Sju universiteter er i gang med merittering av undervisere

Et forslag til hvordan skjerpe utdanningsfaglig kompetanse for å få opprykk til førsteamanuens og professorstillinger er ute på høring nasjonalt.

Samtidig fortsetter arbeidet med meritteringsordninger for de beste underviserne lokalt på institusjonene. Universitets- og høgskolerådet (UHR) har en oversikt ​som viser at fem universiteter i en eller annen grad er i gang med et system for merittering: Universitetene i Agder, Bergen, Tromsø, NTNU og NMBU.

I tillegg har også OsloMet - Storbyuniversitetet sin arbeidsgruppe nå levert sitt forslag til hvordan merittere på det ferske universitetet. Universitetet i Oslo skal opprette sin arbeidsgruppe i februar.

En selvfølge

De sju universitetene Khrono har snakket med enten har, vil ha, eller ser det som naturlig å ha med studenter i bedømmelsene av underviserne. Mats J. Beldo, leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), synes det er bra.

— Det er en selvfølge at studentene skal være representert i saker som angår dem, noe undervisning i aller høyeste grad gjør. Studenter har et unikt perspektiv inn i en slik vurdering, og det ville vært helt feil å ikke inkludere den parten som blir direkte berørt av god eller dårlig kvalitet i undervisningen, sier Beldo.

Han legger til at det er viktig at institusjonene nå arbeider med å få på plass gode systemer for merittering av undervisere, og at man lærer av hverandre underveis i prosessen.

UiT fremst i klassen

UiT Norges arktiske universitet og NTNU har fulgt dette prinsippet tettest og har i fellesskap utarbeidet rapporten Innsats for kvalitet.

— Vi har samarbeidet med NTNU hele veien. Men på grunn av fusjoner og andre ting har vi kunne gå noe raskere fram, sier prorektor for utdanning Wenche Jakobsen ved UiT.

UiT har kommet desidert lengst, og har nå lyst ut sin andre runde med meritteringer. Jakobsen forteller om et grundig forarbeid og forankring i organisasjonen før styrebehandling.

Hun sier at rapporten som ble utarbeidet først tok utgangspunkt kun i professor-stolpen, men at høringssvarene fra organisasjonen var tydelige på å ta med alle stillingskategorier.

— Første merittering ble gjort på rektors sommerfest 2017, da vi anerkjente seks undervisere. Vi hadde bortimot 30 søkere, og det var godt å se at de var fra alle fagmiljøer og stillingskategorier, noe også meritteringene reflekterte.

Studentene sentrale

— I universitetssystemet har vi med studenter i det meste av råd og utvalg, og er det ett sted studenter skal uttale seg så er det på hva som er god undervisning, sier Jakobsen, og legger til:

— Gruppen som vurderer underviserne har med student, og det vil vi fortsette med.

Hun forteller at gruppen også har en representant fra NTNU, og at det på samme måte sitter en fra UiT i NTNU sin gruppe.

— Vi må kalibrere oss litt hele veien, dette er et prosjekt vi setter i gang sammen.

Vil vise fram

De meritterte underviserne har en rolle på UiT i dag, men prorektoren er opptatt av å videreutvikle rollen for å finne hva som fungerer best for undervisningskvaliteten.

— Vi synes utdanning og undervisning er litt skjult, så mappen de meritterte leverer inn til vurdering ligger åpent på nett: Det er viktig fordi vi ikke vil holde skjult årsaken til at de er merittert, vi vil at andre skal se hvorfor de er merittert, sier hun, og legger til:

— På forskningssiden er vi vant til at det er åpent, og det samme ønsker vi å få til på undervisning.

Avventer høring om opprykk

Ved NMBU skulle meritteringsordningen etter planen implementeres til våren. Arbeidsgruppen har levert et utkast som har vært på høring, men prorektor for utdanning, Solve Sæbø, forteller at universitetet har valgt å avvente for å se om ordningen må tilpasses den nasjonale høringen om opprykk som foregår nå.

— Vi er ikke langt unna, og i god rute før departementets frist som er innen våren 2019.

— Dere vil også inkludere studenter i bedømmingen av underviserne når dere kommer i gang?

— Så langt som vi har planlagt, og arbeidsgruppens forslag, så er tanken å ha med studenter i bedømmelseskomiteen. Jeg tror nok at det blir slik, sier Sæbø.

