Lærerutdanning

Åpner for færre og lengre praksis­perioder i lærer­utdanningen

Mer praksis er ønsket fra både studenter og statsråd. Samtidig er dette noe av det dyreste for utdanningen som vil gå 600 millioner kroner i minus hvert år fram til den får bukt med rekrutteringssvikten.

Oddmund Hoel snakker med lærerstudenter i praksis.
Oddmund Hoel besøkte mandag lærerstudenter fra NTNU på praksis ved Charlottenlund videregående skole i Trondheim.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert Sist oppdatert

— Jeg tror mye handler om relevans. Statistikken viser at lærere ser veldig lite relevans i utdanning sin, og hvis vi hadde hatt mer av det fra bunn av tror jeg kanskje flere hadde vært motivert, sier Herman Nesse, lærerstudent ved NTNU.

Han står for anledningen ved inngangspartiet til Charlottenlund videregående skole i Trondheim, hvor statsråd Oddmund Hoel har meldt sin ankomst for å blant annet snakke med lærerstudenter i praksis om utfordringene utdanningen står overfor.

— I tillegg handler det også mye om hvordan læreryrket snakkes om i media. Det er mange misfornøyde lærere som skriver negative kommentarer, noe som ikke akkurat gjør det mer motiverende.

Lærerstudent Herman Nesse og statsråd Oddmund Hoel går for en «walk and talk» mellom punktene på statsrådens plan.
Lærerstudent Herman Nesse og statsråd Oddmund Hoel går for en «walk and talk» mellom punktene på statsrådens plan.

Sammen med ham står Kaspara Halkjelsvik, leder av pedagogstudentene. Også hun på plass for å snakke med statsråden om fallende søkertall.

— Det Nesse sier er det samme som de tilbakemeldingene vi får. Det er ikke nok profesjonsnærhet i utdanningen, sier hun.

Peker på færre og lengre praksisperioder

Den samme beskjeden gikk igjen da statsråden stakk hodet innom et rom fullt av lærerstudenter i praksis. Og det er også noe av det statsråden selv trekker fram på spørsmål om hva som må til for å bedre økonomien.

— Vi må få til et bedre samvirke mellom utdanninger og skoler gjennom praksis og andre måter å få kontakt mellom utdanninger og yrkesfelt, sier Hoel til Khrono.

Men samtidig som alle vil ha mer praksis, er det også et fordyrende element ved en utdanning som ifølge Khronos tall vil gå minst 600 millioner i minus hvert år fremover, i hvert fall så lenge søkingen ikke bedres.

— Nå går ikke jeg umiddelbart god for de tallene der, sier Hoel, men erkjenner at de økonomiske konsekvensene for lærerutdanningen fremover er noe de må følge nøye med på.

— Når det gjelder praksis er det primært et spørsmål utdanningsinstitusjonene må vurdere. Det er faglige vurderinger, og det er også spørsmål om hvordan en kan få mest mulig utbytte for de pengene en bruker. Det er utgangspunktet, sier han og lanserer to mulige endringer for å gi mer nytte for kosten:

  • Mindre praksis en til en, og større bruk av gruppepraksis.
  • Færre, og lengre, praksisperioder.

— Det å komprimere gjør jo at en kommer seg litt mer inn i ting, noe som kan være bedre for både studenter og praksislærere, sier Hoel.

Vil «vurdere alle hindre»

Hoel mener det også er viktig å gjøre en innsats for å få tak i andre aktuelle kandidater enn de som kommer rett fra skolen.

— Vi må gjøre mer for å få tak i de litt eldre studentene som kan tenke seg å bli lærere, for eksempel ved å rigge utdanningen på en måte som gjør det mulig å ta den på toppen av annen utdanning. Og så må vi også få tak i flere av de ufaglærte som jobber i skolen. Det er jo kanskje de som er nærmeste å ønske å ta en slik utdanning, sier han og legger til:

— Det er et paradoks at en del motiverte potensielle lærerstudenter i dag blir holdt utenfor. Men på den andre siden er det å gjennomføre en femårig master noe som krever sitt … Det er ulike hensyn som må veies opp mot hverandre, men vi er helt avhengige gav å rekruttere flere inn i lærerutdanningen. Da må vi vurdere alle hindre, og karakterkrav er et av dem.

Rektor Marit Flak Stovne viser statsråd Oddmund Hoel, og resten av bøtteballetten, rundt på Charlottelund videregående skole.
Rektor Marit Flak Stovne viser statsråd Oddmund Hoel, og resten av bøtteballetten, rundt på Charlottelund videregående skole.
kaspara halkjelsvik nyheter herman nesse lærerutdanning
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS