Krigen i Ukraina
Ett år etter den russiske invasjonen ligger flere universiteter i grus.
Ukrainsk professor og politiker: — Jeg er ekstremt bekymret for hjerneflukt
Publisert
Brussel (Khrono): — Alle svarer på de akutte behovene, og det er viktig, men jeg er svært redd for at om vi glemmer utfordringene på lang sikt, om vi ikke svarer på dem nå, da vil vi ikke ha en fremtid.
Ordene kommer fra Inna Sovsun, professor ved Kyiv School of Economics, parlamentsmedlem og tidligere viseminister for utdanning og forskning i Ukraina.
Ett år etter at Russland invaderte Ukraina forteller hun Khrono, fra den ukrainske hovedstaden, om en frykt for hjerneflukt fra det krigsherjede landet.
— Jeg er ekstremt bekymret for hjerneflukt, sier hun, og fortsetter:
— Det er svært små sjanser for at kvinnelige studenter og professorer som har reist, skal komme tilbake. De som har familie her, ektemenn, vil komme tilbake, men sjansen for at unge kvinnelige studenter som reiste og studerer der kommer tilbake, er små. En av de store utfordringene for gjenoppbygging etter krigen er å få hjem folkene våre, uten folk er det vanskelig å snakke om en meningsfull gjenoppbygging.
Institusjoner er bombet og beskutt
Det har vært enorme ødeleggelser på ukrainske utdanningsinstitusjoner.
Allerede tidlig i starten av februar 2022 kom de første bildene av utbombede universitetsbygg i Kharkiv, som var under konstant bombardement fra russiske styrker. Det skulle ikke bli de siste bildene av universiteter bombet i grus.
I løpet av ett år med krig er 3098 utdanningsinstitusjoner, på alle nivåer, blitt bombet og beskutt, ifølge det ukrainske utdannings- og forskningsdepartementet. 438 av dem skal ha blitt helt ødelagt.
En opptelling Khrono har gjort av tallene fra ukrainske myndigheter viser at ni universiteter skal være helt ødelagt, mens 58 er skadet.
Det er store forskjeller, avhengig av hvor i landet det er. Mens det knapt er skader på universiteter vest i landet, er situasjonen en helt annen andre steder, blant annet i Kharkiv-regionen.
— Den mest tragiske situasjonen er i Kharkiv, som har vært universitetsbyen, med et stort antall universiteter og et høyt antall studenter, sier Sovsun, og legger til at universitetene i dette området ikke kan fungere annet enn på nett.
Varierer mellom ulike deler av landet
Et lignende bilde tegnes av Michael Gaebel, som leder avdelingen for høyere utdanning i European University Association (EUA). Siden starten av krigen har EUA hatt kontakt med ukrainske institusjoner og jobbet for å styrke samarbeidet mellom universiteter i og utenfor Ukraina. Da krigen startet stanset de medlemsavgifter for ukrainske universiteter. Antallet medlemmer av EUA i landet økte fra rundt 20 til nærmere 40, inkluderte den nasjonalt rektorkonferansen.
Med utgangspunkt i rapporter fra medlemmene beskriver Gaebel en hverdag for ukrainske universiteter som i deler av landet er preget av stadig beskytning, vinter og brudd i energitilførsel og nettilgang.
— Dette er nøkkelproblemer i Ukraina for øyeblikket, det rammer hele befolkning og selvsagt også universitetene. Vi får også rapporter som peker på en motstandskraft som gjør at institusjonene er funksjonelle igjen bare timer etter beskytningene, men det er en vanskelig situasjon, sier han til Khrono.
Også Gaebel understreker at det varierer, noen universiteter er i krigssoner, ofte ødelagte eller fordrevet, og til tider ikke i stand til å fungere. Andre er i områder som bare tidvis beskytes, inkludert Kiyv og områder i vest. Disse er ikke umiddelbart påvirket av krigshandlingene, men av den generelle situasjonen i landet, med støtte til fordrevne studenter og ansatte fra andre institusjoner, og generelt til befolkningen for øvrig.
Peker på flere utfordringer
Inna Sovsun beskriver hvordan ukrainske universiteter, som i andre land, brått måtte gå over til nettbasert undervisning under covid 19-pandemien. Hun viser til hvordan krigen har tvunget dem til å fortsette.
— En ting er å gå over til nett for et halvår eller ett år, sier hun og viser til at en nå er over i fjerde året hvor i det minste deler av undervisningen er på nett.
— Jeg har studenter som uteksamineres i år og knapt har møtt hverandre. Det går ikke bare ut over kvaliteten på undervisningen, studentene går også glipp av det sosiale livet, det er i seg selv tragisk.
Ut over dette gjør universitetene sitt beste for å fungere så mye som mulig, sier hun, og legger til at hun ikke tror det er mange universiteter som har gått helt tilbake til fysisk undervisning.
— Det er for mange studenter som har forlatt landet, så de kan ikke gjøre det, men de prøver å ha i det minste en del av undervisningen offline, sier hun, og peker på at det for universiteter i byer som Kyiv også er en utfordring at de er avhengig av nok plass i bomberom for studentene for å ha fysisk undervisning.
— Knapt noe universitet har plass nok til det, sier Sovsun og peker på nok en utfordring:
— Mange studenter og undervisere har reist, de kvinnelige, som har lov til å forlate landet. Mannlige kan ha blitt mobilisert til hæren eller ha meldt seg frivillig, så de er heller ikke tilgjengelige.
Millioner på flukt
FN anslår nå at det er over åtte millioner ukrainske flyktninger rundt om i Europa. Det er i tillegg millioner på flukt i eget land.
Blant de som har flyktet er det også studenter og universitetsansatte, deriblant titusener av internasjonale studenter.
I en analyse fra OECD i november, om framtida for forskningen i Ukraina, viser de til at det var en aktiv debatt om hjerneflukt også før den russiske invasjonen. De viser til at det var flere forskere som reiste enn som kom til landet.
«Krigen vil helt sikkert endre de langsiktige mobilitetsmønstrene hos mange ukrainske studenter og forskere, med langvarige konsekvenser», slår de fast.
De skriver også at den russiske aggresjonen har gjort at en stor andel av ukrainske forskere blitt tvunget til å forlate sine nåværende forskerstillinger, at mange har sluttet seg til forsvarsstyrkene og andre har reist fra landet.
Det er uklart hvor mange akademikere som har forlatt landet, det verserer ulike anslag. OECD viser til at Young Scientist Council ved det ukrainske forskningsdepartementet så tidlig som i april 2022 rapporterte at fire til seks tusen akademikere hadde reist fra Ukraina på grunn av invasjonen. De viser også til et senere anslag, gjengitt i Nature, om at 22.000 forskere hadde forlatt landet. På den andre siden skrev tidsskriftet Science så sent som i desember at mer enn 1300 ukrainske forskere, hovedsaklig kvinner og menn over 60, hadde flyktet ut av landet, mens titusener av studenter studerer i andre land.
Ber om økt samarbeid
Michael Gaebel i EUA forteller at ukrainske kollegaer de snakker med, er bekymret for hjerneflukt, at de forsøker å holde folk i hjemlandet og ber om mer samarbeid med ukrainske institusjoner, for å sikre at folk kan fortsette å jobbe der.
— Dette er den største bønnen vi får for øyeblikket.
— Så hvordan står det til med samarbeidet mellom universiteter i Ukraina og andre land?
— Vi har sett at samarbeidet har økt. Institusjoner som allerede hadde samarbeid med ukrainske institusjoner har styrket dette, i tillegg er det etablert nye samarbeid, sier Gaebel og viser til en spørreundersøkelse EUA gjorde blant medlemmene i fjor.
Gaebel forteller at det pågår diskusjoner om å gjøre samarbeidet mer regelmessig, for eksempel gjennom samarbeid om forelesninger på nett, for å sikre at universitetene kan holde det gående. Ikke bare for universitetenes del, men for å holde det sosiale og økonomiske livet i Ukraina gående.
— Det er en kompleks sak, for å vurdere hvordan EUA og medlemmene best kan hjelpe er det satt ned en dedikert arbeidsgruppe for det, sier han.
Advarer mot å utnytte situasjonen
EUA-president Michael Murphy advarte i et intervju med Khrono i fjor europeiske universiteter mot å utnytte situasjonen.
— Når ukrainere drar vestover for å finne en trygg havn, er det fare for at noen universiteter, myndigheter og økonomiske sektorer ser det som en mulighet for å fylle hull. Min bekymring er at de skal prioritere nasjonale interesser heller enn interessene til Ukraina, sa Murphy til Khrono.