Det nye universitetet på høring

Førsteamanuensis og tidligere dekan, Dag Jenssen, har ledet utredningsarbeidet på OsloMet - Storbyuniversitetet. Rapporten er nå på høring på det nye universitetet.

Han viser til at prinsippet som gjelder overalt i akademia er at dem som selv har kompetanse skal vurdere dem som søker, og at det er det som gjelder ved vurderinger og opprykk.

​— Man har ikke med studenter med i vurderingen av forskning, selv om studentene har blitt forsket på, men undervisning er annerledes enn forskning, og er et samspill med studentene. Derfor finner vi det rimelig at studentene er med, sier Jenssen.

Bergen i gang på ett fakultet

Ved Universitetet i Bergen har man hatt én runde med vurderinger på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Viserektor Oddrun Samdal forteller at tråden skal tas videre i utdanningsutvalget 24. januar, hvor det skal diskuteres samarbeid med de andre fakultetene, som alle skal etablere meritteringsordninger i løpet av 2018.

— Det vi har sagt, og som universitetsstyret har gitt rammer for, er at alle fakulteter i løpet av 2018 skal komme i gang med en meritteringsordning, sier hun.

Deretter skal ordningene evalueres før en endelig og felles meritteringsordning skal være på plass våren 2021.

Les også: Individuell belønning gir bedre undervisning

Samdal sier det ikke er urimelig å bruke studenttillitsvalgte til vurderingene, og det har vært studenter med i vurderingene i testrunden på Mat-Nat.

— Men synes du det burde være studenter med?

— Ja, jeg synes det. Det er utfordrende hvilken rolle de skal ha i selve vurderingen, men de må helt klart være med på å sette rammene og delta i gjennomføringen. Studentene er med i undervisningen og opplever den. Vi skal ha diskusjon rundt det, men jeg tenker det er naturlig at studente har en rolle, og så må vi se hvilken rolle det blir.

Første utlysning på NTNU

NTNU, samarbeidspartneren til UiT, har hatt sin første utlysning hvor resultatet blir annonsert i neste uke.

— Da skal vi feire dem og andre innovative prosjekter vi har utlyst, forteller Anne Borg, prorektor for utdanning ved NTNU, og legger til at piloten på NTNU bare har inkludert professorer eller førsteamanuensiser.

Borg sier at Studenttinget var representert i arbeidsgruppen i forkant ved fagpolitisk nestleder, og at Studenttinget senere utpekte et studentmedlem til bedømmelseskomitéen.

— Vi hadde et studentmedlem i komitéen, sammen med leder, et medlem fra Lund universitet i Sverige og et medlem fra UiT, i tillegg til interne, sier hun, og legger til at de mottok 37 søknader og at de som blir meritterte blir markert 25. januar.

Oslo såvidt i gang

Prorektor Gro Bjørnerud Moe forteller at Universitetet i Oslo bare såvidt er i gang, og skal opprette en arbeidsgruppe 6. februar.

— Vil dere ha studenter med i bedømmingen?​

— Jeg har ikke gjort meg noen tanker om det på annen måte enn at når vi nå lager en ordning som i utgangspunktet skal gjelde for de aller beste, så legger vi til grunn at prinsippene skal kunne gjenbrukes ved for eksempel ansettelser, og i de sakene er studentene representert, sier Moe.

Framtidas stemme må høres

Astrid Birgitte Eggen, viserektor for utdanning på Universitetet i Agder (UiA), forteller at de der har et forprosjekt gående for inneværende studieår på Fakultet for teknologi og realfag.

— Vi ønsker å benytte det som er av erfaring og kompetanse i Skandinavia så langt, og det er mest innenfor de fagområdene. Og så er de spesielt entusiastiske, sier hun.

Ordningen skal etter hvert omfatte hele universitet, og UiA har inne et forskningsinstitutt som følgeforskning på prosjektet.

— Vi vil ha et solid kunnskapsgrunnlag før vi implementerer det i hele institusjonen. Jeg tror det er lurt av oss som sektor at vi ikke bare implementerer dette, men gjør det grundig, sier hun.

Agder vil høste erfaringer dette studieåret og styrebehandle rapporten i oktober, med budsjett deretter og implementering i januar 2019.

— Og dere vil inkludere studentene i vurderingen av underviserne?

— Det er en selvfølge. Studentene er med overalt, og har vært med gjennom hele vårt strategiarbeid. Studentene er framtida og deres stemme skal også høres her, svarer Eggen.​