F.v. Giuliano D'Amico, Andreas Carlson, Lena Gross, Mariel Aguilar-Støen og Malcolm Langford ved Universitetet i Oslo vil ha mer forskningsbasert debatt om internasjonalisering i akademia. Foto: Runhild Heggem
F.v. Giuliano D'Amico, Andreas Carlson, Lena Gross, Mariel Aguilar-Støen og Malcolm Langford ved Universitetet i Oslo vil ha mer forskningsbasert debatt om internasjonalisering i akademia. Foto: Runhild Heggem

Internasjonale forskere for mer norsk og mer mangfold

Nytt forum. Forskere ved Universitetet i Oslo lanserer Forum for internasjonale forskere i Oslo (FIRO). Alle universiteter bør gjøre det samme, mener de. For å finne ut hva man mener med internasjonalisering og mangfold, blant annet.

Publisert   Sist oppdatert

Hva er en internasjonal forsker? Er det for mange av dem i Norge? Hva menes med internasjonalisering ved landets høgskoler og universiteter?

Andel utenlandske doktorgrader

Type 2015 2016 2017
Norske902878912
Utenlandske534532581
Totalt143614101493
Prosent37,1937,7338,91

Kilde: NIFU, Doktorgrader i tall

Fem forskere ved Universitetet i Oslo stiller spørsmålene og lanserer i dag Forum for International Researchers in Oslo (FIRO).

De fem forskerne benytter anledningen til å lansere sitt nye forum på mangfoldskonferansen på OsloMet, der Akademiet for yngre forskere (AYF), Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) og Institutt for samfunnsforskning (ISF) har invitert forskere, samt ledere og praktikere i akademia til å diskutere etnisk mangfold, og konferansen er fulltegnet. Temaet på konferansen er Mangfold i akademia - fra begreper til tiltak.

Ingen ferske tall

Det finnes ingen fersk oversikt over hvor mange det finnes av dem i Norge, men i 2014, var det omlag 25 prosent utenlandske forskere i Norge, ifølge NIFU.

Her er det jeg som er den mest eksotiske av de fast ansatte. På juss er det blendahvitt.
Malcolm Langford
Jusprofessor på UiO, fra Australia

I matematikk og naturvitenskap var andelen 45 prosent, mens samfunnsvitenskap lå lavest med 17 prosent. I humaniora-fagene var 22 prosent av forskerne utenlandske, eller innvandrere som det heter i statistikken. Dersom internasjonaliseringen har fortsatt så er det kan hende flere nå.

Andelen utenlandske doktorander var i 2017 38,9 prosent, en liten økning fra året før.

Kvotering av utlendinger?

— Det vil være svært uheldig om vi ender opp med å få universitetsfag hvor det bare er ansatt utenlandske statsborgere, sa stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp), til Klassekampen i fjor sommer og luftet tanken om å sette tak på antallet.

— Jeg hører til min forbløffelse at det i Senterpartiet diskuteres et forslag om å begrense antallet forskere fra utlandet gjennom kvotering. For en kunnskapsnasjon ville dette være å skyte seg selv i foten, skrev daværende rektor ved Universitet i Oslo, Ole Petter Ottersen, på sin blogg.

Arbeidsforskningsinstituttet og NIFU har tidligere laget rapporten, Ingen fordel å være utlending i akademia, og professor Øyvind Østerud har skrevet kronikk i Aftenposten om den tankeløse internasjonaliseringen ved norske universiteter, og Langford og D'Amico svarte med å spørre hvor mange internasjonale forskere Norge tåler.

De fem vitenskapelig ansatte ved UiO som nå har samlet seg for lage et eget forum jobber alle fem på Universitetet i Oslo, men ønsker også andre forskere i Oslo velkommen med - også de som er kritiske til internasjonalisering.

De oppretter i dag en egen facebookside for internasjonale forskere.

