SV: Rigid tolkning av kvotering

(Saken er oppdatert med at OsloMet har søkt om å få kvotere menn inn på barnevernutdanningen).

SVs Mona Fagerås ber Kunnskapsdepartementet og statsråd Iselin Nybø snu i saken om kvotering av menn inn på psykologistudiet. Også rektor Curt Rice ved OsloMet etterlyser en bedre begrunnelse fra statsråden når hun sier nei til kvotering av menn.

I et spørsmål til statsråd Nybø i dag skriver Mona Fageråd (SV) blant annet:

— Når ministeren i flere medier viser til den kritiske grensen, satt av Stortinget, på 20 prosent er det vel en litt rigid tolkning at de universitetene som ønsker å starte en kvotering av menn ikke får det når prosentandelen menn er på 21 prosent og 23 prosent. Ikke mange skal falle fra studiet før det blir kritisk.

Både Unviersitetet i Oslo og Universitetet i Bergen har søkt Kunnskapsdepartementet om tillatelse til å starte forsøk med kvotering av mannlige søkere på profesjonsstudiene i psykologi, der situasjonen i flere år har vært at nær 80 prosent av studentene er kvinner.

Klarsignalet fra departementet har latt vente på seg, og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø indikerte nylig overfor Khrono at det ikke kommer med det første.

Rice savner begrunnelse

Rektor ved OsloMet, Curt Rice,er selv øverste sjef for en rekke utdanninger med skjev kjønnsbalanse. I 2016 hadde 26 av 72 bachelorstudier ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus over 80 prosent søkere av det ene kjønn.

I mai ble det kjent at OsloMet har søkt om å få kvotere menn inn på barnevernutdanningen, og Rice ser at det i større og større grad kan være nødvendig, og sier til Khrono at han vi ta temaet opp med de enkelte fagmiljøene.

• Les også: Barnevernet trenger flere menn

Rice etterlyser også en begrunnelse fra statsråd Nybø til hvorfor hun sier nei til kvotering på psykologistudiet.

Legitimt ønske om begge kjønn

— Hele premisset for denne diskusjonen er at det er legitimt å ønske seg både mannlige og kvinnelige psykologer, av årsaker som har for eksempel med eventuelle preferanser blant mannlige og kvinnelige pasienter, sier Rice, og fortsetter:

— Jeg synes det blir for snevert å prøve å ta diskusjonen tilbake til karakterbasert opptak. Saken dreier seg om å veie opp en oppfattet urettferdighet mot kvinnelige søkere vs. en urettferdighet mot den som ønsker seg en mannlig psykolog. Hvorfor Nybø lander på den ene urettferdigheten fremfor den andre som den mest aktuelle, er noe som jeg ikke har sett at hun har begrunnet, sier Rice.

• Les også: Ap krever at Nybø snur

Nybø: Urettferdig med kvotering nå

Statsråd Nybø mener ifølge et innlegg at kjønnskvotering er et godt verktøy «fordi det gir oss som samfunn mulighet til å rette opp i uheldige kjønnsskjevheter. Men det er et verktøy som må brukes med omhu, nettopp fordi det utfordrer en helt sentral grunnidé: At hver og en av oss kan konkurrere på like vilkår om attraktive studieplasser».

— Selv om vi trenger flere mannlige psykologer ville det – slik situasjonen er nå – være urettferdig at de blir kvotert inn på bekostning av kvinner med bedre karakterer, skrev statsråd Nybø i et innlegg nylig.

Til Khrono i slutten av juli sa hun:

— Det er ikke slik at universitetene og høgskolene skal lene seg tilbake og vente på kvotering, de har tvert imot et ekstra ansvar for å sikre kjønnsbalanse.

​Nybø viser til at problemstillingen ikke bare gjelder på psykologi, men eksempelvis i lærerutdanning og innen informasjonsteknologi også.

— Jeg er villig til å benytte kvotering når det er nødvendig, men her har universitetene og høgskolene et ansvar for å sikre en god kjønnsfordeling, sier hun.

Prorektor ved UiO, Gro Bjørnerud Mo reagerte på uttalelsene til Nybø:

— Statsråden mer enn antyder at vi er tilbakelente og ikke har tatt ansvar. Det stemmer ikke. Det vekker indignasjon at departementet antyder at utdanningsinstitusjonene er passive og at problemene blir løst om vi bare tar oss sammen, sa hun til Aftenposten tidligere i sommer.

Rice foretrekke tilleggspoeng

Rektor Rice mener at kjønnsskjevheten på en rekke utdanninger er et norsk likestillingsparadoks. Han sier også at kjønnskvotering ved opptak er et legitimt virkemiddel og at man må spørre seg i hvert enkelt tilfelle om kjønnsubalansen kan utgjøre et samfunnsproblem.

— Jeg liker likevel ekstrapoeng bedre enn kvotering fordi det gir utslag kun på de som nesten er godt nok kvalifiserte. Jeg har ikke handlet angående dette de siste to årene, men jeg ser i økende grad at det er nødvendig. Når det er sagt, er jeg mer opptatt av kjønnsbalanse blant sykepleiere og barnehagelærere enn hva jeg er for jordmødre, sier OsloMet-rektoren som også er leder i Kif-komiteen (Komite for likestilling og mangfold i forskningen).

Rigid tolkning

SVs Mona Fagerås spør om ikke 20 prosent-regelen er vel rigid tolket av statsråden og departementet:

— Bør ikke studier med overvekt av ett kjønn bør kunne få innføre kvotering dersom de mener det er hensiktsmessig (slik bl.a. sykepleierutdanningen ved Lovisenberg diakonale høyskole i Oslo får) og er ikke «20 prosent-regelen» blitt rigid tolket i dette tilfellet, spør Fagerås og håper at ministeren snur i dette spørsmålet og lytter til institusjonenes behov og også studentparlamentet ved Universitetet i Oslo.

• Les også: Kritiserer Nybø for kvoteringsnekt

— Ministeren har ved flere anledninger gitt institusjonene stor frihet i å administrere studier og gjøre vurderinger om hva som er det beste og mest hensiktsmessig for den individuelle institusjonen, men ikke denne gangen, påpeker Fagerås.

Nybø for autonomi

Så sent som i mai i år refset statsråd Nybø stortingsflertallet fordi de ikke ville gå inn for å gi universiteter og høgskoler større frihet til selv å bestemme sine opptakskrav.

— Med mer autonomi, kan det bli større ulikheter. Men at stortingsflertallet har mer tillit til statsråden enn til landets universiteter og høgskoler når det gjelder hvem som skal tas opp som studenter, er litt spesielt, sa hun til Khrono den gangen.

Statsråd Nybø vil svare Fagerås skriftlig i løpet av en uke.