Gaebel sier det er en advarsel som fortsatt gjelder og ikke bare bør gå til universitetene.
— Det er noen som er ganske glade for å nyankomne inn i arbeidsstyrken, dette gjelder ikke bare universitetene.
Noe hjerneflukt er ikke til å unngå, mener han.
— Folk drar. Noen reiser tilbake, noen gjør det ikke. Det må møtes gjennom samarbeid for å dempe og begrense det.
Også Inna Sovsun peker på samarbeid med andre universiteter.
— Den eneste måten å møte hjerneflukten på, er å vise at det er muligheter hjemme i Ukraina, sier hun og legger til at det krever at universitetene endrer seg, at de gjør noe med blant annet pensum og undervisning for å vise at de kan tilby utdanning av høy kvalitet, som det er verdt å komme tilbake for.
— Med over ti års erfaring med høyere utdanning i Ukraina, vet jeg at det ikke blir lett, det vil ikke gå raskt. Og det eneste måten å gjøre det på, er å bygge partnerskap mellom ukrainske universiteter og andre europeiske universiteter.
Utgiftene til forskning falt
Ifølge OECD var forskningssektoren i Ukraina preget av store endringer før det russiske angrepet, i møte med et sterkt budsjettpress.
Utgiftene til forskning og utvikling, i prosent av BNP, falt med omlag en tredjedel fra 2013 til 2018, mens antallet forskere i samme periode falt fra 52.000 til 41.000. Det var preget av «et kraftig fall i antallet forskere i næringsliv og offentlige institusjoner, som bare delvis ble oppveid av en økning i høyere utdanningsinstitusjoner», skriver de.
Til tross for budsjettkuttene bidro en reorientering mot høyere utdanningsinstitusjoner, sammen med økt internasjonalt samarbeid, ifølge OECD til en økning i antall og kvalitet på vitenskapelige publikasjoner, fra to prosent blant de ti prosent mest siterte i verden på sitt felt i 2006, til seks prosent i 2020.
Ifølge det ukrainske forskningsrådet (NFRU) er de gradvis i ferd med å gjenoppta tilskuddsaktivitetene etter at hele budsjettet for tilskudd til forskning og utvikling i 2022 i mars ble omdirigert til forsvaret av landet. Budsjettet for 2023 dekker ifølge NFRU omlag 60 prosent av det som trengs for å dekke behovene til vinnerprosjektene.
De beskriver det som en hovedoppgave å gjøre det mulig for ukrainske forskere å fortsette å jobbe i Ukraina.
Ukrainske forskere ber om hardere sanksjoner
Mens antallet ukrainske medlemmer i EUA har nær doblet seg, suspenderte den europeiske universitetsalliansen medlemskapet for 12 russiske universiteter, etter et opprop der universitetsledere ga sin støtte til president Vladimir Putin og den russiske hærens invasjon av Ukraina.
Samtidig som institusjonelt forskningssamarbeid med Russland stanset opp som en del av sanksjonene mot landet, har blant andre EUA oppfordret til å fortsette utveksling og samarbeid på individnivå, der det er mulig. EUA har også pekt på at mange russiske forskere har kritisert invasjonen.
Fra ukrainsk forskningshold bes det samtidig om hardere sanksjoner. I et åpent brev som er skrevet under av en rekke ukrainske forskere, oppfordres blant andre tidsskriftredaktører og konferansearrangører til å avvise forskningsartikler tilknyttet russiske institusjoner. De oppfordrer også til å avslutte abonnementer for russiske institusjoner og forby russiske institusjoner tilgang til internasjonal forskningsinfrastruktur, deriblant vitenskapelige databaser. Forskere oppfordres blant annet til å nekte å fagfellevurdere artikler tilknyttet Russland.
— Jeg kan forstå at ukrainske kollegaer ber om det, gitt situasjonen, men jeg er ikke så sikker på hvor nyttig det ville være å kutte alle lenker for russiske akademikere, sier Gaebel.
Han sier de har russiske akademikere som fortsatt kommer på arrangementer de organiserer.
— Jeg tror det ville være bra å holde noen av disse kommunikasjons- og utvekslingskanalene åpne der det er mulig, sier Gaebel.