Malcolm Langford kommer fra Australia og har vært 11 år i Norge, Giuliano D'Amico er italiener på Ibsen-studier og har vært 16 år i Norge, Lena Gross er sosialantropolog og kom til Norge i 2005 fra Tyskland og Mariel Aguilar-Støen kommer fra Guatemala og har vært i Norge i 18 år.

Andreas Carlson kommer fra Norge, men har bodd og jobbet utenlands i 10 år.

For alle nasjonaliteter

— Så etnisk norske forskere får også være med?

—Ja, for hva er en internasjonal forsker? Handler det om hva man forsker på, handler det om nasjonalitet eller bakgrunn, spør Carlson.

Han er også opptatt av «onboarding» og hvordan nyansatte blir tatt imot når de begynner i ny jobb. Carlson viser også til at UiO for eksempel har opprettet et nytt sentralt kontor som skal håndtere mottak av internasjonale forskere - International Staff Mobility Office (ISMO). Samtidig trekker de fram at mange institusjoner kan ha noe å lære av UiT Norges arktiske universitet og BI, der snakkes det om at man er gode på mottak av nyansatte.

Fire mål

Og det nye forumet har fire punkter som mål for det uformelle nettverket de drar igang:

1) Skape arenaer for diskusjoner og informasjonsdeling om integrering og universitetspolitikk.

2) Praktisk støtte for integrering av nylig ansatte internasjonale forskere på universitet (jmf definisjon over)

3) Støtte UiO til å utvikle en satsing på et bedre språktilbud til utenlandske forskere og en bedre infrastruktur for oppfølgning av språkopplæring.

4) Engasjement i debatter om, og forskning på, universitetspolitikk om internasjonalisering, integrering og mangfold i akademia.

Etnisk mangfold

Malcolm Langford mener at debatten også må handle om etnisk mangfold. Vi møtes utenfor jussbygningene på Universitetsplassen på Karl Johan - og Langford peker opp mot vinduene og sitt eget kontor:

— Her er det jeg som er den mest eksotiske av de fast ansatte. På juss er det blendahvitt, sier Langford.

Malcolm Langford etterlyser også en mer nyansert og forskningsbasert debatt om internasjonalisering.

— Folk uttaler seg og synser. Ofte uttaler man seg på bakgrunn av gamle tall og statistikk, sier Langford.

Må kunne norsk

Initiativtakerne til er også opptatt av språk og hvor viktig det er å lære seg norsk - fort. Kravet er at man skal kunne norsk etter to år. Mens bruk av engelsk blir stadig mer utbredt i norsk akademia oppfordrer de fem initiativtakerne til mest mulig bruk av norsk.

— Man havner fort utenfor hvis man ikke snakker norsk. For eksempel utenfor alt som handler om universitetsdemokratiet, sier Mariel Aguilar-Støen. Hun lærte seg norsk raskt, hun var bare omgitt av nordmenn og alle snakket norsk til henne.

Man havner fort utenfor hvis man ikke snakker norsk.
Mariel Aguilar-Støen
Forsker fra Guatemala, Universitetet i Oslo

De peker på at det kan være en blokkering for den akademiske karrieren å ikke kunne norsk. Man får ikke verv, kommer ikke med i ulike komiteer og utvalg, for eksempel.

— På sosialantropologi er det for eksempel mange som drar ut på et års feltstudium bare ett år etter at de har kommet til Norge, da kan man være i andre land, og når man så kommer tilbake er det forventninger om at man skal ha lært seg norsk i løpet av to år, sier Lena Gross.

De er flere som etterlyser bedre norskopplæring.

Kartlegger behov

I forbindelse med samlingene i sitt nye forum, vil de forsøke å kartlegge behovet utenlandske ansatte, både nye og gamle, har med tanke på norskutviklingen sin, både skriftlig (forskning og formidling) og muntlig (undervisning og formidling), og de ønsker å styrke undervisningstilbudet på dette området ved UiO. I tillegg ønsker de å diskutere muligheten for en kontinuerlig språklig oppbygging i løpet av karrieren, særlig for nyansatte som sliter med å lære seg norsk i løpet av de stipulerte første to årene.