LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Ung 2024
Unge er mer bekymret enn før — bare 11 prosent er optimister
De unge er enda mer bekymret for framtida enn tidligere, viser undersøkelse.
Publisert
Stavanger/Trondheim (Khrono): Noen av dem har allerede inntatt universiteter og høgskoler, og noen vil gjøre det de nærmeste ukene og åra. De tilhører alle generasjon Z, og felles for dem er at de er mer bekymret for framtida enn tidligere ungdomskull.
Men engasjementet for klima og miljø er mindre enn før. De unge er opptatt av helse, trening og sunn mat, og de mener det er viktig å sette grenser for å verne om fritid og sin mentale helse.
Dette er noen av hovedpunktene i årets UNG-rapport fra Opinion, en undersøkelse som gjennomføres årlig og som gir innblikk i hva som opptar unge i alderen 15-25 år.
Om kort tid finner et nytt studentkull veien til landets campuser.
— Unge er kjent for å være ganske optimistiske sammenliknet med resten av befolkninga. De siste to-tre årene har optimismen dalt noe. De har flere bekymringer enn tidligere, ikke bare for det som skjer her og nå, men også om 10-15 år. Det er uvanlig. Det er ofte det som skjer i nåtida som opptar dem. Nå er det en uro for hva som skal skje mange år fram i tid, sier seniorrådgiver Vilde Vågsland i Opinion.
— I undersøkelsen Ung 24 ser vi at de unge uroer seg over egen framtid. Det gjelder egen økonomi og framtidsmuligheter, men de er også bekymret for klima og miljø, og for krig og uro i verden, sier Vågsland.
Møtte gjenklang
Undersøkelsen ble presentert for toppene ved universiteter og høgskoler da universitets- og høgskolerådet (UHR) hadde seminar og representantskapsmøte i Stavanger på forsommeren.
Der ble funnene ivrig diskutert. Mange kjente igjen trendene, og noen fikk en liten aha-opplevelse om hva som er viktig for unge når de velger utdanning og hva universitetene og høgskolene bør legge vekt på når de jobber med studiemiljøet.
Daværende NSO-leder Oline Sæther kjente seg i hvert fall igjen i mye av det som ble presentert.
— Vi unge vil ikke være passive deltakere, vi vil forme vår egen framtid. Det er ganske vanskelig når man er ung og det er mye å bekymre seg over. Anerkjenn at vi er bekymret, men gi oss oss litt optimisme og vis vei. Gi oss kunnskapen om at dette går bra og ta oss med på beslutningene, oppfordret hun.
At unge er opptatt av mental helse var slett ingen overraskelse for henne.
— Vi er opptatt av å ha det bra, samtidig er vi i en verden som eksploderer rundt oss. Vi trenger hjelp og veiledning i å være student, sa hun.
Også for rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen, var funnene gjenkjennbare.
— Vi ser at studentene søker fleksibilitet og vil selv ha kontroll på når de gjør hva. Det er viktig at vi lar studentene føle at de har kontroll over egen hverdag, sa hun.
Handler om sosiale miljøer
Når Khrono utfordrer Vilde Vågsland i Opinion til å summere opp sine råd til universitetene og høgskolene som skal ta imot et nytt studentkull til høsten, vektlegger hun det sosiale:
— Det handler om å skape sosiale miljøer. De unge vil trives på steder de bruker mye tid på. Det er banalt, men kan også være vanskelig. Det bør legges til rette for alt som har med god folkehelse, som er viktig for dem. Det gjelder trening, sunn mat og sosiale arenaer. Den sosiale møteplassen er utrolig viktig, og det må utdanningsinstitusjonene vektlegge, sier hun.
Vågsland forteller at uroen handler om mye: Får de den jobben de ønsker seg, må de tenke annerledes om hva de skal studere, vil de ha råd til en bolig, eller må de leie for alltid? I tillegg trenger verden der ute seg inn på alles skjermer: Det renner inn med dårlige nyheter om krig, uro, klima- og miljøkrise.
I undersøkelsen oppgir 63 prosent at de er bekymret for økte priser. Deretter kommer miljø og klima (52 prosent) og krig og uro i verden (51 prosent). Dette er omtrent på samme nivå som i 2023. 47 prosent oppgir at de er bekymret for spredning av falske nyheter.
