Ungdoms­politikerens dom: Mener lærer­utdanningen er for lik videregående skole

— Jeg husker da jeg gikk i 10. klasse, skulle ha om klassisk litteratur og måtte lese Hamsuns «Markens Grøde». I dag synes jeg boken er veldig fascinerende, men da syntes jeg den var drittkjedelig, sier Nils Forren, politisk nestleder i Senterungdommen.

— Så da vi skulle ha om klassisk litteratur her på studiet rakk jeg opp hånden, og spurte foreleseren hvordan en kan undervise om klassisk litteratur i ungdomsskolen på en måte som er interessant for elevene. Svaret jeg fikk var «det vet jeg ikke, for det har jeg aldri gjort», fortsetter han.

— Det blir et problem når de som skal undervise fremtidens lærere ikke selv har jobbet som lærere.

Ungdomspolitikeren snart ferdig utdannet tredje generasjons lærer, har tatt mål av seg å forklare hva som er problemet med lærerutdanningen og hvorfor rekrutteringen svikter. Vi møter han første skoledag i siste klasse.

De første årene tok han på Nord universitet sitt campus på Levanger. Nå skal grunnskolelærerutdanningen fullføres ved NTNU. 

Lærerutdanning

Åpner for færre og lengre praksis­perioder i lærer­utdanningen

Rekrutteringssvikt

Lærerutdanningen har vært i fritt fall de siste årene, og til og med gamle storheter som NTNU må innse at det ikke går å fylle plassene. Beregninger gjort for Khrono viser at at lærerutdanningene, som følge av rekrutteringssvikten, vil miste rundt 600 millioner kroner i årlige inntekter fra og med neste år.

Søkertallene til grunnskolelærerutdanningen gikk i år ned for femte året på rad. Antallet som hadde mastergraden som førstevalg sank med 11,1 prosent fra i fjor.

Da statsråd Oddmund Hoel besøkte en skole i Trondheim i vinter sa Kaspara Halkjelsvik, daværende leder av pedagogstudentene, at tilbakemeldingen de får fra sine medlemmer er at det ikke er nok profesjonsnærhet i utdanningen.

Og det er noe som gjør problemet enda større, mener senterpartist Forren: I tillegg til at en har forelesere uten praktisk erfaring er en ikke bortpå den praktiske utføringen av yrket. 

Lærerutdanning

Reagerer på nye praksiskrav. Må ta igjen alt fravær, uansett årsak

Ikke vært i en eneste foreldresamtale

— Gjennom utdanningen har jeg verken fått være med i foreldresamtaler eller foreldremøter. Jeg har ikke fått være med på å lage en individuell opplæringsplan, og jeg har ikke vært i kontakt med pedagogisk-psykologisk tjeneste eller barnevernet. Alt det der er ting som gjør at når en kommer ut i skolen, så møter en helt andre ting enn det en har studert.

– Vi kan alltids legge føringer på hva som skal og ikke skal være en del av praksis, men vi må også ha tillit til at praksisskolene og veilederene lager et godt opplegg for studentene med utgangspunkt i de emnebeskrivelsene og rammene vi har for praksisstudiene, sier Gro Hellesnes, en av de ansvarlige for praksisstudiene i grunnskolelærerutdanningen ved NTNU.

Hellesnes påpeker at læreryrket er mangfoldig, og at det ikke er mulig å få inn alle sider ved arbeidshverdagen i studentenes praksis.

– Samtidig vil jeg oppfordre studentene til å selv å engasjere seg i det. Samarbeidet mellom campus og praksisskole som likeverdige arenaer for utdanning er noe vi jobber bevisst med, blant annet i samarbeid med de studenttillitsvalgte, sier hun.

Forren mener dagens lærerutdanning i for stor grad er som en videreføring av videregående. En lærer mer om samfunnsfag og språk, men det er ikke integrert nok, og tidlig nok, hvordan en skal pakke inn kunnskapen og servere den videre på best mulig måte.

— Universitetene og høgskolene må ta mer ansvar for den brobyggingen mellom teori og praksis. Jeg sier ikke at vi skal kvitte oss med all akademisering, og jeg mener det er bra at vi har litt filosofi og dannelsesteori, men hva er poenget med å ha fem års lærerutdanning, hvis en fremdeles trenger tett veiledning det første året av yrkeslivet?

Status, lønn og byråkrati

Selv om Forren mener det er mye som både kan og bør bli bedre med lærerutdanningen, er det likevel ikke der den største utfordringen ligger, mener han. 

— Da jeg søkte meg til lærerutdanningen som 18-åring gikk jeg ikke inn på sidene til universitetet for å se hvordan studiet var bygd opp. Jeg gikk inn på utdanning.no for å se hvordan yrket jeg skulle utdanne meg til er. Det er lav lønn, lav status og mye byråkratisering. Hadde vi fikset de tre tingene tror jeg det hadde gjort underverker for antallet personer som vil bli lærere.

Debatt ● Peder Haug

Etter å ha følgt yrket på avstand som utdannar og forskar gjennom 50 år, ville eg i dag ikkje ha valt å verte lærar

Forren viser til de som har kommet før ham. Både moren hans og foreldrene hennes igjen var lærere.

— Bestefar var lærer på 1960- og 70-tallet. Den gangen var skolen ferdig klokken 14:00, så da var han hjemme 14:15. Da sommerferien startet var de på vei til hytta samme ettermiddag som elevene hadde siste skoledag, forteller lærerstudenten.

— Mens nå blir det mer og mer for- og etterarbeid. Du kan få en telefon fra en forelder klokken 16.00 og bli sittende med det i en times tid. Samtidig som status og lønn synker, forsvinner også godene.