Debatt ● morten irgens

Ukraina og norske universiteter

I dagene fremover må vi tenke på hva vi som nasjon, som institusjon og som enkeltpersoner kan gjøre for å gjøre verden litt bedre. Inntil da uttaler vi vår avsky.

Universitetet i Oslo har heist det ukrainske flagget på Universitetsplassen i solidaritet med Ukraina.
Morten Irgens
Tekst: Morten Irgens
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den europeiske universitetsforeningen (The European University Association, EUA) uttaler at «EUA er sjokkert over Den russiske føderasjonens nylige invasjon av Ukraina og fordømmer denne aggresjonen på det sterkeste.»

Universitets- og høyskolerådet (UHR) fordømmer også aggresjonen og legger til at de samtidig støtter «institusjoner innen høyere utdanning i Russland som fremmer fred, konfliktløsning og samarbeid og tar avstand fra krigshandlingene i Ukraina». UHR understreker at de reagerer på Putins regime, ikke det russiske folk.

Det er mange diskusjoner om krigen i universiteter og høyskoler i Europa nå, også om hva som bør være akademias respons. Mange mener at vitenskap er diplomati, hvor faglige kanaler holdes levende «uansett hvor kjølig det politiske klimaet skulle være». Andre er uenige, og sier at det også akademisk diplomati har en tålegrense.

Jeg mener alle forskningsprosjekter og utvekslingsavtaler med Russland må fryses og revurderes.

Morten Irgens

Burde UHR i stedet for å «fordømme Russlands angrep på Ukraina» ha gjort som den tyske Alliansen av vitenskapsorganisasjoner? Den har bedt om at

«vitenskapelig samarbeid med statlige institusjoner og forretningsforetak i Russland fryses med umiddelbar virkning inntil videre, at tyske forskningsmidler ikke lenger kommer Russland til gode og at det ikke finner sted felles vitenskapelige og forskningspolitiske begivenheter», og om at nye samarbeidsprosjekter ikke settes i gang.

Mens Kunnskapsdepartementet skrev at det for tiden er ingen endringer i holdningen til kunnskapssamarbeidet med Russland eller andre nærliggende land, annonserte den tyske ministeren for høyere utdanning, Bettina Stark-Watzinger, at «alle pågående og planlagte aktiviteter med Russland vil bli frosset og kritisk gjennomgått».

Det er krig i Ukraina, men rundt den har vi en farlig krise som vil endre global geopolitikk. Putin og hans regime har satt i gang en klassisk angrepskrig mot et naboland, har truet Vesten med konsekvenser «aldri sett før i historien», har truet våre naboland Sverige og Finland med militære konsekvenser dersom de vurderer å bli med i NATO, har satt sine offensivt atomarsenal i beredskap, og har i årevis myrdet kritikere i andre land, undergravd Vestens demokratiske prosesser og valg og drevet nettspionasje i Norge.

Er dette tålegrensen for å opprettholde akademisk diplomati? Jeg tror det er feil spørsmål, det forkludrer debatten. Vi bør heller stille spørsmålet om hva vi bør gjøre nå. Jeg mener alle forskningsprosjekter og utvekslingsavtaler med Russland må fryses og revurderes.

Det betyr ikke at vi forkaster akademisk diplomati. Men vi trenger å nullstille våre akademiske relasjoner til Russland, for etter en stund bygge dem opp på nytt med et nytt blikk på kriteriene og retningslinjene for disse. Og jeg tror vi må annonsere det til verden i dag.

Angrepet på Ukraina handler om mennesker. Konsekvensene er mest alvorlige for ukrainere, selvfølgelig, men også for de russiske soldatene som har blitt sendt til et annet land av grunner de kanskje ikke forstår.

Har du ukrainske kollegaer eller studenter, så ikke glem å gi dem den følelsesmessige støtten du kan. Har du russiske kollegaer eller studenter, så husk at de også føler seg knust over denne utviklingen. Vår avsky er for et regime, ikke et folk.

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Endringslogg:

02.03.2022, kl. 14.30: Forfatteren har skrevet dette som privatperson. Hans tilhørighet er derfor fjernet.

ukraina russland universitets- og høgskolerådet meninger kunnskapssamarbeid krig eua diplomati debatt russland-ukraina
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

  • Ny akkreditering for fagskole

    Elise Lystad

    Folkeuniversitetets Fagskole får ny fagområdeakkreditering fra Nokut.

    Det gir fagskolen mulighet til å opprette og endre på utdanninger innenfor fagområdet økonomi, administrasjon og logistikk. Fra før har fagskolen akkreditering innenfor helsefag.

    — Jeg vil gratulere Folkeuniversitets Fagskole med akkreditering av fagområdet økonomi, administrasjon og logistikk. Dette er deres andre fagområdeakkreditering og gir dem fullmakt til å opprette nye utdanninger innenfor dette området selv, uten at de må søke Nokut. Med denne tilliten får de også et større ansvar for selv å sikre kvaliteten i utdanningene sine, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.

Powered by Labrador CMS