Horisont Europa

UiO-rektor: Overdrevet fokus på penger fra EU

UiO-rektor Svein Stølen mener ringvirkningene er viktigere enn pengene fra Horisont Europa. Sintef står på sin side klare til å innfri Asheims ambisjoner.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, mener også at innsatsen må intensiveres for å øke den norske deltakelsen i pilaren som fremragende forskning.
Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, mener også at innsatsen må intensiveres for å øke den norske deltakelsen i pilaren som fremragende forskning.
Publisert Oppdatert

— Det er krevende å søke om EU-midler. Så det er mange av våre forskere som opplever dette pengefokuset som stressende og litt vanskelig, sier rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo.

Han kommenterer forskning- og høyere utdanningsmininster Henrik Asheims ønske om at Norge skal hente mer penger enn hva de spytter inn i en eventuell deltakelse i EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa.

Asheim ser for seg en returandel på over 3 prosent. Det mener Forskningsrådsdirektør John-Arne Røttingen er veldig ambisiøst.

Stølen har ikke noen kommentar til ambisjonen som sådan, men mener heller at fokuset bør være en annen plass.

— Jeg tror ikke folk inspireres av pengene, men det man kan få til faglig og de gode samarbeidene man får med universiteter i Europa, sier Stølen, som registrerer at også Asheim løfter frem viktigheten av ringvirkningene av en deltakelse som viktig.

Fakta

Horisont Europa (2021-2027)

  • Horisont Europa er EUs program for forskning og innovasjon fra 2021 til 2027. Programmet kan deles i tre «søyler»:
  • Framragende vitenskap: Her videreføres satsninger på banebrytende, nysgjerrighetsdrevet forskning under Det europeiske forskningsrådet (ERC),
  • Globale utfordringar og europeisk industriell konkurransekraft: Her etableres det seks brede klynger som viderefører satsinger på samfunnsutfordringer. De omfatter blant annet områder som helse, smarte byer, landbruk og klima og miljø.
  • Innovativt Europa: I søyle tre, Åpen innovasjon, er den viktigste nysatsingen etableringen av Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) med to hovedvirkemidler: Pathfinder for støtte til utvikling av banebrytende og innovative teknologier med kommersialiseringspotensial, og Accelerator for støtte og garantier til små og mellomstore bedrifter (SMB-er) for markedsintroduksjon og oppskalering.

— Vårt bidrag neppe avgjørende

Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, mener på samme måte som Forskningsrådsdirektør Røtttingen, at Asheims tre prosent høres ut som veldig høye ambisjoner.

— Vi har våre ambisjoner og vil selvsagt støtte opp om de nasjonale ambisjonene, men dette er det ledere på andre nivåer som må ta ansvar for. De som legger disse ambisjonene er de som er ansvarlige, sier Mohn til Khrono.

Han mener at dersom man ser på sammensetningen av denne typen forskningsmidler, så faller den største børen på de store, gamle universitetene.

— Vi skal virkelig gjøre vårt og få opp vår andel av denne kaka. Men i det store bildet blir nok vårt bidrag neppe avgjørende, sier Mohn.

— STIM-EU må strutte av energi

Aktøren som henter mest EU-millioner i Norge, forskningsinstituttet Sintef, står klare med sitt bidrag til å innfri Asheims ambisjoner.

— Vi har tenkt å doble vår returandel fra Horisont 2020 til Horisont Europa, sier kommunikasjonsdirektør Vincent Fleischer til Khrono.

Så langt har Sintef hentet 148,47 millioner euro, altså over 1,5 milliarder norske kroner, fra Horisont 2020.

— Så langt har en tredjedel av pengene blitt hentet hjem av prosjekter der Sintef er forskningspartner. Vår rolle i dette er at vi bidrar til å senke terskelen for at norsk næringsliv kan ta del i kunnskapsreset som er i Europa, sier Fleischer.

Derfor har han en klar oppfordring til Asheim, dersom han ser for seg en høyere returandel.

— Dersom Asheim mener alvor med dette, så må han i hvert fall sørge for at de aktørene som er store og fasiliterer andre, har kostnadsdekning. Han må sørge for at STIM-EU strutter av energi og er på plass med riktig budsjett, sier Fleischer.

STIM-EU er en finansieringsordning for forskningsinstitutter, hvor de mottar en tredjedel av det de mottar fra EUs rammeprogram, fra regjeringen.

Ønsker mer fokus på fremragende forskning

Et annet fokus som UiO-rektor Stølen savner i diskursen rundt Norges deltakelse i Horisont Europa, er pilaren om fremragende forskning.

— Vi må som nasjon lykkes i alle de tre pilarene i Horisont Europa. Slik det er per i dag, så henter vi mindre fra pilaren om fremragende forskning. Det synes jeg at både Røttingen og Asheim kunne fokusere mer på, sier Stølen.

Norske forskningsmiljøer og bedrifter hadde per desember 2019 hentet over ni milliarder kroner fra dagens rammeprogram Horisont 2020, fordelt på 1297 prosjekter.

Som Stølen antyder, så er det ikke i pilaren «fremragende forskning» man har hentet mest.

De ni milliardene fordeler seg slik: 505,5 millioner euro fra utlysninger innenfor «store samfunnsutfordringer», 245,8 millioner euro fra «fremragende forskning» og 215,6 millioner euro fra «industrielt lederskap».

— Har potensiale til å klare det

Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli er på samme måte som Stølen enig i at det er ringvirkningene ved å delta på en internasjonal konkurransearena, og kunnskapene og mulighetene det gir som er det viktigste.

— Den største verdien handler ikke om returandelen, men ringvirkningene for forskningsmiljø og næringsliv, sier Haugli, som sammen med Røttingen og Forskningsrådet, har fått ansvar for å koordinere Norges deltakelse i programmet.

Innovasjon Norge har vært enige med Forskningsrådet om at en returandel på 2,5 prosent er en god ambisjon. Derfor er han enig med Røttingen i at tre-prosentmålet er veldig ambisiøst.

Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.
Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

— Men jeg tror vi har potensiale for å klare det, sier Haugli.

Han forteller blant annet at Norge under pilaren om «industrielt lederskap», og i det instrumentet som er ment for små- og mellomstore bedrifter, er blant de som har størst suksessrate.

Der ligger returandelen på 3,8 prosent for Norge sin del.

— Det er et eksempel på at vi i noen deler av programmet overleverer. Derfor tror jeg det kan være mulig, sier Haugli.