Åpner for færre og lengre praksis­perioder i lærer­utdanningen

— Jeg tror mye handler om relevans. Statistikken viser at lærere ser veldig lite relevans i utdanning sin, og hvis vi hadde hatt mer av det fra bunn av tror jeg kanskje flere hadde vært motivert, sier Herman Nesse, lærerstudent ved NTNU.

Han står for anledningen ved inngangspartiet til Charlottenlund videregående skole i Trondheim, hvor statsråd Oddmund Hoel har meldt sin ankomst for å blant annet snakke med lærerstudenter i praksis om utfordringene utdanningen står overfor.

— I tillegg handler det også mye om hvordan læreryrket snakkes om i media. Det er mange misfornøyde lærere som skriver negative kommentarer, noe som ikke akkurat gjør det mer motiverende.

Sammen med ham står Kaspara Halkjelsvik, leder av pedagogstudentene. Også hun på plass for å snakke med statsråden om fallende søkertall.

— Det Nesse sier er det samme som de tilbakemeldingene vi får. Det er ikke nok profesjonsnærhet i utdanningen, sier hun.

vårens søkertall

Går mot historisk lavmål i søkere til lærerutdanning

Peker på færre og lengre praksisperioder

Den samme beskjeden gikk igjen da statsråden stakk hodet innom et rom fullt av lærerstudenter i praksis. Og det er også noe av det statsråden selv trekker fram på spørsmål om hva som må til for å bedre økonomien.

— Vi må få til et bedre samvirke mellom utdanninger og skoler gjennom praksis og andre måter å få kontakt mellom utdanninger og yrkesfelt, sier Hoel til Khrono.

Men samtidig som alle vil ha mer praksis, er det også et fordyrende element ved en utdanning som ifølge Khronos tall vil gå minst 600 millioner i minus hvert år fremover, i hvert fall så lenge søkingen ikke bedres.

— Nå går ikke jeg umiddelbart god for de tallene der, sier Hoel, men erkjenner at de økonomiske konsekvensene for lærerutdanningen fremover er noe de må følge nøye med på.

— Når det gjelder praksis er det primært et spørsmål utdanningsinstitusjonene må vurdere. Det er faglige vurderinger, og det er også spørsmål om hvordan en kan få mest mulig utbytte for de pengene en bruker. Det er utgangspunktet, sier han og lanserer to mulige endringer for å gi mer nytte for kosten:

• Mindre praksis en til en, og større bruk av gruppepraksis.
  
• Færre, og lengre, praksisperioder.

— Det å komprimere gjør jo at en kommer seg litt mer inn i ting, noe som kan være bedre for både studenter og praksislærere, sier Hoel.

Debatt ● karl øyvind jordell

Katastrofen i søkning til lærerutdanning skyldes dels fornuftige og gode tiltak

Vil «vurdere alle hindre»

Hoel mener det også er viktig å gjøre en innsats for å få tak i andre aktuelle kandidater enn de som kommer rett fra skolen.

— Vi må gjøre mer for å få tak i de litt eldre studentene som kan tenke seg å bli lærere, for eksempel ved å rigge utdanningen på en måte som gjør det mulig å ta den på toppen av annen utdanning. Og så må vi også få tak i flere av de ufaglærte som jobber i skolen. Det er jo kanskje de som er nærmeste å ønske å ta en slik utdanning, sier han og legger til:

— Det er et paradoks at en del motiverte potensielle lærerstudenter i dag blir holdt utenfor. Men på den andre siden er det å gjennomføre en femårig master noe som krever sitt … Det er ulike hensyn som må veies opp mot hverandre, men vi er helt avhengige gav å rekruttere flere inn i lærerutdanningen. Da må vi vurdere alle hindre, og karakterkrav er et av dem.