Flest pessimister
I det hele tatt er de unge ganske bekymret for framtiden.
Ifølge undersøkelsen er 52 prosent av de unge pessimister, mens bare 11 prosent er optimister. Resten er nøytrale.
Blant optimistene er det flest menn fra Oslo med høyere utdanning. «Livets glade gutter», kalte Rakel Claussen fra Opinion dem da hun presenterte undersøkelsen i Stavanger.
Hun oppsummerte hva de unge er opptatt av slik:
- Mental helse, styrket mentalt velvære og et godt sosialt miljø
- Ønske om å jobbe smartere og leve smartere
- Gi meg inspirasjon, gjerne humor og underholdning og en optimisme for framtiden
— Mye er usikkert
På Thora Storm videregående skole i Trondheim sentrum møtte Khrono fem avgangselever i juni. Noe av det de fortalte er i tråd med årets undersøkelse, men ikke alt.
— Framtida er lys, den, konstaterer Eilei Malene Vold.
— Det kommer stadig flere jobbmuligheter og flere stillinger som trengs å fylles. Alle her vil få en jobb de vil trives i.
Stine Hassel mener derimot at det ikke er så lett å se lyst på framtida.
— I hvert fall ikke når vi blir eksponert for dårlige nyheter som i dag. Det er mye som er usikkert, for eksempel dette med pensjon. Men hver gang jeg tar det opp med foreldrene mine, sier de at de tenkte det samme da de var unge, og at det gikk bra.
Martine Hagen-Diez peker på eldrebølgen, hevet pensjonsalder og at de må stå lenger i jobb.
— Da blir det viktig og å ta en jobb som er artig og givende. Samtidig tenker jeg at jeg har tid til å skifte mening og videreutdanne meg.
Forventningspress
Det Nora Ingebrigtsen Ustad synes er stressende, er ei forventning om at de skal ha planene klare. Hva skal de studere? Hva skal de gjøre framover?
— Ofte er det ikke nok å si at jeg ikke har en plan. Vi er jo så unge, vi vet ikke hva vi vil gjøre.
Brose Theodor Coleman Karlsen understreker at han ikke akkurat vil si at han er optimistisk, men det å bo i Norge beroliger.
— Her er det stabilitet. Uansett hvor dårlig det går med meg, vil jeg aldri sulte og alltid ha et sted å bo. Men samtidig bidrar resten av verden til at jeg har et negativt syn på framtida generelt.
I Ung 24 er det 59 prosent som tror at planetens tilstand vil forverre seg. 53 prosent tror at prisene vil øke ytterligere.
Venter med å studere
De fem elevene på Thora Storm videregående skole har planer om å studere, men de fleste ønsker ikke å starte opp til høsten.
Karlsen er unntaket. Han har som førstevalg bachelor i matematikk: Finans, forsikring og økonomi ved Universitetet i Oslo, og håper å begynne til høsten. Ustad skal avtjene verneplikt og tror hun finner ut hva hun vil studere mens hun er der. Hagen-Diez og Hassel ønsker å jobbe ett år og deretter studere.
Vold har en jobb og skal jobbe mye i sommer. Deretter vil hun reise i året som kommer.
— Jeg vil bli kjent med ulike kulturer. Det er ettertraktet i arbeidslivet at du har større perspektiv. Skal jeg velge helt fritt, så ønsker jeg å studere psykologi, men må ta opp fag for å komme inn. Men jeg må ikke studere i Norge. Kanskje i Australia? Jeg må være sikker på at lisensen gjelder i Norge, for det er her jeg vil arbeide.
— Gikk fra aktiv panikk
De siste årene har engasjementet for klima og miljø gått ned, viser Opinons Ung-undersøkelser. Vilde Vågsland forklarer det med at unge føler en avmakt, de har demonstrert og sagt sin mening, men opplever ikke at det skjer noen særlige endringer. Dessuten tar andre saker mer plass i mediebildet og de er nå for eksempel mer opptatt av det som skjer i Gaza og krigen i Ukraina.
— For noen år siden var det klimaopprør og elever som demonstrerte. Hvor bekymret er dere for klimaet nå?
