undersøkelse

1 av ti studenter har opplevd uønsket seksuell oppmerk­somhet

9 prosent av studentene svarer i en ny spørreundersøkelse at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet under studiene. Tidligere leder for studentpub tror enda flere blir utsatt for dette. 

En ung kvinne med pannelugg og skaut knyttet løst rundt halsen ser i kamera og holder en hånd opp til ansiktet. Hun lener albuen mot bordet, der det står et par pils. Bildet er lilla-tonet og i bakgrunnen ser man andre mennesker og en bardisk.
Gyda Sæter er masterstudent ved Institutt for Informatikk på Universitetet i Oslo. Hun har tidligere vært leder for studentforeningen Cybernetisk Selskab som driver studentpuben Escape.
Elise Lystad
Tekst: Elise Lystad
Publisert Sist oppdatert

Spørreundersøkelsen er utført av Sentio for Khrono og Norsk studentorganisasjon (NSO).

FAKTA

Om undersøkelsen

  • Spørredundersøkelsen er utført av Sentio for Khrono og Norsk Studentorganisasjon (NSO).
  • Undersøkelsen er gjennomført i perioden 23. oktober til 7. november 2023 ved hjelp av et web-spørreskjema som et landsrepresentativt utvalg på 1000 studenter ved norske universiteter og høgskoler har svart på. 
  • Spørsmålet som er stilt: Har du selv opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet i forbindelse med dine studier?
  • Feilmarginen varierer fra 1,9 til 3,1 prosentpoeng.

Studentene ble spurt om de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet i forbindelse med studiene. Ni prosent svarer ja og 85 prosent nei. 

— Jeg tror terskelen for å kalle det seksuell oppmerksomhet kan være stor, sier Gyda Sæter, masterstudent ved Institutt for Informatikk (Ifi) ved Universitetet i Oslo (UiO). 

Hun har vært leder i kjellerforeningen Cybernetisk Selskap som driver studentpuben Escape. Derfor har hun vært mye i kjelleren, og også hatt vakter i baren, og hun tror langt flere har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet enn det som kommer fram i undersøkelsen.

I undersøkelsen oppgir 60 prosent av de som har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet i forbindelse med studiene, at oppmerksomheten kom fra medstudenter.

For kvinner er tallet mye høyere. 74 prosent av de kvinnelige studentene som har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet, oppgir at det kom fra medstudenter, mens tilsvarende tall for menn er 42 prosent.

Uønsket oppmerksomhet fra veileder

32 prosent svarer at den uønskede oppmerksomheten kom fra undervisere og veiledere. 41 prosent av de mannlige studentene svarer dette, og 25 prosent av de kvinnelige som har opplevd slik oppmerksomhet.

1 prosent av kvinnene og 13 prosent av mennene svarer at den uønskede seksuelle oppmerksomheten kom fra andre ansatte ved utdanningsinstitusjonene.

I Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) for 2022 ble studentene spurt om seksuell trakassering, og der svarte hele 29 prosent at de hadde opplevd dette.

Forskjellen i tallene kan ha sammenheng med at SHoT-undersøkelsen gikk i større detalj, og studentene fikk eksempler på hva slags trakassering det kunne være snakk om (fysisk kontakt, blikk, verbal, ikke-verbal, med mer).

Sosiolog Hannah Helseth har doktorgrad fra Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO og er forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress. Hun tror tallene i Khronos og NSOs undersøkelse hadde vært høyere om man hadde spurt om konkrete handlinger, ikke kun om samlebetegnelsen «uønsket seksuell oppmerksomhet».

— Da får man svar på hva den enkelte legger i betegnelsen — og ikke nødvendigvis de handlingene som anses som seksuell trakassering. Fra andre undersøkelser om seksuelle krenkelser og overgrep vet vi at den som utsettes ofte er i samme bekjentskapskrets, og det er interessant at det kommer fram en tydelig kjønnsforskjell i denne undersøkelsen når det kommer til utsatthet for «uønsket seksuell oppmerksomhet» ved at kvinner utsettes av medstudenter, sier hun.

Helseth sier også at vi trenger mer forskning på alle former for diskriminering, trakassering og overgrep som skjer innenfor rammene av høyere utdanning. 

