Horisont Europa

Asheim vil ha ut langt flere milliarder fra EU enn i dag

Henrik Asheim skrur ambisjonene kraftig opp. Statsråden tallfester hvor mye han mener Norge skal hente hjem fra Horisont Europa.

Henrik Asheim er redd for at forskningen skal bli skadelidende i et koronarammet EU.
Henrik Asheim er redd for at forskningen skal bli skadelidende i et koronarammet EU.
Publisert Oppdatert

— Målet må være å få mer ut enn det vi putter inn.

Fakta

Horisont Europa (2021-2027)

  • Horisont Europa er EUs program for forskning og innovasjon fra 2021 til 2027. Programmet kan deles i tre «søyler»:
  • Framragende vitenskap: Her videreføres satsninger på banebrytende, nysgjerrighetsdrevet forskning under Det europeiske forskningsrådet (ERC),
  • Globale utfordringar og europeisk industriell konkurransekraft: Her etableres det seks brede klynger som viderefører satsinger på samfunnsutfordringer. De omfatter blant annet områder som helse, smarte byer, landbruk og klima og miljø.
  • Innovativt Europa: I søyle tre, Åpen innovasjon, er den viktigste nysatsingen etableringen av Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) med to hovedvirkemidler: Pathfinder for støtte til utvikling av banebrytende og innovative teknologier med kommersialiseringspotensial, og Accelerator for støtte og garantier til små og mellomstore bedrifter (SMB-er) for markedsintroduksjon og oppskalering.

Det sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) til Khrono. Han har blikket festet på Horisont Europa, EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, som ved nyttår overtar for Horisont 2020.

Med dette skrur Asheim opp ambisjonene ganske så kraftig, sammenlignet med det som har vært målet for Horisont 2020.

Det offisielle norske målet for dagens rammeprogram har vært en returandel på to prosent, altså at to prosent av alle utlyste midler fra en pott på nær 80 milliarder euro, skal ende i Norge. I november lå andelen på 2,2 prosent, mot 1,7 prosent for forrige rammeprogram, FP7.

Så mye vil han hente hjem

Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen har tidligere sagt til Khrono at han vil hente hjem en større del av potten.

— Vi skal ha høye ambisjoner for norsk forskning og innovasjon, og derfor er min personlige vurdering at vi bør jobbe mot en returandel fra Horisont Europa på 2,5 prosent, sa Røttingen til Khrono for en tid tilbake.

Også Asheim har tidligere sagt til Khrono at han vil heve ambisjonene, men da har han ikke villet tallfeste det.

Nå er han langt tydeligere.

Det er uklart hvor stort budsjettet for Horisont Europa blir, og det er uklart hvor stor den norske kontingenten blir.

— Jeg tror vi må opp på tre prosent, sier Asheim når vi spør hvor høyt vi må for å hente ut like mye som vi putter inn.

På spørsmål om han nå vil over tre prosent, svarer han slik:

— Ja, det mener jeg absolutt. Så er det viktig å si at det vi får ut av å delta i Horisont Europa er ikke bare krone for krone inn og ut, vi får veldig mye ut av samarbeidet generelt, så det er ikke noe nederlag at vi nå putter noe mer inn enn det vi får ut, vi får mye annet ut av det også. Men på sikt mener jeg målet må være å få mer igjen enn vi putter inn.

— Så for Horisont Europa er det der man bør komme ut til slutt?

— Ja.

Det er ikke noe nederlag at vi nå putter noe mer inn enn det vi får ut, vi får mye annet ut av det også. Men på sikt mener jeg målet må være å få mer igjen enn vi putter inn.

Henrik Asheim

Hvor mange milliarder som til slutt ligger i potten på Horisont Europa bestemmes av dragkampen om langtidsbudsjett og krisepakke for EU. Forslaget fra EU-kommisjonen er på 94,4 milliarder euro. Med et slikt budsjett tilsvarer forskjellen mellom en returandel på to og tre prosent rundt 10 milliarder norske kroner, over sju år.

Frykter kutt til forskning

Asheim uttrykte nylig frykt for at forskning kan bli skadelidende av økonomisk nedgang i koronarammede EU-land. Så hva består denne frykten i?

— Når EU-land har store underskudd og må prioritere, så er jeg redd for at noen land vil prioritere ned å kjøre penger inn i EUs forskningsprogrammer. Jeg har ikke noe bevis på at det kommer til å skje, men det er en bekymring. Dette er ting vi løfter i møter med EU.

Asheim legger til at han synes rammen som ligger der for Horisont Europa er bra.

— Å bygge mer på innovasjon og slike ting er bra. Min jobb er å få regjeringen med på det, og bruke de pengene det koster. Hvis vi gjør det som EØS-land kan vi være med på å utvikle det videre, være en aktør på linje med alle andre.

Tror Norge vil delta i Horisont Europa

Det er fortsatt ikke bestemt at Norge skal delta i Horisont Europa, Asheim viser til at beslutningen skal tas til høsten.

— Den skal tas av regjeringen i budsjettet. Det er en kamp, det er mye penger som skal gå dit.

— Tror du det kan bli utfordret?

— Jeg tror Norge kommer til å delta, det som er en diskusjon er hvordan vi skal finansiere det.

Asheim mener det er bra at innovasjon vektlegges tyngre i det kommende rammeprogrammet. Dette er også grunnen til at arbeidet med oppfølging av Horisont Europa er mer delt mellom Innovasjon Norge og Forskningsrådet, sier han.

— Grunnforskning er viktig, men forskningen må henge sammen med hvilken innovasjon du får ut i andre enden, vi må også investere i ting som skaper arbeidsplasser og nye løsninger. Så jeg synes det er bra at EU med alle de musklene man har sammen, også løfter innovasjonsdelen.

Hva med ERC?

Det er dragkamp i EU, ikke bare om totalbudsjettet for Horisont Europa, men også om fordelingen innad i rammeprogrammet. En rekke universitetstopper i Europa, deriblant flere norske rektorer, har sluttet seg til et opprop der de advarer mot kutt for Det europeiske forskningsrådet (ERC).

I forslaget til Horisont Europa er den delen som omfatter fremragende forskning, som ERC er en del av, lavere enn i dagens rammeprogram.

Initiativet til alliansen Friends of ERC kommer fra Universitetet i Bergen. På spørsmål om han deler frykten for kutt til ERC svarer Asheim slik:

— Jeg er mer bekymret for generelle kutt. Jeg forstår bekymringen, men jeg er mer opptatt av at vi ikke bare må kutte til forskning i Europa.

Han understreker samtidig at grunnforskningen er avgjørende også for innovasjon.

Powered by Labrador CMS