undervisning

Universitetene snur ryggen til digital undervisning

Førsteamanuensis Oddveig Storstad droppet all digital undervisning etter pandemien og mener det gjør undervisningen bedre. Pedagogikk-nettverk frykter at akademia går for raskt tilbake til slik det var før.

Hva fungerer best, difgital undervisning eller fysisk undervisning, som her på en filosofiforelesning på NTNU? Universitetene er i hvert fall ikke i tvil om at det er campusundervisning de vil satse på.
Hva fungerer best, difgital undervisning eller fysisk undervisning, som her på en filosofiforelesning på NTNU? Universitetene er i hvert fall ikke i tvil om at det er campusundervisning de vil satse på.
Publisert

Khrono har kartlagt omfanget av digital undervisning ved noen utvalgte universitet. Mange faglærerne er enige med rektorene, som har gitt klar melding i kjølvannet av pandemien: Studentene bør tilbake på campus.

— Det er kjempebra at vi nå får tilbake fysisk undervisning. For meg er det som om pandemien ikke har eksistert, sier førsteamanuensis Oddveig Storstad, som jobber på lærerutdanningen ved NTNU og er tilknyttet Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU).

Men ikke alle er enige i at fysisk oppmøte er det eneste rette.

— Jeg er bekymret for at universitetene ikke stiller de pedagogiske spørsmål og er litt for raske til å gå tilbake til campusundervisning, sier Patric Wallin, leder i Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk.

Kun åtte heldigitale emner

Tall fra NTNU viser at ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap har de kun fysisk undervisning. Ved avdeling for studieadministrasjon opplyser de at 2 prosent av undervisningen som er timeplanlagt i høst, er planlagt som heldigitale undervisning.

Hybrid forelesning betyr at en forelesning foregår både fysisk og digitalt samtidig. Da kan noen studenter er fysisk til stede, mens andre følger med på skjerm.

Ved hele NTNU er det 26 emner med heldigital undervisning for alle studentene som tar emnet. Det utgjør 1,3 prosent av det totale antallet.

86 emner er delvis digitale for alle studenter, noe som utgjør 4,2 prosent.

Det er spesielt blitt understreket at de nye studentene må bli kjent på campus og ha fysisk undervisning.

NTNU, som har best statistikk på området, oppgir at åtte emner er heldigitale for førsteårsstudenter. Delvis digitalt er 45 emner. Flesteparten av emnene blir altså undervist fysisk. I antall: 966 emner.

— Gleder meg som besatt

På grunnkurset i informasjonsteknologi ved NTNU tilbyr faglærerne i hovedsak fysisk undervisning, men med islett av digitale aktiviteter. Her er noen digitale forelesninger satt opp på timeplanen.

Faglærer Børge Haugset oppgir mangel på plass som forklaring på hvorfor de har tydd til noen digitale forelesninger. Grunnkurset er blant de store emnene ved NTNU med totalt over 2000 studenter. Kurset er splittet i tre emner der det største er på 1600 studenter.

Børge Haugset er førstelektor ved Institutt for datateknologi og informatikk.
Børge Haugset er førstelektor ved Institutt for datateknologi og informatikk.

— Hvis 1600 studenter skal ha 3 timer undervisning i auditorium i uka, vil det legge beslag på de store salene. Da blir det fort stappfullt, sier han.

I tillegg deltar studenter fra både Trondheim, Gjøvik og Ålesund på noen av forelesningene. Her er faglæreren på Gjøvik. Da blir det digitalt for dem som er i Trondheim og Ålesund, mens studentene på Gjøvik har fysisk undervisning.

Haugset har erfart at mange studenter liker å se på video, og helst i opptak på litt raskere hastighet.

— Men det er flere grunner til at studentene bør gå på forelesning. Studentene møter et miljø og skal ha et sosialt liv. Det får de ikke ved å se på videoer, sier Haugset.

Ifølge Haugset har de kommet fram til at den aller viktigste formen for læring, er interaksjon med studentassistentene. Det er 180 av dem i faget. Hver eneste student får tilgang til en slik assistent og kan når som helst møte opp fysisk og spørre om det de lurer på. De arbeider med øvingene og det er her læringen skjer, sier han.

Da Khrono intervjuet Haugset, var han på farta for å holde en forelesning for de nye studentene.

— Personlig gleder jeg meg som besatt til å stå foran 500 studenter om en halvtimes tid. Ta det med ro, jeg er ikke interessert i å kutte fysiske forelesninger. Å forelese foran studentene er noe av det mest spennende jeg gjør, sier han.

— Førsteklassinger bør prioriteres

Studenttingsleder Astrid Hilling ved NTNU har forståelse for at det ikke er så lett å ha fysisk forelesning når antallet er så stort og det er mangel på auditorium.

— Vi i Studenttinget har vært veldig klar på at førsteklassinger skal prioriteres for fysisk undervisning. De må få møte hverandre, men samtidig har det lenge vært et problem at NTNU ikke har nok forelesningssaler til at alle kan møte opp fysisk., sier hun.

Når det er emner som går på tvers, ønsker Studenttinget at det bør være en foreleser i hver studieby med læringsassistenter på campus.

Astrid Hilling er leder av Studenttinget ved NTNU..
Astrid Hilling er leder av Studenttinget ved NTNU..

