Mener anonym varsling vil skape angiverkultur

Torsdag uttalte leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Marianne Andenæs, at studentene burde få varsle anonymt om skikkethet.

Jørgen Flor, som fullførte psykologiutdanning ved NTNU i våres, mener dette vil føre til en angiverkultur.

— Studentene må snakke med hverandre, ikke løpe med halen mellom beina til skikkethetsansvarlig, sier han.

Bekymret over antall tvilsmeldinger

I fjor ble det nasjonalt bare meldt 155 tvilsmeldinger, og totalt tre funnet uskikket.

Dette mener NSO-leder Andenæs generelt er for få tvilsmeldinger, og at i de tilfellene det er tvilsmeldinger, blir det for få saker. Hun sier at å la studentene varsle anonymt vil føre til at flere kommer til å varsle.

Flor er enig i at det kommer inn for få varsler, men han vil ikke legge ansvaret på studentene.

Han mener at anonyme varsler kan føre til at studentene sender tvilsmeldinger på feil grunnlag.

— Både jeg og andre kjenner jo til psykologer vi ikke ville anbefalt folk å gå til. Det er imidlertid langt fra dette til å ikke være skikket. Frykten er at studenter innrapporterer folk de ikke liker eller med utgangspunkt i noe helt annet enn de kriteriene som bør ligge til grunn. Hvis man åpner for anonym varsling, tror jeg flere vil varsle på tvilsomt grunnlag, sier han.

— Studenter er forskjellige

Flor mener at det viktigste er at institusjonene gjør en god nok jobb, og at ansvaret ikke flyttes over på studentene.

— Det er mange muligheter for at institusjonene selv kan se på hva som kan gjøres med skikkethet. For studentene er det først og fremst viktig at vi er medstudenter, og at vi støtter hverandre, sier han.

Videre tror han at anonyme varslinger kan være problematiske ettersom forskjellige studenter har forskjellige meninger om hva skikkethet er.

— Ta for eksempel rus. Det er klart at noen studenter driver med mer rus enn andre, men jeg er usikker på om vi bør ha en kultur hvor studenter innrapporterer hverandre for å røyke hasj på fest.

Les mer: Vil la studentene varsle anonymt

Mener anonyme varsler beskytter studentene

Dekan på Avdeling for samfunnsfag ved Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF), Anne-Grethe Naustdal, tror ikke anonyme varsler vil føre til en angiverkultur som Flor beskriver.

— Så lenge varsleren fremdeles må skrive navn på tvilsmeldingen, men navnet holdes hemmelig for studenten som meldingen gjelder, tror jeg ikke dette kommer til å skje, sier hun.

Naustdal understreker at det ikke er snakk om en fullstendig anonymitet, bare at den som sender tvilsmeldingen holdes hemmelig for den anklagede frem til det eventuelt blir en sak for sikkerhetsnemnden, og er dermed enig med NSO sitt syn.

— Den som sender inn varsel skal fortsatt studere med, og kanskje til og med jobbe på gruppe med og være i praksis med den de eventuelt sender inn et varsel om. At det ikke holdes hemmelig for den som meldingen gjelder kan være veldig vanskelig for varsleren selv.

Naustdal mener at ved å holde varslerens identitet hemmelig kan man skjerme studentene fra potensielt voldsomme konflikter.

Allerede i 2011 kom det innspill om anonym varsling i Universitets- og høgskolerådets rapport om skikkethet, men dette ble ikke fulgt opp. Naustdal sier hun er skuffet over mangelen på oppfølging.

Hun påpeker videre at også i dag kan varslerens identitet holdes hemmelig av sikkerhetsmessige årsaker i enkelte saker, men Naustdal mener dette er et tungvint system.

— Det krever mye juridisk kompetanse å holde en student hemmelig fra starten av slik det er i dag. Da hadde det vært enklere å holde alle hemmelig frem til det eventuelt blir en sak, og så kan man i enkelttilfeller fortsette å holde studenten hemmelig om det skulle være nødvendig, sier hun.

Må være voksne

Jørgen Flor sier at han ser Naustdals poeng, men understreker at det er et paradoks i saken.

— Jeg tror vi må se på dette på et praktisk nivå, og tenke hvordan man kan løse konflikter mellom studenter uten at de føler de må varsle om skikkethet anonymt, sier han, og legger til:

— Vi må først og fremst begynne med å snakke sammen, det tror jeg er det aller viktigste.

Flor påpeker at for mange kan dette være ubehagelig, men han understreker at det ligger i sakens natur.

— Vi må være voksne, og ta det første steget selv, som er å snakke med den det gjelder hvis vi opplever ubehag. Men å gjøre studentene til ansvarlig for å følge med opp skikkethet tar oppdraget vekk fra institusjonene, avslutter han.