Selvplagiat

Studenten ble felt for selv­plagiat og utestengt i ett år. Nå skal saken opp i Høyesterett

En statsråd har gått av. Loven er blitt endret. Denne uka behandler Høyeste­rett den mye omtalte selv­plagierings­saken ved Høgskolen i Innlandet. 

Advokat Magnus Stray Vyrje har representert studenten ved Høgskolen i Innlandet gjennom snart tre rettsrunder.
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Publisert Sist oppdatert

I løpet av halvannen dag i retten 10. og 11. september skal Høyesterett behandle en av de mest omtalte studentfuskesakene på mange år.

Du kan følge forhandlingene i Høyesterett direkte her fra klokka 9 tirsdag 10. september.

Nærmere tre år har gått siden en student ved Høgskolen i Innlandet avla en konteeksamen etter å ha strøket på en eksamen på våren 2021.

Etter at besvarelsen var blitt kjørt gjennom plagieringskontrollen, var konklusjonen at hun hadde gjenbrukt sin tidligere eksamensbesvarelse «i vesentlig grad». Plagiatkontrollverktøyet Ouriginal fant blant annet at to lengre avsnitt hadde en tekstlikheten på henholdsvis 72 og 98 prosent med besvarelsen studenten hadde levert inn i samme emne noen måneder tidligere.

Studenten ble utestengt i to semestre av både klagenemnda ved høgskolen og i Felles klagenemnd for å ha skrevet av seg selv. 

En lang kamp

Det ble starten på en lang kamp for studenten, med både opp- og nedturer. 

Studenten mente hardnakket at hun ikke hadde fusket på eksamen, og saksøkte Kunnskapsdepartementet for å få omgjort utestengelsen. 

Hun viste til at hun hadde skrevet avsnittene selv og henvist korrekt til den svenske psykologen Roger Säljö og pedagogikkforsker Gunn Imsens forståelse av den russiske psykologen Lev Semjonovitsj Vygotskij.

Fordi hun hadde henvist til læreboken, var hun ikke forpliktet til å henvise til sin tidligere besvarelse, mente studenten.

Oslo tingrett var ikke enig, og opprettholdt utestengelsen. 

Det ble starten på en større debatt om selvplagiat, grensene for fusk og straffen studentene får. Til og med et opprop ble opprettet. 

Daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) rykket ut og sa at det trengs klarere retningslinjer for selvplagiat og lovet å ta tak i det i den nye universitet- og høgskoleloven. 

Lyspunkt

Så, i november i fjor, vant studenten ankesaken i Borgarting lagmannsrett. 

I vurderingen la retten vekt på at det må tas utgangspunkt i de retningslinjene Høgskolen i Innlandet ga for eksamensgjennomføringen.

I oppgavene ble det presisert at det skulle skrives referanser etter APA-regelverket. I dommen viser retten til at dette regelverket tillater gjenbruk av egne arbeider uten henvisning til seg selv som kilde, så lenge det er av begrenset omfang.

Kort tid etter at dommen hadde falt, bestemte Kunnskapsdepartementet seg for å anke dommen til Høyesterett. Den avgjørelsen skulle få uante konsekvenser for departementets daværende øverste leder, Sandra Borch. 

At departementet valgte å anke, provoserte nemlig BI-student Kristoffer Rytterager så mye at han begynte å lete etter tekstlikhet i Borch sin egen masteroppgave fra 2014. Som kjent måtte Borch ga av som statsråd etter funnene.

Departementet begrunnet anken med at dommen fra lagmannsretten reiste en rekke prinsipielle problemstillinger som det mente det var best om Høyesterett avklarte.

I en e-post til Khrono opplyste departementet at det vil skapes en rekke uklarheter i hvordan institusjonene skal forholde seg til fusk, dersom dommen ble stående.

— Endelig avklaring

I sluttinnleggene som partene har levert inn til Høyesterett før denne ukens behandling, gjentas mange av de samme argumentene som har preget behandlingen i tingretten og lagmannsretten. Begge parter er enige om hva som skjedde. Uenigheten ligger i om det er fusk eller ikke.

