studieavgift

UiO vil øke dette tallet fra 32 til 1000 på ti år

Bare 32 ikke-europeiske studenter møtte opp til studiestart ved Universitetet i Oslo (UiO) i høst. Trenden er den samme ved flere andre universiteter. Nå vil UiO snu utviklingen.

Studenter foran bygning på Blindern, Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo, her representert ved Blindern, har ambisjoner om å tiltrekke seg flere studenter fra ikke-europeiske land.

Fra og med høsten 2023 innførte regjeringen at studenter utenfor EU/EØS og Sveits skulle betale skolepenger for å få studieplass ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge.

Khrono fulgte utviklingen og innføringen av den nye loven tett, og sommeren 2023 ble det klart at nær 80 prosent av de såkalte globale studentene var borte fra norsk høyere utdanning.

Har ambisjoner

Ved Universitetet i Oslo gikk møtt-tallet fra 138 i 2022, som var det siste året uten studieavgift, til 62 i 2023 og 32 i 2024.

Viserektor for utdanning ved Universitetet i Oslo, Bjørn Stensaker, sier til Uniforum at UiO ikke har andre valg enn å gjøre det beste utav situasjonen.

Han viser ellers til at det eksisterer en nasjonal stipendordning for studenter fra land utenfor Europa, men karakteriserer samtidig denne som utilstrekkelig. Ved UiO er det 25 studenter som er dekket av denne ordningen per nå.

Prorektoren forteller også at UiO har ambisjoner om å øke tallet på betalende studenter fra 32 til minst tusen i løpet av åtte til ti år.

Rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen ønsker ikke å kommentere saken, men viser til det Bjørn Stensaker har sagt til Uniforum, som blant annet er at UiO vil se på hvordan de kan få flere arbeidslivsrettede studieprogrammer, samtidig som de er opptatt av å bevare identiteten dere som et akademisk breddeuniversitet.

— Vi har et mål om at vi i løpet av de neste årene skal opprette minst tre tverrfaglig yrkesrettede bachelorprogrammer, opplyser Stensaker til Uniforum.

Studieavgiften i Norge varierer i dag fra 130.000 på det rimeligste til nesten 500.000 kroner i året for de dyreste masterprogrammene.

Åtte betalende ved UiT

En liten sjekkerunde Khrono har foretatt viser at også andre høyere utdanningsinstitusjoner i landet opplever at stadig færre studenter fra utenfor EU/EØS velger Norge som destinasjon for utdanningen sin.

Ved UiT Norges arktiske universitet møtte 23 globale studenter opp til engelskspråklige masterprogram i høst. Åtte av disse betaler studieavgift, mens resten har fått innvilget fritak eller begynt på studieprogram som har fritak fra studieavgift.

I 2023 var det 16 betalende studenter, altså dobbelt så mange som i år. Totalt 27 globale studenter møtte opp ved UiT høsten 2023, mens tallet i 2022 var 145.

Ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) gikk møtt-tallet på studenter utenfor EU/EØS gått fra 185 i 2022 til 44 i 2023. Av disse 44, betalte 20 studieavgift. I år har USN 26 betalende studenter, men seksjonssjef Ingvild Gjone Sildnes presiserer overfor Khrono at kun elleve av disse er nye studenter i høst.

Universitetet i Bergen har i høst tatt imot 23 betalende studenter fra utenfor EU-EØS. I 2023 var tallet 13, og UiB har dermed klart å få pilen til å peke oppover etter at innføringen av studieavgiften førte til en sterk reduksjon i globale studenter fra 2022 til 2023.

Powered by Labrador CMS