pengeknipe ved UiT
Leter etter 100 millioner kroner som kan inndras
Etter mange år der ubrukte midler har hopet seg opp ved UiT, ligger universitetet an til å få det motsatte problemet i år.
Publisert
Oppdatert
UiT Norges arktiske universitet har gått fra å være en «versting» som ikke har klart å bruke opp midlene som blir bevilget, til å ha fått såpass mye fart på pengebruken at det ligger an til et overforbruk på rundt 100 millioner kroner i 2021.
En foreløpig prognose viser en overhengende fare for negative avsetninger i 2021, heter det i sakspapirene til møtet i universitetsstyret 28. mai. Dette i motsetning til situasjonen ved inngangen til 2019, da UiT hadde positive avsetninger på 457 millioner ubrukte kroner og lå på topp blant universiteter og høgskoler målt i antall kroner.
Vil justere kursen
Universitetsdirektør Jørgen Fossland understreker likevel at negative avsetninger er en situasjon de styrer mot å unngå.
Negative avsetninger vil si at de har et merforbruk utover årets bevilgning pluss det de har «på bok» i form av ubrukte midler fra tidligere år. I en slik situasjon «lever man på forskudd» og spiser av neste års bevilgning.
— Vi har jobbet med å bygge ned de store avsetningene av ubrukte midler som vi hadde, etter påtrykk fra Kunnskapsdepartementet, og har benyttet oss av muligheten vi har til å overbudsjettere i enkeltår. Nå trenger vi å justere kursen, så vi ikke havner i den motsatte grøfta med negative avsetninger, sier Fossland.
Leter etter penger
Overfor universitetsstyret foreslås nå flere grep for å sikre at UiT har penger på bok til blant annet påbegynte investeringsprosjekter, som for eksempel en omfattende renovering av Naturfagbygget i Tromsø, som bare for inneværende år vil belaste regnskapet med 80 millioner kroner.
Nå trenger vi å justere kursen, så vi ikke havner i den motsatte grøfta med negative avsetninger.
Jørgen Fossland, UiT
Fossland sier at de tar sikte på å avlegge et regnskap i balanse for 2021. For å dekke opp for merforbruket og unngå en situasjon med negative avsetninger, leter universitetsledelsen derfor etter midler som kan inndras.
— Vi foreslår å gjøre det på en mest mulig skånsom måte og ser etter midler som enten står ubrukt eller der tildelinger kan utsettes, sier han.
Har funnet 66 mill
(LES VIDERE ETTER AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Målet er å finne nok midler til å dekke inn 100 millioner i merforbruk, der 46 millioner stammer fra 2020 og resten er budsjettert merforbruk i 2021. Hittil er 66 millioner identifisert.
Som en nettobudsjettert virksomhet har UiT anledning til å overbudsjettere i enkeltår, men institusjonen har selv ansvar for å sørge for inndekning av merforbruk og å unngå at merforbruket fører til en samlet negativ balanse i bevilgningsøkonomien.
Blant annet foreslår universitetsdirektøren å inndra 30 millioner fra fond for strategisk utvikling, 16 millioner fra ubrukte infrastruktur-midler og 20 millioner fra ubrukte fellesmidler. Dessuten hadde UiT ved inngangen til 2021 170 millioner kroner i ubrukte midler øremerket til rekrutteringsstillinger, og disse skal gås gjennom for å finne ut hvor mye som kan inndras. Også andre steder skal det letes etter midler som kan dras inn.
«Ikke likviditetsproblemer»
Fossland understreker at dette ikke handler om at UiT har likviditetsproblemer.
— Vi har andre midler, blant annet eksterne inntekter, men dette handler om å dekke inn merforbruk og unngå en situasjon med negative avsetninger i bevilgningsøkonomien, sier han.
Mens UiT ikke lenger har noen penger på bok og risikerer negative avsetninger i 2021, har ubrukte midler fortsatt å hope seg opp i sektoren som helhet.
Ny regler om ubrukte midler
Som en følge av dette bestemte regjeringen i fjor høst at universiteter og høgskoler kun kan ha 5 prosent i ubrukte midler ved årsslutt. Det overskytende må betales tilbake til statskassen. Dette gjelder ikke avsetninger til investeringer. For disse er det ingen øvre grense, men de må inngå i en investeringsplan som er vedtatt av styret.
Regelverket trer i kraft fra 2021, men med full virkning fra 2022 og med en overgangsordning for 2021.
Ved utgangen av 2020 var summen av ubrukte bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet på 3,47 milliarder kroner i universitets- og høgskolesektoren, én milliard mer enn et år tidligere.
