Mer penger tilbake fra Eu

Veldig ambisiøst mål fra statsråden, mener Røttingen

— Veldig ambisiøst, sier John-Arne Røttingen om statsråd Asheims forventning om mer penger hjem enn vi kommer til å betale inn til EU.

— Det er positivt og lovende med en statsråd som har tydelige ambisjoner for forskningen i Norge, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet.
— Det er positivt og lovende med en statsråd som har tydelige ambisjoner for forskningen i Norge, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet.
Publisert

— Det er veldig ambisiøst og vil kreve en innsats fra alle miljøer.

Det er forskningsrådsdirektør John-Arne Røttingens svar til forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheims uttalte mål for returandelen fra EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa.

— Dette er musikk i mine ører og en viktig avklaring fra regjeringens side, kommenterer Sundli Tveit på NHOs nettsider.

Asheim sa i et intervju med Khrono at Norge må hente inn over 3 prosent av forskningsmidlene. Det er én prosent høyere enn målet Norge hadde for returandelen fra det nåværende rammeprogrammet, Horisont 2020, og vil utgjøre en sum på flere milliarder kroner.

Mer penger inn enn ut

Røttingen konstaterer nå at Asheim i praksis vil hente hjem mer penger enn hva Norge kommer til å betale inn.

— Skal vi oppnå en slik ambisjon, må vi få en vesentlig andel av prosjektene som får tildelt midler. Jeg antar at norske forsknings- og innovasjonsmiljøer må være med i rundt en fjerdedel av prosjektene, sier Røttingen, etter å ha gjort det han kaller en såkalt «back of the envelope-calculation».

Likevel sier han at det ikke er helt umulig å klare å nå målet.

— Vi har jo hatt en positiv utvikling og ligger nå på en returandel på 2,26 prosent for Horisont 2020. Klarer vi å opprettholde samme nivå, så kan det gå, sier Røttingen.

Må med i en fjerdedel av prosjektene

Hva målet om 3 prosent vil utgjøre i kroner og øre er fortsatt uklart. EU-kommisjonen har foreslått en ramme på 94,4 milliarder euro, men det forhandles fortsatt om potten.

Det er også Norges deltakelse og ikke minst Storbritannias deltakelse, som ifølge The Guardian ennå ikke er landet.mm

Koronapandemien kan også sette sitt preg på forhandlingene om økonomisk ramme.

Røttingen tror uansett at Norges relative bidrag, dersom man ender opp med å delta i programmet, vil gå opp.

Fakta

Horisont Europa (2021-2027)

  • Horisont Europa er EUs program for forskning og innovasjon fra 2021 til 2027. Programmet kan deles i tre «søyler»:
  • Framragende vitenskap: Her videreføres satsninger på banebrytende, nysgjerrighetsdrevet forskning under Det europeiske forskningsrådet (ERC),
  • Globale utfordringar og europeisk industriell konkurransekraft: Her etableres det seks brede klynger som viderefører satsinger på samfunnsutfordringer. De omfatter blant annet områder som helse, smarte byer, landbruk og klima og miljø.
  • Innovativt Europa: I søyle tre, Åpen innovasjon, er den viktigste nysatsingen etableringen av Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) med to hovedvirkemidler: Pathfinder for støtte til utvikling av banebrytende og innovative teknologier med kommersialiseringspotensial, og Accelerator for støtte og garantier til små og mellomstore bedrifter (SMB-er) for markedsintroduksjon og oppskalering.

Når kontingenten blir avklart, er han klar for å sette et ambisiøst mål. Han har tidligere selv uttalt at Norge bør jobbe mot en returandel på 2,5 prosent.

— Vesentlig hopp

Forskningsrådsdirektøren understreker likevel at det vil fordre en innsats på nasjonalt nivå.

— Vi har vist at det å sette høye ambisjoner har gitt resultat. Vi satte oss et mål for 2 prosent for Horisont 2020. Det å sette en ambisjon på rundt 3 prosent er et vesentlig hopp igjen, som er veldig ambisiøst.

Han sier at selv om Forskningsrådet, sammen med Innovasjon Norge, har fått koordingeringsansvaret for den norske deltakelsen i programmet, så er det andre som har ansvaret for å innfri målene som blir satt.

— Vi må huske at det er forskningsmiljøer, bedrifter og offentlige institusjoner som skal hente disse midlene. Vår rolle er å intensiverer mobiliseringsarbeidet, skolere og dyktiggjøre de norske søkerne, sier Røttingen.

Røttingen er veldig glad for at statsråden har tøffe ambisjoner.

— Det er positivt og lovende med en statsråd som har tydelige ambisjoner for forskningen i Norge.

NHO-direktør: — Musikk i mine ører

Positiv til Asheims ambisjoner er også direktør for politikk i NHO, Mari Sundli Tveit.

Direktør for politikk i NHO, Mari Sundli Tveit, mener Asheims uttalelser er en viktig avklaring fra regjeringen i forbindelse med norsk deltakelse i EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon.
Direktør for politikk i NHO, Mari Sundli Tveit, mener Asheims uttalelser er en viktig avklaring fra regjeringen i forbindelse med norsk deltakelse i EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon.

Hun mener også at Asheims uttalelser signaliserer at regjeringen vil delta i programmet.

— Å skru opp forventningene så tydelig, fra dagens mål om over to prosent innen Horisont 2020 til over tre prosent for Horisont Europa, betyr at man anerkjenner betydningen av EUs rammeprogrammer for forskning og at man satser tungt på fremtidig deltakelse, skriver Sundli Tveit.

Beslutningen om Norge skal delta i Horisont Europa skal tas av regjeringen i budsjettet til høsten.

— Jeg tror Norge kommer til å delta, det som er en diskusjon er hvordan vi skal finansiere det, sa Asheim til Khrono tidligere i uken.