Nær halvering av studenter som betaler studieavgift

Tall som Khrono har innhentet fra universiteter og høgskoler viser en kraftig nedgang i antallet betalende internasjonale studenter høsten 2024 sammenliknet med høsten 2023.

Tallene fra 18 av 21 statlige universiteter og høgskoler viser en nedgang fra 284 betalende studenter i fjor til 163 betalende i år, en nedgang på 43 prosent.

Ble innført i 2023, kutter 310 millioner i ramma

Høsten 2023 var første gang universiteter og høgskoler ble pålagt å kreve studieavgift fra internasjonale studenter fra utenfor EU/EØS og Sveits. Kunnskapsdepartementet la til grunn at utdanningsinstitusjonene likevel ville klare å beholde 30 prosent av studentene, og har kuttet i deres økonomiske ramme med 310 millioner kroner, de private høgskolene inkludert. For de statlige utgjør totalkuttet 286 millioner kroner.

De ferske tallene Khrono har hentet inn, viser at sammenlignet med antall studenter i denne gruppen høsten 2022 er det bare 10 prosent nye studenter som har betalt studieavgift høsten 2024.

Hvorvidt det faktisk er færre studenter fra utenfor EU/EØS, vil først bli klarlagt 1. november, da tallene fra årets oppmøte er klare. Årsaken til at det er færre betalende kan også være at flere har fått fritak fra å betale studieavgift eller at de har fått stipend.

De som har fått største kutt, er Universitetet i Oslo med 53 millioner, NTNU med 50 millioner og Universitetet i Stavanger med 31,5 millioner kroner.

Utdanningsdirektør Bjarte Hoem ved Universitetet i Stavanger opplyser til Khrono at de med utgangspunkt i situasjonen høsten 2024 vil få inn ca. 9 millioner i studieavgift, nettokuttet for deres del er altså 22,5 millioner kroner. Han antar regnestykket er om lag likt for de andre universitetene og høgskolene.

skolepenger

Nær 80 prosent av studentene forsvant

Fra 66 til 12 i Stavanger

Tallene er stort sett innhentet i september og oktober og kan endre seg noe etter hvert. Noen som er registrert som betalende, kan for eksempel få fritak, eller slutte brått. 

— Det er vanskelig å si hvorfor nedgangen fortsetter ytterligere fra i fjor. Det kan likevel tenkes at en del av de som takket ja til studieplass i fjor, ikke hadde søkt om de var informert om studieavgiften på søknadstidspunktet, sier Hoem.

UiS er ett av universitetene som har en stor nedgang i antallet betalende studenter i høstsemesteret sammenliknet med samme periode i fjor.

Dette er studenter som kommer fra land utenfor EU, EØS og Sveits. I fjor høst hadde UiS 66 betalende internasjonale studenter. Dette høstsemesteret er det kun 12 nye studenter som betaler studieavgift. 

studieavgift

461 internasjonale studenter har betalt studieavgift

— Dyrt å studere, dyrt i Norge

To universitetsledere peker på den samme årsaken som Bjarte Hoem, blant annet prorektor for utdanning Silje Fekjær ved OsloMet. Hun viser også til at studentene som søkte i fjor, ikke var klar over at det kom til å bli innføring av studieavgift. 

— Trolig har Norge blitt mindre aktuelt som søkerland etter at det ble kjent at skolepenger er innført, sier Fekjær. 

Viserektor Kathrine Tveiterås ved UiT Norges arktiske universitet har samme forklaring.

— I fjor ble studieavgiften innført etter søknadsfrist, så de som hadde søkt hadde muligens allerede bestemt seg for å studere her. Det er også litt justeringer i hvilke programmer som har fritak for avgift som kan spille inn, sier Tveiterås. 

14. desember 2022 vedtok Stortinget å innføre studieavgift. Fristen for internasjonale studenter til å søke studieplass var gått ut før vedtaket var en realitet. Flere av dem oppdaget ikke før etter at de hadde søkt, at de nå måtte betale dyrt for å studere i Norge. 

