forskningsmidler

Universitet og forsknings­institutt går i tospann

Universitetet i Oslo og Norsk Regnesentral satser på samarbeid i kampen om forskningsmidler. En ny avtale gjelder også bidrag i undervisning.

Bildet er en collage med Dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, Solveig Kristensen og administrerend direktør André Teigland i Norsk regnesentral.
Universitetet i Oslo og Norsk regnesentral innleder samarbeid i kampen om forskningsmidler. Det er dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, Solveig Kristensen og administrerende direktør André Teigland i Norsk regnesentral som fronter samarbeidet.

Det er Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo og Norsk Regnesentral som er i ferd med å utforme de siste detaljene i en avtale som skal formalisere samarbeidet mellom de to institusjonene.

Dette skjer midt i en situasjon der debatten om fordeling av forskningsmidler mellom de to sektorene har tilspisset seg.

Oppnår mer

— Tanken bak et samarbeid bygger på politiske ønsker om å øke næringslivets innsats mot forsknings- og utviklingsmiljøene. Selv om vi på noen felt sikkert vil være konkurrenter tror vi at et samarbeid vil gjøre at begge parter oppnår mer, sier administrerende direktør André Teigland i Norsk Regnesentral.

Han forteller at samarbeidet blant annet vil materialisere seg gjennom en søknad om et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) i maskinlæring og oppstart av et nytt senter for fremragende forskning (SFF) der Universitetet i Oslo sitter i førersetet.

— Samarbeidet kommer fordi vi anerkjenner universitets- og høgskolesektorens behov for tettere kontakt med næringslivet. Et miljø som vårt har lang erfaring i dette, og sammen kan vi gi næringslivet riktige forventninger til hva et universitet kan bidra med og hva et forskningsinstitutt gjør, sier Teigland.

Også undervisning

Han forteller at Norsk Regnesentral også har noe å bidra med i undervisningssammenheng.

— Vi driver veiledning på doktorgradsnivå, men det er klart at vi kan bidra med gode og relevante problemstillinger i undervisningen også på lavere nivå. Det betyr ikke at vi skal arrangere hele kurs, men være relevante gjesteforelesere med aktuelle og spennende eksempler, sier Teigland.

— Men det snakkes mye om at universitet og høgskoler i jakten på alternative inntekter vil spise seg inn i oppdragsmarkedet?

— Vi skal ikke utelukke at det oppstår konkurransesituasjoner. Det er noe av begrunnelsen for at vi tar et aktivt grep og etablerer en samarbeidsavtale. Da kan vi avklare eventuelle gråsoner og håndtere situasjonen profesjonelt. For øvrig tror jeg vi også i slike tilfeller kan håndtere situasjonen slik at det blir en gevinst for begge parter, sier André Teigland.

Brobygger

Dekan Solveig Kristensen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, fremhever instituttsektoren sin ekspertise på kontakt med næringslivet.

— Det er klart at vi i hovedsak er på ulike arenaer, der Norsk Regnesentral har en sterk posisjon i oppdragsmarkedet. De blir en brobygger for vårt fakultet og universitetet til bedrifter og næringslivet, sier Kristensen.

Hun understreker at Norsk Regnesentral og Universitetet i Oslo i mange år har hatt et samarbeid. Men at det nå formaliseres i større grad.

— Vi har fått et senter for fremragende forskning sammen som bærer navnet Integrate, det handler om kunstig intelligens. Vi har også et senter for forskningsdrevet innovasjon sammen med Norsk Regnesentral og UiT Norges arktiske universitet, forklarer dekanen.

Hun ser for seg at samarbeid mot instituttsektoren vil øke.

— Jeg tenker at denne typen samarbeid vil bli enda viktigere fremover, ikke minst fordi samfunnet legger opp til at vi som forskningsinstitusjoner skal ha en utstrakt kontakt og samarbeid overfor både næringsliv og samfunnet for øvrig, sier Solveig Kristensen.

Powered by Labrador CMS