsområde da Alexandra Bech Gjørv overtok som konsernsjef i Sintef.
Den ene milliarden er dessuten bare det som går direkte til Sintef.
— Dette er Sintef sin ramme, men verdien av forskningen er i det store og hele kanskje ti ganger dette, sier Grynning.
Han legger til at tilnærmet alle prosjektene de deltar i også involverer norske industriaktører eller offentlig sektor. Grynning mener samarbeid mellom instituttsektoren, næringsliv og offentlig sektor er en utslagsgivende faktor for at Norge lykkes så godt i de næringsrettede utlysningene i pilar 2 av Horisont Europa, som omfatter «globale utfordringer og europeisk industriell konkurransekraft». Det er her det meste av budsjettet ligger.
Sintef henter altså ut mest av de norske, men Grynning viser til at instituttsektoren samlet står for rundt 35 prosent av tildelingene til norske aktører. Han viser til at det har økt, og anslår at veksten vil fortsette.
— Det spirer og gror, ikke bare i Sintef. Vi øker andelen av EU-prosjekter av totalporteføljen, men også andre institutter lykkes godt, som Norce. Om trenden fortsetter, mener vi instituttsektoren vil ha en viktig rolle i den norske suksessen, sier Sintef-representanten.
50 øre for hver krone
For den norske staten representerer ikke denne suksessen bare klingende mynt i forskningskassene.
Millionene instituttene mottar fra EU dekker bare 60 prosent av kostnadene de faktisk har til prosjektene. For å sikre at de skal kunne kjempe om disse forskningsmidlene, mottar instituttene midler gjennom Retur-EU (tidligere RES-EU og STIM-EU), en resultatbasert grunnfinansiering for instituttene, som utbetales når de får EU-prosjekter.
Vi er redde for et ostehøvelkutt.
Steinar Grynning, Sintef
For hver krone de mottar fra EU, får instituttene 50 øre fra Forskningsrådet gjennom ordningen. Mens EU-midlene altså dekker 60 prosent, dekker Retur-EU-midlene 30 prosent. Instituttet må selv dekke de siste ti prosentene.
Men potten er begrenset. Så hva skjer om instituttsuksessen fortsetter?
Frykter lavere kostnadsdekning
Instituttene har tidligere advart mot å kutte i ordningen. I 2022 slo Sintef i bordet med et krav om at ordningen skulle styrkes med 200 millioner kroner i budsjettet for 2023. Det ble vist til at det ligger mer penger i potten for Horisont Europa, enn det gjorde for Horisont 2020. Samtidig ble det norske returmålet skrudd opp.
Sintef advarte samtidig mot å kutte i ordningen.
Da regjeringen i høst la fram sitt forslag til statsbudsjett, var ordningen videreført, med 500 millioner kroner for 2023.
— Vil denne rammen sprenges?
— Det ligger an til det, sier Grynning og legger til:
— Vi er redde for et ostehøvelkutt, som gjør at det ikke lenger blir 50 prosent på toppen av støtten fra EU, at vi får en lavere kostnadsdekning. Det er krevende allerede.
— Om det reduseres til for eksempel 40 prosent, hva betyr det for dere?
— Da ender vi etter hvert med en situasjon der det i ytterste konsekvens ikke blir økonomisk forsvarlig å være med i EU-prosjekter, at vi ikke kan satse så sterkt på det, sier Grynning.
Han mener politikerne må følge med på det han beskriver som en «trend» der instituttene henter ut mer midler og at de må ta høyde for dette.