effektiviseringkutt
UiT fordeler utskjelt kutt på hele universitetet
Regjeringens omstridte effektiviseringskutt vil bli fordelt som et ostehøvelkutt til alle fakultetene og ikke som før bare tas i administrasjonen ved UiT, etter styrevedtak fredag.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I løpet av de siste sju årene har UiT Norges arktiske universitet til sammen kuttet 130 millioner kroner i budsjettene som en følge av regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, det såkalte ABE-kuttet, som har gitt årlige ostehøvelkutt på 0,5-0,8 prosent av de statlige bevilgningene.
Kuttene ved UiT er tatt kun i administrasjonen, «på universitetsdirektørens område», og hensikten var at å skjerme kjernevirksomheten til universitetet, som er utdanning og forskning.
Husebekk: Smertegrensen er nådd
— Det er blitt et så stort beløp til sammen nå, at det er vanskelig å se at kuttene i administrasjonen ikke går utover kjernevirksomheten. Vi kan ikke lukke øynene for at smertegrensen er nådd, sa rektor og styreleder Anne Husebekk under en lang og innfløkt debatt i styret fredag.
Mens ABE-kuttene i årene 2015-2021 til sammen er på 131,4 millioner kroner, har UiT til sammenligning en rammebevilgning på 3,6 milliarder kroner fra Kunnskapsdepartmentet i 2021.
På styremøtet ble det vedtatt at det forhatte ABE-kuttet, som man regner med kommer også i 2022, ikke lenger bare skal tas i administrasjonen, slik det ble vedtatt i 2015 da kuttet for første gang kom. I stedet skal alle fakulteter og enheter få hvert sitt ostehøvelkutt, i form av et ordinært rammekutt. Dette vil bli vektet, slik at belastningen for rene administrative avdelinger ikke blir like høy som for andre som har mulighet for å kompensere for kuttet med økt produksjon og eksterne inntekter, heter det i sakspapirene.
Vedtaket gjelder kun for 2022, og etter det blir det opp til det nye styret som tiltrer fra 1. august i år, å bestemme hvordan eventuelle nye ABE-kutt skal tas.
«Jättekonstig»
Mindretallet på to i styret var mot endringen og mente at UiT burde fortsette som i dag, altså at kuttene tas kun i administrasjonen også i 2022, og etter det håpet alle at man skulle slippe noen flere ABE-kutt. Flere i styret kritiserte regjeringens ABE-reform.
— En merkelig måte å skulle lede vår sektor på, men det må vi bare forholde oss til, sa styremedlem Tore Nesset, som representerer vitenskapelig ansatte.
— ABE-reformen er jättekonstig i utgangspunktet, sa Anders Malmberg, styremedlem som er professor ved Uppsala universitet.
ABE-reformen er jättekonstig i utgangspunktet.
Anders Malmberg, styremedlem UiT
ABE-reformen ble innført i 2015 som et kutt i driftsutgiftene til alle statlige virksomheter. Intensjonen var å gi insentiver til mer effektiv drift og samtidig gi regjeringen handlingsrom til å finansiere satsinger. Kuttene er rammekutt, som ikke differensierer mellom administrasjon og faglig aktivitet.
— En ny regjering vil sannsynligvis tenke over om det er hensiktsmessig å gjøre det på denne måten, og vi kan jo håpe at 2022 blir det siste året, sa Husebekk.
Ap vil fjerne kuttet
Arbeiderpartiet gikk inn for å halvere ABE-kuttene på statsbudsjettet for 2021 og har sagt at de vil fjerne dem helt hvis de kommer i regjering etter valget til høsten.
— Det er sørgelig at regjeringen er så lite lydhør for utfordringene ansatte og studenter står i, og insisterer på å gjennomføre de etter hvert forhatte ABE-kuttene sjuende år på rad, sa Arbeiderpartiets Nina Sandberg til Khrono etter at årets budsjett var vedtatt.
(LES VIDERE ETTER AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
— Dette er ikke effektivisering, men årelang undergraving av institusjonenes handlingsrom, sa Sandberg.
På statsbudsjettet for 2021 ble ABE-kuttet økt fra regjeringens forslag på 0,5 prosent til 0,6 prosent etter budsjettforliket i Stortinget.
Høyres Kent Gudmundseth forsvarte kuttet og viste til at universiteter og høgskoler har fått betydelig mer penger enn det som ligger i effektivisering de siste årene. Han viste også til et mindreforbruk i UH-sektoren på 1,9 milliarder kroner i koronaåret 2020 og sa at en økning i ABE-kutt burde kunne håndteres helt fint.
