Unison kritikk: Hessens bok burde ikke være en sak for forskningsetisk utvalg

Direktør Trine Skei Grande i Forleggerforeningen er oppgitt over Hessen-debatten. Hun sier saken blir møtt med hoderysting blant forleggerne.

— Jeg er sjokkert over at denne saken i det hele tatt blir tatt opp til behandling i forskningsetisk utvalg, sier hun til Khrono.

Reaksjonene er skarpe etter at Khrono tirsdag meldte at Dag O. Hessen er innklaget til forskningsetisk utvalg ved Universitetet i Oslo (UiO) og at utvalget har bestemt seg for å behandle saken.

Det er bokanmelder og idéhistoriker Frida Skatvik som har innklaget Hessens bok Å tenke med Zapffe etter at hun først anmeldte den i Forskerforum.

Skatvik argumenterer med at Hessen bedriver dårlig henvisningsskikk og at boka hans er skjemt av selvplagiat og manglende kildehenvisninger. Hun gir eksempler på dette i Khronos intervju med henne tirsdag, i selve bokanmeldelsen og i sitt tilsvar til Hessen i Forskerforum.

Trine Skei Grande mener det er på tide at noen leser kapittelet fra videregående skolepensum som heter sjangerlære.

— Det er ulike sjangre med ulike krav. Journalister må slutte å tro at de skriver i den eneste etisk rette sjanger, og det samme gjelder forskere. De etiske kravene er knyttet til sjangerens særegne kvalitetskrav, understreker hun. 

Forskningsetikk

Dag O. Hessen innklaget til forskningsetisk utvalg

— Det er ikke en anmelders rolle å gå til politiet

Stortingspolitiker og sakprosaforfatter Mímir Kristjánsson (Rødt) er også blant dem som har reagert på at Dag O. Hessen er meldt inn til forskningsetisk utvalg. Han skriver blant annet på Facebook: «Man nøyer seg ikke med å være uenig, å være kritisk, å ta til motmæle, å slakte om så skal være. Nei, man vil varsle, anmelde, klage inn. Boka må trekkes! Den må dømmes! Den må trekkes! Beklager du? Det bør du!»

Til Khrono utdyper han at han mener sakprosaarbeid ikke kan likestilles med forskningsarbeid.

— Det virker som anmelderen her har misforstått. Hun skal anmelde boka og må gjerne mene den er dårlig, men det er ikke hennes rolle å gå til politiet med den. Jeg er så lei at man roper på en linjedommer, som skal avskilte bøker. Det er jeg bekymret for på litteraturens vegne, sier han.

fusk

Minst 90 studenter ute­stengt for selvplagiat. Ett universitet skiller seg ut

— Bør forby ordet selvplagiat

Rødt-politikeren er dessuten sterkt kritisk til ordet selvplagiat.

— Ordet selvplagiat må forbys. Å jamføre det med plagiat er idioti. I akademia med tellekanter gir det kanskje mening, men i en bok gir det absolutt ingen mening. Dette er uttrykk for når du får kunstig intelligens, så begynner du å vrake vanlig intelligens, sier han.

— Det er selvfølgelig verre hvis han har plagiert andre, men jeg forstår ikke hvorfor man ikke kan nøye seg med å påpeke disse feilene. Hvorfor dette ropet om et eksternt vokterråd som skal dømme boka, legger han til.

I sitt Facebook-innlegg sammenligner han reaksjonen mot Hessens bok med reaksjonen på den utskjelte og omdiskuterte boka Partiet.

— Disse sakene er veldig forskjellige. Poenget er ikke at Partiet er en bra bok, men kravet om å trekke boka føler jeg er litt det samme. Når boka først er her kan vi ikke bare argumentere mot den istedenfor å be om at den trekkes? Jeg har tro på den offentlige samtalen der vi motsier hverandre. Bøkene har også en annen ting til felles: Forfatterne har en annen rolle til vanlig enn det de blir klaget inn for. Jeg ønsker å hegne om litteraturens egenart.

