Debatt ● Øyvind Aas
Ulovlig prissamarbeid i offentlig høyere utdanning?
Toppene innen høyere utdanning bør ta en titt på Konkurranseloven, skriver Øyvind Aas.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Khrono kunne før helgen fortelle at en arbeidsgruppe satt
sammen av konkurrentene Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, NTNU og
UiT Norges arktiske universitet (BOTT-gruppen) levert sin anbefaling for
studieavgiften for studenter utenfor EØS og Sveits. Disse satsene skal ta
utgangspunkt i finansieringssatsene til Kunnskapsdepartementet med et påslag på
10.000kr.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Prorektor Pinar Heggernes ved Universitet i Bergen sier til Khrono at «Universitetet diskuterer nå prissetting med de andre universitetene.». Curt Rice, rektor ved NMBU, stemmer i med «sektoren er fremdeles i dialog internt, blant annet om det er ønskelig å legge seg på samme nivå». Videre gjengir Khrono fra rapporten at «ved å bruke andre mekanismer for prissetting kan man risikere at enkelte institusjoner setter en lavere pris enn finansieringskategoriene, for eksempel at de kun benytter marginalkostnader. Dette vil gi uheldige signaler til KD.»
Jeg tror toppene innen høyere utdanning, Kunnskapsdepartementet som «kjøper av utdanningsplasser» og internasjonale studenter som «kunder av norske offentlige utdanningsinstitusjoner» bør ta en titt på Konkurranseloven.
Konkurranselovens formål er å fremme konkurranse slik at vi får en effektiv bruk av samfunnets ressurser (§1). Loven gjelder private og offentlig enheter som utfører økonomisk virksomhet (§2), og gjelder for vilkår, avtaler og handlinger som har virkning i Norge (§5).
For alle parter i denne saken kan det være hensiktsmessig å lese §10 konkurransebegrensende avtaler mellom foretak. Jeg gjengir første del her.
«…enhver form for samordnet opptreden som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen, er forbudt, særlig slike som består i a) å fastsette på direkte eller indirekte måte innkjøps- og eller utsalgspriser eller andre forretningsvilkår.»
Det er ulovlig å samarbeide på pris fordi dette kan fører til unødvendig høye priser på studier for studenter, dårligere tilbud, dårligere kvalitet og lavere innovasjonstakt.
Andre del av §10 åpner for at hvis det er effektivitetshensyn og studentene får en rimelig del av overskuddet, så kan man samarbeide. Men da må partene vise effektivitetsgevinster, at samarbeidet er strengt nødvendig for å oppnå disse gevinstene og at gevinsten for studentene fullstendig kompenserer for prisforskjellen. Etter mitt skjønn klarer utdanningsinstitusjoner helt utmerket å tilby utdanning uten at det er nødvendig å samarbeide på pris.
Høyskolen Kristiania og Handelshøyskolen BI har ikke lov til å møtes, diskutere og avtale pris for sine studier. Det ville vært et grovt overtramp mot studenter og brudd på konkurranseloven.
Universitetet i Stavanger er et hederlig unntak i denne saken som har bestemt sin egen pris, uten å koordinere med andre aktører, og har lagt seg på et helt annet nivå. Uheldigvis for Universitetet i Stavanger er det heller ikke lov å gå ut offentlig med forslag til hvilke priser man ønsker å ta i fremtiden. At det er ulovlig å annonsere fremtidige priser i media har både dagligvare- og bank-sektoren fått klar beskjed om av Konkurransetilsynet.
Jeg anbefaler at Ola Borten Moe setter ned foten for disse diskusjonene. Han ønsker, etter min forståelse, en effektiv bruk av samfunnets ressurser innen høyere utdanning.
