Vi trenger å senke terskelen for varsling

Arbeidet med skikkethetsvurdering i norsk høyere utdanning fungerer ikke. Det er en sannhet alle må ta inn over seg skal en klare å gjøre det alle ønsker; sikre at fremtidens yrkesutøvere er skikket til arbeidet de skal gjennomføre.

Det dagsaktuelle temaet er om studenter skal få varsle anonymt eller ikke. Norsk studentorganisasjon argumenterer for anonym varsling, mens Jørgen Flor har annonsert sin bekymring for at det vil skape en angiverkultur.

Bekymringen for en angiverkultur er en hypotetisk problemstilling preget av frykt for en kultur som ikke eksisterer i dag. Det viser tallene, med kun 155 tvilsmeldinger totalt i 2015.

Anonym varsling vil medføre at terskelen for å sende tvilsmelding blir lavere, og det er poenget. Spørsmålet har likevel blitt vridd til å omhandle hvor studentenes terskel for å sende en grunnløs melding vil være, uten noe som indikerer at det vil bli et problem.

Det er to grupper studenter som kan bli fanget opp av en skikkethetsvurdering. Den første gruppen blir vurdert som ikke skikket grunnet alvorlige enkelthendelser, ting som skiller seg markant ut fra hvordan resten av studentene oppfører seg. Dette er forhold som er relativt lette å fange opp.

Den andre gruppen studenter har ikke nødvendigvis disse alvorlige enkelthendelsene. For dem er det snarere summen av en rekke uheldige forhold som til sammen skaper et bilde av en student som ikke er skikket. Hver enkelt hendelse blir ikke nødvendigvis rapportert. Det medfører at en går glipp av helhetsbildet og uskikkede studenter får fullføre studiet.

Forhåpentligvis fanger en allerede opp den første gruppen. Den siste er vanskeligere. Her får institusjonene oftere problemer med god nok dokumentasjon gjennom manglende tvilsmeldinger om situasjoner som oppstår. Det er trolig den siste gruppen av studenter en vil få flere meldinger om ved å innføre anonym varsling. For å fange opp den siste gruppen trengs en lavere terskel for varsling.

Dagens terskel for å melde er et stort problem. Ingen studenter ønsker å stå til ansvar for en kollega, potensielt en venn, og forsvare at en hadde tvil om den var skikket eller ikke.

Institusjonen har ansvar for vurderingen, men vi studenter føler reelt ansvar når vi melder. Særlig hvis vi da også må stå til ansvar ovenfor den vi melder. Da er det lettere å la være å melde, lukke øynene for den uskikkede og håpe at noen andre tar ansvar så en selv slipper. Dette må vi motvirke.

Skulle en lavere terskel derimot medføre en flom av åpenlyst ubegrunnede meldinger, noe vi ikke har noe grunnlag for å tro, er det viktig å huske at det er institusjonene som har ansvaret for skikkethetsvurderingen. Det medfører ikke å ta åpenlyst ubegrunnede meldinger på alvor.

En annen utfordring er at studenter ikke vet hvor de skal henvende seg. Uklare systemer gjør at hverken student eller underviser vet hvor de skal henvende seg, og saker blir tatt tak i på feil nivå uten at informasjonen blir samlet et sted. Ulike fagmiljø kan sitte med ulike biter av bildet, mens det ikke er noe sted som fanger opp helheten. At de fleste institusjonene ikke har tatt sitt ansvar for skikkethetsvurdering på alvor til nå reflekteres av de nasjonale tallene.

Flor får full støtte i sitt poeng om at vi må begynne å snakke sammen. Anonym varsling vil gjøre det lettere for studenter å snakke med sin institusjon. Slik kan vi sikre at de har helhetsbildet å forholde seg til.