— Vi tenker ofte på det, men det er ikke noe vi kan gjøre noe med nå. Vi vil tenke på det når vi skal søke studier. Flere er opptatt av bærekraft. Det gjør at jeg ønsker å studere byplanlegging, landskapsarkitektur eller arealplanlegging. Der er det fokus på bærekraft, og med yrket mitt kan jeg være med og bidra, sier Hassel.
Trendy bærekraft
Vold mener miljø og klima er like viktig nå som før, men at unge engasjerer seg på en annen måte.
— Nå er det trendy å være bærekraftig og gjøre ting som er bra for miljøet.
Karlsen sier at han ikke klarer å bruke all mental kapasitet på å være bærekraftig hele tiden.
— Personlig gikk jeg fra aktiv panikk til å la være å tenke på at alt må være perfekt ned til det minste nivået. Vi må gjøre det som teller. Ikke reise like langt og droppe fly eller ferie.
Vold synes det er et dilemma.
— Det er vanskelig å ta det valget. Skal du aktivt være miljøvennlig, eller følge det du har lyst til? De tidligere kullene har jo reist og dratt over hele kloden. Skal vi være de første som ikke får lov?
God helse for å yte og nyte
I Ung 24 blir det pekt på hvor viktig det er for aldersgruppa 15-25 år med god helse, sunn mat og nok søvn. Halvparten av de unge loggfører fysisk aktivitet i en app. 9 av 10 unge i jobb ønsker en sunn balanse mellom jobb og fritid. I tillegg er det 6 av 10 unge i jobb som synes det er viktig med fleksibilitet knyttet til arbeidstid.
— Ønsket om fysisk og mental helse står veldig sterkt. Vi har kalt det optimalisering av seg selv. Det er så mye rundt dem de ikke kan kontrollere. Da tar de kontroll over det de kan kontrollere, altså fysisk og mental helse, sier Vilde Vågsland.
Hun sier at det handler om å ha det bra med det de holder på med, og optimalisere disse forholdene.
— De vil være tilfredse med kropp og sinn, være fysisk aktive, få nok søvn, spise riktig og god mat — for å yte så godt de kan og ha det så fint som de kan.
5 om dagen
De fem elevene Khrono møter, har ulik tilnærming til trening.
— For meg er det veldig viktig å få godt med søvn og være i aktivitet, både å gå tur og trene i treningsstudio. Jeg jogger når været er godt, sier Nora Ingebrigtsen Ustad.
Eilei Malene Vold trener også både ute og inne. Hun setter særlig pris på å være ute, særlig rundt eksamensperioden.
— Det er superdigg å ta en joggetur, og før eksamen er det sunnere for meg å få frisk luft enn å være i treningsstudio.
Brose Theodor Coleman Karlsen prøver å spise 5 om dagen og dra på treningsstudio. Men før eksamen blir det lite tid til trening.
Stine Hassel sier hun ikke har vært så flink til å trene, hun har prioritert skolearbeidet. Men neste år har hun bestemt seg for å bli mer aktiv. Hun prioriterer søvn og vil være effektiv på skolen. Søvn er også viktig for Martine Hagen-Diez.
— Jeg trener ikke og merker ikke noe på det. Søvn er veldig viktig for meg, og jeg prioriterer det hele skoleåret.
— Vil ha mer fleksibilitet
Vilde Vågsland sier endringene vi ser i synet på arbeidsliv og arbeidstid, henger sammen med fokuset på mental helse.
— Vi ser at de unge er opptatt av en sunn balanse mellom jobb og fritid. Det betyr ikke at de ikke er ambisiøse og ikke jobber hardt, men de har sett generasjon prestasjon som aldri logger av og er utbrente når de er 30 år.
Ifølge Vågsland er motreaksjonen å jobbe smartere og sette grenser, nettopp for å verne om fritid og mental helse.
— Arbeidsgivere som forventer at de ansatte er tilgjengelige døgnet rundt, der vil man se et skifte. De unge vil også ha en kjernetid, men med mer fleksibilitet. De kan for eksempel trene på morgenen før de går på jobb, ta en lengre lunsj og heller skyve på arbeidstida.
