Universiteter og høgskoler med 3,8 mrd. i reserver

Avsetningene til statlige universiteter og høgskoler totalt sett har økt noe gjennom 2024. Til sammen hadde de 3,83 milliarder, det er nær 400 millioner mer enn ved forrige årsskifte. 

Dette viser ferske tall fra årsregnskapene til institusjonene, publisert i Database for statistikk om høyere utdanning.

Det er avsetningen til investeringer som øker mest, fra 2,14 milliarder 1. januar 2024 til 2,5 milliarder 1. januar 2025. Tilsvarende er det en økning i avsetninger til det som kalles andre formål fra 1,3 milliarder for ett år siden til 1,39 milliarder nå.

Grensen for hva man kan ha i avsetninger eller ubrukte midler til andre formål er 5 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet. 

Alt ut over dette skal betales tilbake til statskassen.

2024

Har mindre på bok. Flere nærmere null i reserver

Ingen over 5-prosentregelen

Ingen av de 21 statlige universiteter og høgskoler pusher denne grensen i sine årsregnskaper. Universitetet i Oslo og NMBU har null kroner i avsetninger stående til andre formål. 

For ett år siden var man ved NMBU bekymret for at man vil havne i en slik situasjon, regnskapet viser at det nå er realitet.

Det er imidlertid færre institusjoner som pusher denne nullgrensen ved inngangen til 2025 enn det var i 2024.

Har snudd et underskudd til lite overskudd

Norges idrettshøgskole har igjen negative avsetninger når det kommer til andre formål, og summen her har økt fra 2023, men økonomidirektør Surur Taso sier til Khrono at det går bedre ved idrettshøgskolen enn det disse tallene gir uttrykk for.

— For oss er det i år viktig å se sum av avsetninger fra departementet for å se utviklingen av avsetningene ved idrettshøgskolen, sier Taso. Hun legger til at det er gode tekniske forklaringer til tallene.

Når man ser på tallet totalt sett (både andre formål og investeringer) er det en nedgang i negativ avsetningsnivå fra 2023 til 2024, fra -14580 millioner til -13578 millioner. Og man finner i 2024 et lite overskudd på driften på 1,5 millioner kroner.

— Samlet sett er resultatet for 2024 bedre enn budsjett. Idrettshøgskolen jobber etter en langtidsbudsjett for perioden 2025-2029 som viser en positiv utvikling både når det gjelder årlige resultater og de negative avsetninger, sier Taso.

2023

Rekord: Universiteter og høgskoler med 4,3 ubrukte milliarder på bok

Lite å gå på

Oversikten Khrono har utarbeidet viser at både Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo verken har mye penger stående til andre formål eller investeringer. 

Universitetet i Oslo hadde ved årsskiftet en samlet avsetning på 285,6 millioner kroner. Dette utgjør 4 prosent av bevilgningen for 2024, og hele beløpet er bundet til framtidige investeringer. 

— Vi har i 2024 brukt mer enn vi fikk bevilget, og har dermed redusert oppsparte reserver fra tidligere år. Den økonomiske situasjonen er stram, og vi gjennomgår nå den økonomiske situasjonen med fakultetene. Dette innebærer blant annet at vi oppdaterer langtidsprognoser og lager handlingsplaner for å oppnå økonomisk balanse på kort, mellomlang og lang sikt for å unngå merforbruk fram i tid, sier Arne Benjaminsen. Han er universitetsdirektør ved UiO.

Han legger til:

— Vi står i tillegg overfor større økonomiske utfordringer noen år fram i tid, blant annet knyttet til husleie, drift og vedlikehold av Livsvitenskapsbygget og nye og økte husleiekostnader i forbindelse med nye sykehusutbygginger ved Rikshospitalet og nye Aker sykehus.

Tore Tungodden, universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen (UiB), sier på sin side til Khrono: 

— UiB har aldri operert med store overføringer og forholder seg aktivt til departementets styringssignaler med hensyn til overføringsnivå. Vi arbeider langsiktig med økonomistyring og har god kontroll på den økonomiske situasjonen i en krevende tid.

NTNU har godt med penger på bok

Blant de tre største skiller derimot NTNU seg ut ved at de har totalt 10 prosent av sin bevilgning stående, mesteparten bundet til investeringsplaner, i alt 506 millioner kroner.

— Vi har ovenfor styret redegjort for at NTNU bør ha oppunder 5 prosent avsetninger «for andre formål» for å håndtere omstilling og økonomisk risiko, sier Bjørn Haugstad, direktøren for organisasjon og infrastruktur ved NTNU. 

— Videre har vi betydelige kostnader knyttet til gjennomføring av campussamling, masterplan for bygg- og campusutvikling og andre nødvendige investeringer. Jeg kan ikke vurdere situasjonen for andre enn NTNU, men våre avsetninger er ikke for store sammenlignet med fremtidige forpliktelser, kostnader og risiko, legger Haugstad til.