Marit Reitan, prorektor for utdanning på NTNU, mener økonomien kan være årsaken til høstens nedgang. 

— Dette skyldes nok i stor grad at det er store summer studentene må ut med for å studere, og at det i tillegg til dette er generelt høye levekostnader i Norge. Det er dessverre få stipendordninger å søke på som kan bedre økonomien for denne gruppa studenter. Vi må nok også ta i betraktning at Norge er et lite land, og geografisk sett perifert for mange studenter fra utlandet, sier Reitan.

Internasjonale studenter

Total forvirring om hva som skjer med skolepenger

Noen slipper å betale

Det er flere studenter fra land utenfor EU, EØS og Sveits ved universiteter og høgskoler enn de betalende. De har fått mulighet til å få fritak fra å betale studieavgift. De er ikke med i Khronos tall, og vi har ikke samlet inn hvor mange dette gjelder, men de veier antakelig ikke helt opp for nedgangen. 

— Ingen av disse fritakene er nok til å få opp antallet studenter fra land utenfor EØS på et 2022-nivå, sier Bjarte Hoem ved UiS. 

Silje Fekjær ved OsloMet har samme innfallsvinkel.

— Vi har en del studenter som får fritak, men det veier ikke opp for tapet av internasjonale studenter spesielt på våre internasjonale masterprogram hvor den varierte studentgruppa også har vært en viktig basis for det faglige opplegget på studiet, sier Fekjær. 

Fekjær sier videre at innføring av studieavgift har fått store konsekvenser for de studiene som har hatt en stor andel internasjonale studenter, som følge av vesentlig nedgang i antall studenter.

Bjørn Stensaker ved Universitetet i Oslo (UiO) sier at de ikke har fritak som strategi for det videre internasjonaliseringsarbeidet. Han er prorektor for utdanning. 

— UiO har ikke fritak som strategi for det videre internasjonaliseringsarbeidet. Vi ønsker å utvikle faglig sterke studietilbud som er attraktive for både norske, europeiske og studenter utenfor Europa. Klarer vi å få til en slik miks av studenter vil det også skape et unikt læringsmiljø for de studerende.

Skolepenger

Internasjonale studenter kan ende opp med å betale inntil 1 mill. i skolepenger

— Urealistisk

2023 var det første året studieavgift ble innført for studenter som ikke kommer fra EU, EØS og Sveits. Dette førte til en stor nedgang i internasjonale studenter fra disse landene. Som Khrono skrev, var nedgangen på nesten 80 prosent. Flere betalte likevel studieavgift høsten 2023 enn nå i høst.

Når færre betaler studieavgift, rammer det universiteter og høgskoler økonomisk. Regjeringa reduserer bevilgningene til universiteter og høgskoler i 2023, 2024 og 2025 med utgangspunkt i at de skal hente inn inntekter fra studenter som betaler studieavgift. 

I statsbudsjettet for 2024 var kuttet på over 155 millioner kroner. For 2025 kommer det et ytterligere kutt på 80 millioner kroner. Kuttet i 2023 var på 76 millioner. Samlet har universiteter og høgskoler fått et kutt i ramma på 310 millioner kroner. 

Utdanningsdirektør Bjarte Hoem ved UiS er klar på at studieavgift på ingen måte veier opp for disse kuttene. 

— Regjeringen reduserte budsjettet til UiS med 31,5 millioner kroner fordi vi skulle tjene dette inn igjen med betalende studenter. Vi var tydelige på at det var en urealistisk beregning, og dette er nå bekreftet, konstaterer han overfor Khrono. 

Silje Fekjær er like klar i sin tale:

— Inntektene fra studieavgift er lave og kompenserer ikke i nærheten for kuttet knyttet til dette, som OsloMet har fått over statsbudsjettet. 

Endringslogg

15.10.2024, kl. 13.50: Mottatt tall også fra USN. Gir endring i prosentnedgang.