kompetanse

Frykter at studie­avgiften vil bremse det grønne skiftet

Norsk Hydrogenforum frykter kompetansemangel etter at regjeringen innført studieavgift for internasjonale studenter.

Portrett Ingebjørg Telnes Wilhelmsen
Generalsekretær Ingebjørg Telnes Wilhelmsen i Norsk Hydrogenforum er bekymret for hva innføringen av studieavgift vil bety for det grønne skiftet.
Publisert Sist oppdatert

Bransjeforeningen for hydrogenindustrien, Norsk Hydrogenforum, er bekymret på vegne av sine medlemsbedrifter.

FAKTA

Studieavgift

  • I forslag til statsbudsjett for 2023 foreslo regjeringen at det skal innføres studieavgift ved norske universiteter og høgskoler for alle studenter som ikke er på utveksling og kommer fra land utenfor EU/EØS og Sveits.
  • Kunnskapsdepartementet tok utgangspunkt i at en slik avgift vil føre til at 70 prosent av de som blir rekruttert i dag ikke vil komme.
  • I juli 2023 kunne Khrono dokumentere at resultatet er at rundt 80 prosent ikke kom.
  • Kunnskapsdepartementet mente forslaget vil frigjøre 2600 studieplasser, og tok utgangspunkt i at universiteter og høgskoler til sammen vil hente inn 300 millioner i skolepenger når regelen er i full funksjon fra budsjettåret 2025.
  • det har kommet langt færre studenter enn regjeringen la til grunn, så resultatet er at universiteter og høgskoler får et budsjetttrekk langt høyere enn det de klarer å få inn på studieavgift. Unntaket her er NMBU.
  • SV, Venstre, MDG og KrF har markert seg tydelig mot forslaget, men SV ga opp kampen i budsjettforliket med regjeringen.
  • Forslaget krevde lovendring, som ble vedtatt i juni 2023 .

Den roper nå varsko om fare for kompetansemangel for det grønne skiftet.

— Erfaringsdata viser at mange internasjonale gradsstudenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits som studerer teknologiske fag i Norge, blir boende her og går inn i norsk arbeidsliv. Disse blir det langt færre av etter innføringen av studieavgiften, sier generalsekretær i Norsk Hydrogenforum, Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, til Khrono.

Fra høsten 2023 ble det innført studieavgift for studenter utenfra EU/EØS. Resultatet var at 80 prosent av studentmassen, sammenlignet med opptaket året før forsvant.

Mange har protestert, men nå alarmerer også sentrale aktører i nøkkelteknologi for det grønne skiftet om negative konsekvenser for utviklingen her til lands. De ser at en konsekvens er at mange flinke hoder søker seg til andre land, framfor Norge.

— En betydelig barriere

1. februar åpner søknadsmulighetene gjennom Samordna opptak. Bransjeorganisasjonen sier det er behov for å øke antall studieplasser for å møte kompetansebehovet i hydrogenbransjen.

— Mangelen på relevant kompetanse er en betydelig barriere for å utvikle bransjen, viser en rapport fra Menon, forteller Wilhelmsen.

Hun trekker også fram Kompetansebehovutvalgets rapport om utfordringer for grønn omstilling som viser det samme.

— Konsekvensen av studieavgiften kan være at flere studieprogrammer må fases ut. Det innebærer en nedbygging av fagområder som har betydning for det grønne skiftet, når vi vet at vi tvert imot må bygge opp kompetansen for den omstillingen vi skal igjennom, sier Wilhelmsen og legger til: 

— Vi vil at studieavgiften fjernes slik at Norge har en større sjanse til å møte kompetansebehovet blant annet innen hydrogen. Derfor er den dramatiske nedgangen i studenter fra utenfor EU/EØS svært bekymringsfull for oss, og vi ser at det kan få kritiske konsekvenser også for Norges fart inn i det grønne skiftet. 

— Global kamp om de beste hodene

Adrian Murgau, direktør for elektrodeutviklingen i selskapet Nel Hydrogen, forteller om et internasjonalt kappløp og en global kamp om de beste hodene.

— Vil man være fremst i verden på det man driver med må man få tak i de beste folka. Vi ansetter folk fra hele verden. Vi trenger påfyll fra andre land og hele verden. her hos meg har jeg folk fra Kina, Brasil med videre. Derfor er vi bekymret når norske myndigheter legger begrensninger på våre rekrutteringsmuligheter, slik de gjør med denne studieavgiften, sier Murgau.

Powered by Labrador CMS