Studenten ble felt for selv­plagiat og utestengt i ett år. Nå skal saken opp i Høyesterett

I løpet av halvannen dag i retten 10. og 11. september skal Høyesterett behandle en av de mest omtalte studentfuskesakene på mange år.

Nærmere tre år har gått siden en student ved Høgskolen i Innlandet avla en konteeksamen etter å ha strøket på en eksamen på våren 2021.

Etter at besvarelsen var blitt kjørt gjennom plagieringskontrollen, var konklusjonen at hun hadde gjenbrukt sin tidligere eksamensbesvarelse «i vesentlig grad». Plagiatkontrollverktøyet Ouriginal fant blant annet at to lengre avsnitt hadde en tekstlikheten på henholdsvis 72 og 98 prosent med besvarelsen studenten hadde levert inn i samme emne noen måneder tidligere.

Studenten ble utestengt i to semestre av både klagenemnda ved høgskolen og i Felles klagenemnd for å ha skrevet av seg selv. 

fusk

Student ble felt for å skrive av en eksamen hun strøk på

En lang kamp

Det ble starten på en lang kamp for studenten, med både opp- og nedturer. 

Studenten mente hardnakket at hun ikke hadde fusket på eksamen, og saksøkte Kunnskapsdepartementet for å få omgjort utestengelsen. 

Hun viste til at hun hadde skrevet avsnittene selv og henvist korrekt til den svenske psykologen Roger Säljö og pedagogikkforsker Gunn Imsens forståelse av den russiske psykologen Lev Semjonovitsj Vygotskij.

Fordi hun hadde henvist til læreboken, var hun ikke forpliktet til å henvise til sin tidligere besvarelse, mente studenten.

Oslo tingrett var ikke enig, og opprettholdt utestengelsen. 

Det ble starten på en større debatt om selvplagiat, grensene for fusk og straffen studentene får. Til og med et opprop ble opprettet. 

Daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) rykket ut og sa at det trengs klarere retningslinjer for selvplagiat og lovet å ta tak i det i den nye universitet- og høgskoleloven. 

Lyspunkt

Så, i november i fjor, vant studenten ankesaken i Borgarting lagmannsrett. 

I vurderingen la retten vekt på at det må tas utgangspunkt i de retningslinjene Høgskolen i Innlandet ga for eksamensgjennomføringen.

I oppgavene ble det presisert at det skulle skrives referanser etter APA-regelverket. I dommen viser retten til at dette regelverket tillater gjenbruk av egne arbeider uten henvisning til seg selv som kilde, så lenge det er av begrenset omfang.

Kort tid etter at dommen hadde falt, bestemte Kunnskapsdepartementet seg for å anke dommen til Høyesterett. Den avgjørelsen skulle få uante konsekvenser for departementets daværende øverste leder, Sandra Borch. 

At departementet valgte å anke, provoserte nemlig BI-student Kristoffer Rytterager så mye at han begynte å lete etter tekstlikhet i Borch sin egen masteroppgave fra 2014. Som kjent måtte Borch ga av som statsråd etter funnene.

Departementet begrunnet anken med at dommen fra lagmannsretten reiste en rekke prinsipielle problemstillinger som det mente det var best om Høyesterett avklarte.

I en e-post til Khrono opplyste departementet at det vil skapes en rekke uklarheter i hvordan institusjonene skal forholde seg til fusk, dersom dommen ble stående.

politikk

Sandra Borch om master­oppgaven: — Jeg skrev bare for å bli ferdig

— Endelig avklaring

I sluttinnleggene som partene har levert inn til Høyesterett før denne ukens behandling, gjentas mange av de samme argumentene som har preget behandlingen i tingretten og lagmannsretten. Begge parter er enige om hva som skjedde. Uenigheten ligger i om det er fusk eller ikke.

Advokat Erlend Baldersheim hos Regjeringsadvokaten mener at besvarelsen studenten leverte inn kan betegnes som «skjult gjenbruk» og at det derfor defineres som fusk i henhold til høgskolens eksamensforskrift.

— Et av Kunnskapsdepartementets poeng vil være å fremheve at skjult gjenbruk er definert som et tilfelle av fusk i eksamensreglene til Høgskolen i Innlandet, og at en slik regulering både formelt har hjemmel i loven og reelt kan ha gode grunner for seg. Når lagmannsretten kom til at dette ikke var fusk, er det nyttig å få en endelig avklaring, både for de som skal praktisere reglene, men også for studenter som skal følge dem, sier Baldersheim til Khrono. 

— Har det kommet nye momenter inn for deres del siden behandlingen i lagmannsretten?

— Det har ikke kommet fram nye momenter av vesentlig art etter behandlingen i lagmannsretten, sier Baldersheim. 

Regjeringsadvokaten er uenig med lagmannsrettens konklusjon om at det må gjøres en samlet vurdering av om skjult gjenbruk er fusk etter eksamensforskriften. 

«Staten meiner at ein må sjå vekk frå lagmannsretten si tilnærming. Den står utan dekning i rettskjelder — og er etter sitt eige innhald vanskeleg å forstå og ikkje mogleg å applisera», skriver Baldersheim i sitt sluttinnlegg.

Bruker gammel lov

Studentens advokat Magnus Stray Vyrje skriver i en sms til Khrono at han ikke ønsker å kommentere saken før Høyesterett har felt sin dom, men han er tydelig i sitt sluttinnlegg på at studenten ikke har fusket.

Han begrunner det med at handlingen ikke ga studenten en urettmessig fordel.

«Lovforståelsen lå for langt fra kjernen i lovens fuskebegrep. Ankemotparten bestrider ikke at uh-loven ga institusjonene anledning til å bestemme at gjenbruk av egne arbeider kan være fusk. Men spørsmålet om hvor langt institusjonene kunne gå i den forbindelse må avgjøres konkret, slik gjort av lagmannsretten».

Et interessant moment i saken er at Høyesterett skal tolke saken ut fra den gamle universitet- og høgskoleloven fra 2005. Fra 1. august 2024 har en ny lov trådt i kraft, der blant annet punktet om selvplagiering er blitt adressert. 

I lovproposisjonen om den nye loven står følgende: 

«Departementet mener at det framover bør være en noe mer nyansert tilnærming til gjenbruk av eget arbeid enn det som følger av gjeldende rett og praksis.

Departementet er i utgangspunktet enig i at en besvarelse hvor det avdekkes gjenbruk av eget tidligere arbeid uten tilstrekkelig kildehenvisning, objektivt sett kan anses som fusk.

Dersom studenten bygger på eget arbeid som tidligere er innlevert til vurdering, bør en etter departementets mening skille mellom arbeid som har gitt uttelling i form av oppnådde studiepoeng, og arbeid som ikke tidligere har gitt uttelling».

Selvplagiat

— Et mørkt kapittel for studentenes rettssikkerhet