UiB-rektor: Ønsker kinesisk-ungarsk universitetssamarbeid velkommen
Akademisk frihet. Fudan universitet, som har nære bånd til Norge, fjernet «tankefrihet» fra grunnverdiene sine. Nå etablerer de campus i Ungarn, et land som kritiseres for å strupe den akademiske friheten.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Det er fint.
Det er rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsens første reaksjon på nyheten. Olsen er også leder for Universitets og høgskolerådet (UHR) i Norge.
Når de etablerer seg i Ungarn må de forholde seg til Ungarns lov og rett.
Dag Rune Olsen
Han legger til at det det «selvsagt ligger noen paradokser i det», men i prinsippet ser han positivt på at kineserne og Fudan-universitetet etablerer seg i Budapest, den ungarske hovedstaden.
— Det er fint at universiteter etablerer seg rundt om i verden. Den bringer kultur og perspektiv inn i utdanningen, sier Olsen til Khrono.
«Slutt på fri forskning»
Fudan universitet i Shanghai regnes i vestlige land som et av de mer liberale i Kina. Det er også ved dette Universitetet i Nordisk senter har ligget siden 1995, med mål om å utvikle samarbeid mellom institusjoner, forskere og studenter i Kina og i de nordiske landene. UiB har de siste fem årene vært sekretariat for senteret.
Det vakte derfor oppsikt da begrepet «tankefrihet» i desember ble fjernet fra dokumentet som formulerer grunnverdiene for blant andre Fudan universitet, som har sin base i Shanghai. Endringen blir av flere observatører sett på som et ledd i en stadig sterkere politisk kontroll med universitetene i Kina.
Samtidig blir Ungarn og statsminister Victor Orbáns høyrepopulistiske regjering kritisert for å strupe den akademiske friheten i landet. Bare uker før nyheten om innstrammingen i Kina, etablerte Central European University seg på nytt i Østerrike, etter at de ble tvunget ut av Ungarn av Orbáns styre.
BI-professor Nick Sitter, som også har en stilling ved CEU, dro i Khrono paralleller til 1943 da Josef Terboven og nazistene stengte Universitetet i Oslo.
Ifølge jusprofessor ved Universitetet, Hans Petter Graver, fører lovendringer til «slutt på fri forskning og uavhengig vitenskap i Ungarn».
— Mulig å strukturere fritt
— Akademiske kjerneverdier må respekteres, sier Olsen, men legger til at han ikke ser at akademiske kjerneverdier i utgangspunktet utfordres ved at Fudan universitet ønskes velkommen i Ungarn.
— Når de etablerer seg i Ungarn må de forholde seg til Ungarns lov og rett. Dette er innenfor det loven der åpner for.
Olsen peker på at den mye omtalt lovendringen som ble gjort i Ungarn i 2017, som kritikerne har hevdet var designet for å presse det liberale Central European University ut av landet, kan «være en måte å stramme inn akademisk frihet på». Han sier han også er oppmerksom på at ytringsfriheten i landet er presset.
— Men det er fortsatt mulig å strukturere et universitetssamarbeid ganske fritt, sier Olsen.
I et innlegg i Khrono nylig tok Olsen til orde for å lovfeste akademisk frihet i Norge. Dagens universitets- og høgskolelov som sier at man skal «verne om og fremme» akademiske verdier, er ikke tilstrekkelig, mener han. Han skriver også: «Akademisk frihet er under press i flere land i våre nærområder og synes å tilta med økende populisme. Lovrevisjonen kan dermed bidra til å klargjøre norske myndigheters forventninger til forsknings- og høyere utdanningssamarbeid internasjonalt».
Når det gjelder det omstridte samarbeidet Universitetet i Bergen har med Konfutse-instituttet, har Olsen nå fått signert en ny kontrakt. Der er begrepet «akademisk frihet» tatt inn, etter initiativ fra UiB.
På Fudan universitet kan det se ut til å gå motsatt veg.
— Partipolitisk kontroll
En av dem som har uttrykt bekymring er professor emeritus Stein Kuhnle, som var sentral i opprettelsen av Nordisk senter, og har samarbeidet med Fudan i 30 år. Han mener endringen ved Fudan er et signal fra myndighetene i Kina om at de vil ha mer politisk oppsyn med hva universitetene foretar seg.
— Under president Xi Jinpings regime er det stadig blitt mer politisk og partipolitisk kontroll med universitetene, det gir grunn til bekymring, sa Kuhnle til Khrono nylig.
Organisasjonen Scholars at Risk konkluderte i en rapport i 2019 med at kinesiske myndigheters manglende evne til å ta vare å den akademiske friheten kan undergrave ambisjonene om å være verdensledende innen forskning og utdanning.
Olsen sier til Khrono at han mener bekymringene er verd å lytte til.
— Det er ikke en positiv utvikling vi ser. Så får vi se om endringen i charteret ved Fudan får noen praktisk betydning, sier Olsen.
Han viser blant annet til at UiB venter på en utredning fra det internasjonale kontoret ved Fudan, som ledd i den videre vurderingen.
Verken UiB eller andre norske universiteter gjør foreløpig noen endringer i sitt kinasamarbeid. Til Forskerforum sier OsloMets rektor, Curt Rice, at han er fullt klar over at vilkårene for akademisk frihet lenge har vært trange i Kina.
— Men vi frykter nå en utvikling hvor de strammes inn ytterligere, sier han til bladet.
På spørsmål fra Khrono til Dag Rune Olsen om ikke han som universitetsleder burde heve stemmen og si tydeligere ifra når den akademiske friheten til kinesiske kolleger settes under press, svarer han dette:
— Dette er noe vi snakker med kollegaer om. Men vi snakker ikke med politikere i Kina. Jeg forventer at Norge på departementsnivå følger opp og nevner akademiske kjerneverdier. Det vet jeg også at statsråd Iselin Nybø gjorde under delegasjonsbesøket til Kina (i 2018, red.merkn.), sier Olsen.