— Polarisert debatt

Leder Patric Wallin i Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk er bekymret for at mange undervisere har rykket tilbake til start når det nå er campusundervisning som gjelder igjen.

— Jeg er ikke så veldig overrasket over tallene, men jeg er bekymret for at vi er litt for raske til å gå rett tilbake til slik det var før pandemien. Da mister vi muligheten til å lære og reflektere over de mulighetene som finnes, sier han.

Selv synes han debatten har vært polarisert. Noen hevder at digitale løsninger er framtida, mens andre må være på campus.

— Begge har litt rett, men når vi nå har gått tilbake til campusundervisning igjen, har vi ikke tatt tak i de pedagogiske spørsmålene i bunn. Hvordan skape et mulighetsrom for studentene til å delta i undervisning, både på nett og på campus? Denne refleksjonsprosessen blir ikke tatt på alvor når man nå er tilbake til start, legger Wallin til.

Patric Wallin er førsteamanuensis og leder av UH-ped.Nettverket skal bidra til utvikling av utdannings- og studiekvalitet i høyere utdanning..
Patric Wallin er førsteamanuensis og leder av UH-ped.Nettverket skal bidra til utvikling av utdannings- og studiekvalitet i høyere utdanning..

— Tilbakeskritt med digital undervisning

Førsteamanuensis Oddveig Storstad har ikke noe digitalt på sine kurs, og gleder seg stort over at arbeidsdager med digital undervisning er forbi.

— At jeg ikke har noe digitalt, gjør undervisningen bedre. For meg er det som om pandemien ikke har vært der. Jeg har gått tilbake til noe bedre og opplever at studentene savnet det å møtes på campus og bli kjent på forelesninger. Jeg er ikke i tvil om at det er det beste.

Slik Storstad ser det, betyr ikke digitale muligheter at undervisningen blir bedre. Skal hun benytte digital undervisning, må det være fordi den tilfører noe ekstra.

Bør vi ikke dra nytte av den digitale kunnskapen vi fikk under pandemien?

— Jeg ser på digital undervisning som en kriseløsning, og min erfaring er at undervisningen ble dårlig og skapte frustrasjon, sier Storstad.

Faglæreren ser for seg at det kunne vært aktuelt med noen snutter som forklarer begreper, men da som et overskuddsfenomen i tillegg til ordinær forelesning.

Oddveig Storstad er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.
Oddveig Storstad er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.

— Det er ikke et tilbakeskritt å gå tilbake til fysiske forelesninger. Det var det undervisningen under pandemien som var, sier faglærer Oddveig Storstad.

OsloMet: — Viktig å få studentene tilbake

OsloMet har noe mer digital undervisning i høst enn NTNU, men fysisk undervisning dominerer. De har 5 prosent digitale aktiviteter og 1 prosent hybrid, resten er fysisk. Dette er heller ikke emner, men aktiviteter.

— Tallene gjenspeiler at det har vært svært viktig å få studentene tilbake på campus etter pandemien, sier fungerende prorektor Silje Bringsrud Fekjær.

— Digitale aktiviteter har likevel en plass i undervisningen, og det kan være gode pedagogiske grunner for å bruke digitale læringsaktiviteter, gjerne i kombinasjon med fysisk undervisning.

Samtidig ser hun en markert nedgang i andelen som ønsker å fortsette med hybrid undervisning etter pandemien.

UiO: - Ikke Netflix-universitet

Ved Universitetet i Oslo har de ingen sentral oversikt. Det er faglige hensyn som styrer undervisningsopplegget, og det avgjøres av utdanningslederne lokalt.

Rektor Svein Stølen har imidlertid vært klar på hvor viktig campus er. Det digitale Netflix-universitetet må unngås, skrev han på Twitter tidligere i sommer.

Viserektor for utdanning Bjørn Stensaker tenker i de samme baner:

— Vi har innslag av digital undervisning, men har prøvd å argumentere for en gjenoppliving av campus og det fysiske læringsmiljøet.

Viserektoren understreker at det ikke betyr at de har glemt det digitale. En del studieprogrammer legger ut opptak av forelesninger eller en hybrid variant: De kjører dem for en gruppe studenter i auditoriet samtidig som de strømmer dem parallelt.

— Formen på forelesninger er annerledes enn før. Det er ikke så vanlig at man har 2x45 minutter med monolog. Ofte vil fellesøkter ha innslag av gruppediskusjoner. Det er enklere å få til når man er fysisk til stede, sier Stensaker.

Bjørn Stensaker er viserektor ved UiO.
Bjørn Stensaker er viserektor ved UiO.

Khrono har ikke fått noen oversikt fra Universitetet i Stavanger. Utdanningsdirektør Veslemøy Hagen opplyser at undervisningen gjennomføres i all hovedsak på campus. Enkelte studieprogram strømmer undervisningen i tillegg til fysisk oppmøte.

UiB har også lave tall

Universitetet i Bergen (UiB) opererer med tall for digitale og fysiske aktiviteter for de enkelte fakultetene.

Også her er bruken av digital undervisning minimal. Fysiske undervisningsaktiviteter er totalt på 98 prosent. En rekke fakultet har ingen digitale aktiviteter.

Powered by Labrador CMS