Advokat Erlend Baldersheim hos Regjeringsadvokaten mener at besvarelsen studenten leverte inn kan betegnes som «skjult gjenbruk» og at det derfor defineres som fusk i henhold til høgskolens eksamensforskrift.

— Et av Kunnskapsdepartementets poeng vil være å fremheve at skjult gjenbruk er definert som et tilfelle av fusk i eksamensreglene til Høgskolen i Innlandet, og at en slik regulering både formelt har hjemmel i loven og reelt kan ha gode grunner for seg. Når lagmannsretten kom til at dette ikke var fusk, er det nyttig å få en endelig avklaring, både for de som skal praktisere reglene, men også for studenter som skal følge dem, sier Baldersheim til Khrono. 

— Har det kommet nye momenter inn for deres del siden behandlingen i lagmannsretten?

— Det har ikke kommet fram nye momenter av vesentlig art etter behandlingen i lagmannsretten, sier Baldersheim. 

Regjeringsadvokaten er uenig med lagmannsrettens konklusjon om at det må gjøres en samlet vurdering av om skjult gjenbruk er fusk etter eksamensforskriften. 

«Staten meiner at ein må sjå vekk frå lagmannsretten si tilnærming. Den står utan dekning i rettskjelder — og er etter sitt eige innhald vanskeleg å forstå og ikkje mogleg å applisera», skriver Baldersheim i sitt sluttinnlegg.

Bruker gammel lov

Studentens advokat Magnus Stray Vyrje skriver i en sms til Khrono at han ikke ønsker å kommentere saken før Høyesterett har felt sin dom, men han er tydelig i sitt sluttinnlegg på at studenten ikke har fusket.

Han begrunner det med at handlingen ikke ga studenten en urettmessig fordel.

«Lovforståelsen lå for langt fra kjernen i lovens fuskebegrep. Ankemotparten bestrider ikke at uh-loven ga institusjonene anledning til å bestemme at gjenbruk av egne arbeider kan være fusk. Men spørsmålet om hvor langt institusjonene kunne gå i den forbindelse må avgjøres konkret, slik gjort av lagmannsretten».

Et interessant moment i saken er at Høyesterett skal tolke saken ut fra den gamle universitet- og høgskoleloven fra 2005. Fra 1. august 2024 har en ny lov trådt i kraft, der blant annet punktet om selvplagiering er blitt adressert. 

I lovproposisjonen om den nye loven står følgende: 

«Departementet mener at det framover bør være en noe mer nyansert tilnærming til gjenbruk av eget arbeid enn det som følger av gjeldende rett og praksis.

Departementet er i utgangspunktet enig i at en besvarelse hvor det avdekkes gjenbruk av eget tidligere arbeid uten tilstrekkelig kildehenvisning, objektivt sett kan anses som fusk.

Dersom studenten bygger på eget arbeid som tidligere er innlevert til vurdering, bør en etter departementets mening skille mellom arbeid som har gitt uttelling i form av oppnådde studiepoeng, og arbeid som ikke tidligere har gitt uttelling».

høgskolen i innlandet eksamensfusk høyesterett mats arnesen studentsak nyheter selvplagiat
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

  • Ny akkreditering for fagskole

    Elise Lystad

    Folkeuniversitetets Fagskole får ny fagområdeakkreditering fra Nokut.

    Det gir fagskolen mulighet til å opprette og endre på utdanninger innenfor fagområdet økonomi, administrasjon og logistikk. Fra før har fagskolen akkreditering innenfor helsefag.

    — Jeg vil gratulere Folkeuniversitets Fagskole med akkreditering av fagområdet økonomi, administrasjon og logistikk. Dette er deres andre fagområdeakkreditering og gir dem fullmakt til å opprette nye utdanninger innenfor dette området selv, uten at de må søke Nokut. Med denne tilliten får de også et større ansvar for selv å sikre kvaliteten i utdanningene sine, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.

Powered by Labrador CMS