Inntakskvalitet er viktig i rekruttering av vitenskapelig personale

UiT Norges arktiske universitet står ifølge avisen Khrono relativt alene blant universitetene i sitt syn på at både undervisnings- og forskningskompetanse ut over minimumskravene bør inngå i vurderingsgrunnlaget når søkere til faste undervisnings- og forskningsstillinger skal bedømmes.

Vi mener at undervisnings- og forskningsoppgaver er like viktige oppgaver for vårt faste vitenskapelige personale. Dagens praksis er at det kun vurderes om minimumskravene til undervisningskompetanse er oppfylt, mens relativ forskningskompetanse benyttes til rangering av søkere. Dette er en uheldig praksis der én av universitetsansattes hovedoppgaver, oppfattes som mindre viktig.

Vi er glad for at de andre universitetene støtter at kravene til undervisningskompetanse for professorer må bli høyere enn kravene til førsteamanuensis ved søknad om opprykk. Inntakskvalitet er av betydning og bør vektlegges ved en av de viktigste strategiske avgjørelser universitetene tar, nemlig ansettelse av fast vitenskapelig personale. Undervisningskompetanse må derfor inngå som en viktig del av den helhetlige vurderingen av søkere til faste vitenskapelige stillinger.

Noen er bekymret for at et slikt krav vil gjøre det vanskelig for universitetene å nå sine mål på likestillingsområdet. De frykter at det vil bli vanskeligere å rekruttere utenlandske kvinnelige forskere, da utdanningskompetanse kanskje ikke vektlegges like sterkt i utlandet og at utenlandske søkere dermed vil stille svakere. Dette kan også tolkes som en bekymring for at vi i Norge ikke vil være i stand til å rekruttere og utdanne kvinnelige forskere som vil bli bedømt til å være den beste kandidaten ved faste ansettelser.

UiT er nasjonalt ledende på likestilling og har høyest andel av utenlandske medarbeidere av de norske breddeuniversitetene. Vi deler ikke disse bekymringene.

Selv om UiT har utfordringer på enkelte fagområder med rekruttering og uteksaminering av kvinnelige kandidater, så er vi trygge på at vi som institusjon har den nødvendige kompetansen til å utvikle kvinnelige kandidater som kan nå opp i konkurransen om faste vitenskapelige stillinger.

En helhetlig vurdering av forsknings- og utdanningskompetanse åpner fortsatt for at man i unntakstilfeller kan legge ekstra vekt på en særlig sterk forskningskompetanse hvis denne styrken er av betydning for den rollen kandidaten forventes å få i fagmiljøet.

Likeledes kan man i andre tilfeller se for seg at en særlig sterk undervisningskompetanse vektlegges ekstra. Vi mener det er viktig at begge dimensjoner vurderes og brukes i den endelige rangering av søkere, og at de vurderinger som komiteen legger til grunn for eventuelt å prioritere en dimensjon fremfor en annen blir begrunnet.

Uavhengig av kvaliteten på undervisningskompetansen til våre nyansatte, så er det viktig at institusjonen og den enkelte ansatte jobber kontinuerlig for å heve undervisningskompetansen. Høyere krav til undervisningskompetanse ved opprykk til professor er en viktig del av dette. Merittering av undervisere, et prosjekt som UiT sammen med NTNU har gått i front for å innføre i Norge, og som regjeringen har bestemt skal implementeres ved alle universiteter, er et annet viktig element i dette.

UiT har rom for bedre studie- og undervisningskvalitet, og vi jobber kontinuerlig med å bli bedre. At vi ønsker undervisningskompetanse skal brukes i vurderingen ved ansettelse i fast stilling, mener vi gir et sterkt signal både til studenter og nåværende og fremtidige ansatte om at dette er et fokus for vårt universitet.​