Overraskende lavt

— 9 prosent svarer ja — er det overraskende?

FAKTA

Tall fra undersøkelsen

  • På spørsmål om uønsket seksuell oppmerksomhet, svarer 12 prosent i alderen 23-25 år at de har opplevd dette. Blant dem som er 30 år og eldre, svarer 6 prosent ja.
  • Av et utvalg på 155 studenter, svarer 14 prosent av studenter ved UiO ja på spørsmålet om de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet. Av 211 studenter på NTNU, svarer 8 prosent ja. 
  • I undersøkelsen oppgir 60 prosent av dem som har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet, at det kom fra medstudenter. For kvinner er tallet mye høyere, der 74 prosent av dem som har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet oppgir det kommer fra medstudenter. Tilsvarende tall for menn er 42 prosent. 

— Ja, jeg syns det er overraskende lavt. Jeg tror det er høyere, i hvert fall det jeg har sett og opplevd selv. Som leder av en studentpub har jeg håndtert flere saker, forteller Gyda Sæter.

Sæter satt som leder av kjellerpuben i ett år. I utgangspunktet er det ikke leder som håndterer varslingssaker, men da hun startet som leder fikk hun fem saker rett i fanget. Etter hvert gikk ansvaret over til noen andre, som håndterte en sak der en student hadde trakassert mange kvinnelige studenter. 

— Litt av problemet er at det er høy terskel for å varsle. I tillegg er det ofte folk man skal være venner med — du studerer med dem, kanskje du er aktiv i en studentforening. Da kan en ekkel kommentar ikke være stor nok til at man vil reagere, selv om det er ubehagelig. 

Vanskelig å definere

Oline Sæther er leder av Norsk studentorganisasjon (NSO). 

— Syns du det er et overraskende tall?

— Det er i alle fall for høyt. Det er viktig at man har gode varslingsrutiner på institusjonene så studenter kan varsle og si fra når de opplever et utrygt læringsmiljø. Man trenger gode rådgivningstjenester, som studentombud, når man ikke vet helt hva man skal gjøre.

Studentlederen påpeker at noen av situasjonene der studenter opplever mulig uønsket seksuell oppmerksomhet, kan ligge i gråsoner der studenten syns det er vanskelig å definere dette selv. 

Portrett Oline Sæther
NSO-leder Oline Sæther.

NSO har vært pådrivere for at man må se på seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet i et helhetsperspektiv. Organisasjonen har stilt seg positiv til en undersøkelse koordinert av Universitets- og høgskolerådet (UHR) der man ser på seksuell trakassering av ansatte og studenter i sammenheng, og ikke hver for seg. De tror å se det i sammenheng vil gi bedre grunnlag for å vite hvilke tiltak vi skal igangsette hvor. 

Flere må si fra

Gyda Sæter mener puben hun var leder for kunne håndtert langt flere saker hvis flere sa fra. For det skjer seksuell trakassering, særlig i et pubmiljø der det serveres alkohol.

— Har du sett mye seksuell trakassering i baren på kveldstid?

— Absolutt. Beruselsen stiger litt, og det er alt fra at man får kommentarer når man jobber i baren, eller så ser man det i lokalet. På de største festene med flest studenter ser man typisk en mannlig student som lener seg veldig mot en kvinnelig student som lener seg vekk. Da kan man bryte inn og separere dem. Man vil gjerne forhindre problemer, sier Sæter. 

— Eller hvis det kommer en ekkel kommentar, så prøver man å vifte det bort: han er interessert i meg, og jeg er ikke interessert i han, og så kaller man det ikke for seksuell oppmerksomhet, påpeker Sæter. 

— Ser du ofte at kvinner trakasserer menn?

— Vi har mye flere menn enn kvinner her, så det blir i mye større grad mennene som trakasserer kvinnene. Men jeg vet også om en mannlig student som ble blottet for, og han lo det bare vekk så det ikke ble en sak. Det er jo rart, og egentlig alvorlig, mener Sæter. 

— Kaster dere folk ut på grunn av trakassering?

— Det har blitt gjort. Det er nok sjeldent, heldigvis.

uio undersøkelse student nyheter seksuell trakassering nso
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS