pengeknipe ved UiT

Leter etter 100 millioner kroner som kan inndras

Etter mange år der ubrukte midler har hopet seg opp ved UiT, ligger universitetet an til å få det motsatte problemet i år.

Universitetsdirektør Jørgen Fossland ved UiT Norges arktiske universitet vil inndra ubrukte midler rundt på universitetet for å dekke opp for et merforbruk på rundt 100 millioner kroner.
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

UiT Norges arktiske universitet har gått fra å være en «versting» som ikke har klart å bruke opp midlene som blir bevilget, til å ha fått såpass mye fart på pengebruken at det ligger an til et overforbruk på rundt 100 millioner kroner i 2021.

En foreløpig prognose viser en overhengende fare for negative avsetninger i 2021, heter det i sakspapirene til møtet i universitetsstyret 28. mai. Dette i motsetning til situasjonen ved inngangen til 2019, da UiT hadde positive avsetninger på 457 millioner ubrukte kroner og lå på topp blant universiteter og høgskoler målt i antall kroner.

Vil justere kursen

Universitetsdirektør Jørgen Fossland understreker likevel at negative avsetninger er en situasjon de styrer mot å unngå.

Negative avsetninger vil si at de har et merforbruk utover årets bevilgning pluss det de har «på bok» i form av ubrukte midler fra tidligere år. I en slik situasjon «lever man på forskudd» og spiser av neste års bevilgning.

— Vi har jobbet med å bygge ned de store avsetningene av ubrukte midler som vi hadde, etter påtrykk fra Kunnskapsdepartementet, og har benyttet oss av muligheten vi har til å overbudsjettere i enkeltår. Nå trenger vi å justere kursen, så vi ikke havner i den motsatte grøfta med negative avsetninger, sier Fossland.

Leter etter penger

Overfor universitetsstyret foreslås nå flere grep for å sikre at UiT har penger på bok til blant annet påbegynte investeringsprosjekter, som for eksempel en omfattende renovering av Naturfagbygget i Tromsø, som bare for inneværende år vil belaste regnskapet med 80 millioner kroner.

Nå trenger vi å justere kursen, så vi ikke havner i den motsatte grøfta med negative avsetninger.

Jørgen Fossland, UiT

Fossland sier at de tar sikte på å avlegge et regnskap i balanse for 2021. For å dekke opp for merforbruket og unngå en situasjon med negative avsetninger, leter universitetsledelsen derfor etter midler som kan inndras.

— Vi foreslår å gjøre det på en mest mulig skånsom måte og ser etter midler som enten står ubrukt eller der tildelinger kan utsettes, sier han.

Har funnet 66 mill

Målet er å finne nok midler til å dekke inn 100 millioner i merforbruk, der 46 millioner stammer fra 2020 og resten er budsjettert merforbruk i 2021. Hittil er 66 millioner identifisert.

Hvor kan det skjule seg noen ubrukte kroner? Universitetsledelsen ved UiT leter, her ved campus Breivika i Tromsø.

Som en nettobudsjettert virksomhet har UiT anledning til å overbudsjettere i enkeltår, men institusjonen har selv ansvar for å sørge for inndekning av merforbruk og å unngå at merforbruket fører til en samlet negativ balanse i bevilgningsøkonomien.

Blant annet foreslår universitetsdirektøren å inndra 30 millioner fra fond for strategisk utvikling, 16 millioner fra ubrukte infrastruktur-midler og 20 millioner fra ubrukte fellesmidler. Dessuten hadde UiT ved inngangen til 2021 170 millioner kroner i ubrukte midler øremerket til rekrutteringsstillinger, og disse skal gås gjennom for å finne ut hvor mye som kan inndras. Også andre steder skal det letes etter midler som kan dras inn.

«Ikke likviditetsproblemer»

Fossland understreker at dette ikke handler om at UiT har likviditetsproblemer.

— Vi har andre midler, blant annet eksterne inntekter, men dette handler om å dekke inn merforbruk og unngå en situasjon med negative avsetninger i bevilgningsøkonomien, sier han.

Mens UiT ikke lenger har noen penger på bok og risikerer negative avsetninger i 2021, har ubrukte midler fortsatt å hope seg opp i sektoren som helhet.

Ny regler om ubrukte midler

Som en følge av dette bestemte regjeringen i fjor høst at universiteter og høgskoler kun kan ha 5 prosent i ubrukte midler ved årsslutt. Det overskytende må betales tilbake til statskassen. Dette gjelder ikke avsetninger til investeringer. For disse er det ingen øvre grense, men de må inngå i en investeringsplan som er vedtatt av styret.

Regelverket trer i kraft fra 2021, men med full virkning fra 2022 og med en overgangsordning for 2021.

Ved utgangen av 2020 var summen av ubrukte bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet på 3,47 milliarder kroner i universitets- og høgskolesektoren, én milliard mer enn et år tidligere.

styremøte pengebruk nyhetsvarsel uit nyheter avsetninger ubrukte midler
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS