LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
arbeidsmiljø
Forskningsleder anklages for maktmisbruk og trakassering av stipendiater
Forholdene har vedvart over lang tid, og mange av hendelsene er svært alvorlige, står det i en varslingsrapport. Universitetet har sagt opp forskningslederen, som svarer med søksmål.
Publisert
Som Khrono har fortalt den siste uka, er en leder for en forskningsgruppe ved Universitetet i Oslo (UiO) blitt oppsagt. Dette nekter hun å godta. Hun har gått til søksmål mot universitetet der hun krever erstatning og å få kjent oppsigelsen ugyldig.
Rettssaken starter i Oslo tingrett 23. september.
Den samme forskningslederen ble tidligere i år felt i det nasjonale Granskingsutvalget for vitenskapelig uredelighet for å ha fjernet en av stipendiatene sine fra forfatterlista til en artikkel.
Dette handler saken om
Khrono kan her gjengi bakgrunnen for at hun ble oppsagt.
Bakteppet er at fire ph.d.-kandidater som hun var sjef og veileder for, varslet mot henne.
De har blant annet fortalt om nedlatende og uvennlig kommunikasjonsform og uthenging.
CMS Kluge Advokatfirma AS, som universitetet har rammeavtale med, fikk i oppdag å lage en såkalt faktaundersøkelse for å undersøke påstandene.
De leverte 1. februar 2023 en rapport, som Khrono har fått tilgang til.
Rapporten konkluderer med at forskningslederen, i forbindelse med minst 13 hendelser fra høsten 2020 til høsten 2022, har opptrådt så kritikkverdig at det er i strid med arbeidsmiljølovens forbud mot å utsette andre for «utilbørlig adferd» (se faktaboks).
Det er flere andre tilfeller av kritikkverdig forhold, men som ikke er like alvorlige, står det.
Advokatfirmaet mener at hennes opptreden må karakteriseres som
trakassering av stipendiater i hennes forskningsgruppe. Forholdene har vedvart
over lang tid, og mange av hendelsene er svært alvorlige, heter det i rapporten.
Khrono har vært i kontakt med forskningslederen, en utenlandsk forsker som har jobbet ved UiO siden 2016. Hun ønsker ikke å kommentere påstandene i denne saken.
— Det er virkelig uakseptabelt
Advokatfirmaet har snakket med stipendiater og andre i forskningsgruppa, og fått skriftlig redegjørelse fra forskningslederen.
Rapporten gjennomgår over 20 hendelser. Her er noen eksempler:
Den første hendelsen som omtales i rapporten, er et gruppemøte i september 2020, der en ph.d. holdt en presentasjon for forskningsgruppa.
Forskningslederen reagerte på at ph.d.-en var dårlig forberedt, og kom med utsagn som ph.d.-en fant støtende.
«Hva er poenget med å avtale gruppemøter tre uker eller en måned i forveien? Du gjør alt siste minutt. Jeg spør dere alle. Seriøst, hva er poenget?», sa hun, ifølge et lydopptak av presentasjonen.
«Det er virkelig uakseptabelt, folkens. Jeg beklager, jeg må bare dra. Hvis du ikke skal være forberedt på gruppemøtene og bare vise bilder, er jeg ute av disse møtene. Dere får kose dere», avsluttet hun, før hun forlot møtet.
Ph.d.-en sa hun slamret med døren, noe forskningslederen nekter for at hun gjorde.
Sendte felles e-post
Stipendiatene sendte henne en felles e-post, der de skrev at de opplevde hendelsen som ubehagelig og at de ønsket et møte uka etter for å diskutere forventninger til presentasjonene.
Samme dag skal forskningslederen, ifølge granskerne, ha nektet å gjennomføre en ordinær veiledningssamtale med hun som sto som avsender av e-posten.
Ph.d.-en sendte henne en unnskyldning for e-posten, ifølge henne selv fordi hun trengte forskningslederens støtte for å komme i mål med doktorgraden.
Overfor en annen ph.d. skal forskningslederen ha sagt at hun «skulle visst bedre og at hun må være forsiktig med hvilke e-poster hun signerer».
— Manipulerte de andre
Forskningslederen mener hun ikke gjorde noe kritikkverdig i møtet, men framholdt overfor granskerne at presentasjonen var dårlig.
Hun hevdet blant annet at ph.d.-en manipulerte de andre til å sende e-posten, ved å unnlate å nevne at de to hadde hatt et møte tidligere for å forbedre presentasjonen.
At flere i gruppa mener hun har en tøff eller nedlatende tone, mener hun bygger på en «infantil oppfatning» av hva som er normal akademisk kommunikasjon, og at hun forbereder dem på fagfellevurdering, som kan være svært kritisk.
«Rent maktmisbruk»
Granskerne understreker at ph.d.-er må tåle å få kritikk, men at utsagnene hennes er «langt forbi det som må anses som en akseptabel kritikk».
De mener også det er «uakseptabelt» å nekte å veilede en student etter e-posten som ble sendt, og at dette er «rent maktmisbruk» og «avstraffelse» av en stipendiat.
Handlemåten under og etter møtet er «langt over grensen for det akseptable», et brudd på plikten til å sikre forsvarlig arbeidsmiljø, utilbørlig adferd og trakassering overfor to stipendiater, mener advokatfirmaet.
Fikk «hjemmelekser»
I en annen sak var forskningslederen ikke fornøyd med det en av stipendiatene presterte. Hun foreslo to alternativer for veiledningen deres: Enten at de jobbet sammen hver dag, der han fikk fortløpende tilbakemeldinger. Eller at han skulle jobbe på egen hånd, og sende henne et tilnærmet ferdig utkast. Han valgte det første.
Hun ga han «hjemmelekser» hver dag som de skulle gå gjennom dagen etter. Da hun sjekket «leksene» hans, var hun ikke fornøyd.
Ifølge ph.d.-en skal hun blant annet ha sagt at han bare valgte å gjøre det han hadde lyst til, at hun ikke kunne stole på han lenger og at han kastet bort tiden hennes.
Så skal hun, ifølge stipendiaten, ha sagt:
«Inntil videre må du jobbe for deg selv med avhandlingen, jeg vil ikke gi deg noen vitenskapelige innspill.»
Hun skal ha gitt han harddisken hans, hvor arbeidet hans var lagret, lagt alle eiendelene hans på en stol, og sagt:
«Vær så snill og forlat kontoret mitt».
Han ble sykemeldt og sier at sykemeldingen skyldes hennes opptreden.
Til granskerne har forskningslederen blant annet uttalt:
«Vår avtale varte nøyaktig én dag, etter det sluttet han å oppfylle vilkårene i avtalen. Det ser ut til at etter den dagen fant [NN] en ny form for «fluktmekanisme»: han sluttet å komme på jobb og fikk sykemelding.»
Hun fant det også påfallende at han to ganger søkte om forlengelse av sin arbeidskontrakt, hvis han opplevde det som så vanskelig å arbeide i hennes gruppe som han senere ga uttrykk for.
Advokatfirmaet kaller hennes oppførsel for «fullstendig uakseptabel». Hun kan ikke avslutte sin veiledning av en stipendiat i sluttfasen, bare fordi han ikke lever opp til hennes krav og forventninger til arbeidet, kommenterer de. De kaller oppførselen for «særdeles hensynsløs» og klart i strid med arbeidsmiljøloven.
Strid om forskningsdata
Advokatfirmaet mener også at forskningslederen har utsatt en varsler for ulovlig gjengjeldelse.
Som Khrono skrev sist uke, meldte en ph.d. henne til Forskningsetisk utvalg for å ha fjernet han som forfatter for en vitenskapelig artikkel. Etter dette ville ikke forskningslederen være veilederen hans lenger. Han ble fjernet fra forskningsgruppa, og ifølge varslingsrapporten ble han også nektet å bruke sine egne forskningsdata.
Dette bestrider imidlertid forskningslederen. Hun sier at han har rett til sine egne data, men ikke data basert på hennes intellektuelle eierskap i kontekster som hun ikke hadde gitt tillatelse til.
Dette skal ha skapt problemer for stipendiaten, som ble forsinket med sin avhandling.
Granskerne mener at hun ikke hadde noe rettslig grunnlag for å nekte han å bruke data, og at dette er en gjengjeldelse overfor en varsler, som er ulovlig, og «fullstendig utilbørlig».
— Latterliggjøring
Granskerne skriver at deres vurdering av forskningslederens opptreden i det alt vesentlige er basert på det som framkommer i hennes egne e-poster, lydopptak, samt faktiske hendelser som varslerne har beskrevet, og som hun ikke bestrider, men mener ikke er kritikkverdige.
De skriver også at alvoret forsterkes ved at hun «synes helt ute av stand til å se noe som helst kritikkverdig i egen atferd. Selv når hun nå̊ konfronteres med hvordan varslerne har opplevd hennes atferd, tar hun ingen form for selvkritikk, men møter i stedet varslerne med latterliggjøring.»
Forskningslederen har gjort det klart overfor granskerne at hun ikke har tillit til dem og ikke har ønsket å samarbeide med dem.
Hun ga en skriftlig redegjørelse, men ville ikke snakke med dem.
Hun uttaler seg også om en versjon av faktaundersøkelsen som hun mener inneholder «usanne og forvrengte uttalelser i en massiv skala», og at det ikke kan utelukkes at granskerne ble «bedt om å finne så mye potensielt skadelig materiale» mot henne som mulig, uavhengig av om det var sant eller ikke.
Omstridt undersøkelse
Bruk av såkalte faktaundersøkelser er omstridt.
En kritikk er at de ofte oppfattes som rettsprosesser, men uten de samme rettssikkerhetsgarantiene, og at partene ikke får god nok anledning til å imøtegå anklager.
Professor emeritus Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI er svært kritisk til metoden. Han har lest denne undersøkelsen, og skrevet om den i en forskningsartikkel. Der skriver han også at undersøkelsen har så lav kvalitet at universitetsledelsen burde latt være å betale for den, og kaller den et bestillingsverk. Til Uniforum har han sagt:
— Alle beskyldninger mot kvinnen er tatt for god fisk, og advokatene åpner ikke for noen tvil.
Petter Gottschalk har gått til det skritt å politianmelde CMS Kluges advokat, men denne ble henlagt i fjor.