Selvplagiat

Studenten ble felt for selv­plagiat og utestengt i ett år. Nå skal saken opp i Høyesterett

— Ugrei rolleblanding

Tidligere medlem av Ytringsfrihetskommisjonen Anki Gerhardsen sier seg helt enig med Mímir Kristjánsson i denne saken. Hun har ikke lest Hessens bok, men har fulgt debatten.

— Jeg ser at denne viljen til å varsle og klage føyer seg inn i en bevegelse som har flere forgreininger i vår tid. Man skal årvåkent passe på andre, skrive klager, kreve ytringer trukket og slettet. Jeg skjønner godt at Dag O. Hessen opplever at manøvreringsrommet blir trangere for akademikere. 

Hessen skriver dette i et innlegg i Khrono onsdag. Han kaller det å bli innklaget, med påfølgende mediedekning, som en gapestokkeffekt. 

Videre skriver forfatteren at det er viktig at ikke intensjonene med de forskningsetiske regler utvannes ved anklager relatert til gjenbruk av egne formuleringer i ikke-akademisk arbeid — selv om praksis altså kan diskuteres. 

Anki Gerhardsen mener at det er viktig å ha regler for siteringspraksis på plass, men at man må skille mellom akademiske verk og andre verk. 

— Jeg synes også at det er en merkelig og ugrei rolleblanding at Skatvik opptrer som kritiker og aktivist, noe som jeg hadde reagert på hvis jeg var redaktør.

Debatt ● Dag O. Hessen

Om min «plagiering» og bruk av egen tekst

Mest kritisk til forskningsetisk utvalg

Gerhardsen er opptatt av å se denne saken i et ytringsfrihetsperspektiv. 

— Vi må være på vakt overfor bevegelser og regler som begrenser ytringsfriheten. Det er veldig viktig å sette slike diskusjoner inn i en slik kontekst. Hvis man konsentrerer seg om detaljene i hver sak, så ser man ikke urovekkende tendenser. 

Lærebokforfatter Erik Steineger reagerer også sterkt.

— Dette er en personlig framstilling og fortelling om hvilken innvirkning Zapffe har hatt på forfatteren gjennom et langt liv. Dette har ikke noe med forskningsetikk å gjøre (...). At forfatteren har formulert noen av sine tanker likt i tidligere bøker, er nesten ikke til å unngå med den enorme produksjonen han har hatt. «Selvplagiat» i denne sammenhengen er absurd, skriver han på Facebook.

Samtidig er han opptatt av at kritikken først og fremst bør rettes mot forskningsetisk utvalg og ikke mot anmelderen.

— Hun har gjort en blunder ved å melde dette inn til utvalget. Dette burde hun fått vite av forskningsetisk utvalg, så hun kunne trukket det med en gang. Istedenfor at det blir en offentlig sak, sier han til Khrono.

Bokanmelder Frida Skatvik understreker at hun ikke er ute etter å ta eller sensurer noen. 

— Jeg ville ha en vurdering av hvor grensen går for gjenbruk. Alle kan melde inn mulige brudd til forskningsetisk utvalg, og det er de som bestemmer hva som ligger innenfor deres mandat. Utvalget er ikke en lovgivende eller dømmende instans, så vurderingen vil bare bli en rettesnor, skriver Skatvik i en e-post til Khrono. Hun ønsker ikke å kommentere reaksjonene som er kommet de siste dagene. 

Vil ikke kommentere

Leder av forskningsetisk utvalg ved Universitetet i Oslo, Bjørn Torgrim Ramberg, gjentar det han tidligere har sagt til Khrono og vil ikke kommenterer klagen før en beslutning foreligger.

— Når vi får inn en sak, må vi først bestemme om den går innenfor mandatet vårt. Hvis den gjør det, så får vi kontakt med partene og ber dem kommentere saken. Så må vi ha dokumentasjon fra begge parter, så vi kan svare på spørsmålene som ligger innenfor vårt mandat, sa han til Khrono tirsdag.