Forskningsrådets kroner
UiB håver inn kroner og OsloMet går kraftig tilbake
Slik fordeler Forskningsrådets forskerprosjekt-kroner seg på de ulike institusjonene. Én liten høgskole jubler også over rekordtildeling.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I år som alle tidligere år, er det aller flest «tapere» etter Forskningsrådets siste tildelingsrunde for forskerprosjekter i slutten av juni.
Med en tilslagsprosent hvert år på rundt 10, der 260 prosjekter av over 2000 mulige i år fikk tilslag, så sier det seg selv.
Khrono har sett på tallene samlet sett per institusjon og hvordan det har utviklet seg siden i fjor.
Universitetet i Oslo (UiO) topper fremdeles listen over institusjonene som får størst uttelling. I 2019 sikret universitetet finansiering for hele 89 prosjekter og over halvparten så mye penger, 870 millioner kroner, som neste institusjon på lista, NTNU.
Den gang delte Forskningsrådet ut tidenes største pott, på hele 3,3 milliarder kroner, så det er kanskje ikke rart at UiO fikk noe lavere uttelling både i år og i fjor med 66 og 67 prosjekter.
Årets og fjorårets pott var på henholdsvis 2,7 og 2,65 milliarder kroner.
— En anerkjennelse
Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, med rundt 100 ansatte, er blant «vinnerne» i årets tildelingsrunde.
Det er noen år siden de fikk tildeling sist, men i år henter høgskolen 24 000 000 kroner fra Forskningsrådets to tildelingsrunder nå før sommeren. Både et forskerprosjekt og et samarbeidsprosjekt.
— Dette er et toppår for oss og viktig for barnehage-Norge. Det er første gang vi har fått tilslag på to prosjekter samtidig, sier prorektor for forskning og utvikling Ingar Pareliussen.
Prorektoren sier dette er viktig for høgskolen, men sier også at de ikke kan basere forskningen sin på denne typen tildelinger.
— Barnehagelærerutdanningen er blant de dårligst finansierte, derfor må vi jobbe veldig bevisst med hvordan vi kanaliserer forskningsmidlene og hvordan vi bygger opp forskningsprosjekter over tid som vi kan sende inn. De gangene vi har hatt suksess er når folk har brukt lang tid på å utvikle søknadene sine. Våre forskere har bare rundt 30 prosent forskningstid, så de må være enda mer på, sier Pareliussen.
Prorektoren sier tildelingen er en god støtte inn i arbeidet høgskolen nå er i gang med for å få på plass en ph.d.-utdanning på barnehagefeltet.
— Det er en anerkjennelse som ligger i det at vi har fått til noe selv om vi er en liten høgskole. Når andre slo seg sammen satset vi på konsentrasjon. Vi er en en-utdanningshøgskole som har satset mye de seneste årene og gått fra ingen til fire masterutdanninger på fem-seks år, sier Pareliussen.
Tror det sjelden er flaks som gir resultater
Universitetet i Bergen (UiB) er blant institusjonene som har løftet seg betraktelig fra i fjor. Universitetet har samlet fått tilslag på 7 flere prosjekter i år sammenlignet med i fjor.
De sendte inn 272 søknader og fikk uttelling på 34 av dem, noe som betyr at universitet sikrer seg over 383 millioner forskningskroner.
Det faller i god jord hos rektor Margareth Hagen, som sier de ikke var fornøyde etter fjorårets tildelinger.
— Vi er fornøyde med uttellingen. Vi er et ambisiøst forskningsuniversitet og vi ser at prosjektene fordeler seg greit mellom de ulike fakultetene, sier Hagen.
— Hva er årsaken til at dere får høyere uttelling i år — er det bare flaks?
— Jeg tror det er god og dedikert jobbing, og tror det sjelden er flaks som gir resultater, svarer Hagen.
Også relativt til Universitetet i Oslo (UiO), som fikk tilslag på ett prosjekt mindre i år enn i fjor, klatrer UiB.
— Tar dere nå opp kampen mot UiO?
— Vi tar ikke opp kampen slik sett, for vi anser oss å være på det samme nivået, da UiO forholdsmessig er større enn oss. Men de søker mye og får god uttelling, så det er interessant, sier Hagen.
Hun sier at universitetet nå vil samle trådene, og vente på om de får tildelt penger til noen ekstra prosjekter litt senere i sommer.
Forskningsrådets søknadsbehandling er ofte ikke helt ferdig ved første tildeling, da det kan bli bevilget noe ekstra penger som vil gi noen flere prosjekter uttelling.
Khronos tall både fra i år og fjor stammer fra den første tildelingen. Derfor kan det ha skjedd noen justeringer som vil øke summen og antall prosjekter per institusjon etterhvert.
(Artikkelen fortsetter etter tabellen)
OsloMet fra 20 til 10 prosent uttelling
OsloMet er på andre side av skalaen og går betraktelig tilbake i forhold til fjorårets tildelingsrunde.
Storbyuniversitetet har fått uttelling på 5 prosjekter i år versus 13 prosjekter i fjor.
Viserektor for forskning og utvikling, Per Martin Norheim-Martinsen er overrasket og skuffet.
— Vi hadde ingen indikasjoner på at det skulle bli slik. Vi sendte omtrent det samme antallet søknader i år som i fjor, så det ligger heller ikke der. I fjor hadde vi en uttellingsprosent på over 20, og nå ligger den på rundt 10. Det er ikke slik vi ønsker at utviklingen skal være, sier Norheim-Martinsen.
Han sier han ikke har fått gått ordentlig inn i tallene, men sier at universitetet vil gå nærmere inn i dem utover høsten og vurdere om det må gjøres grep. Han er spent på å se hvordan karakterfordelingen ser ut.
— Jeg har ikke noen mistanke om at det har skjedd noe annet enn at det noen ganger går bra og andre ganger mindre bra. Vi vet vi jobber godt med dette og tenker at dette er en midlertidig dump, så håper vi å være tilbake der vi skal være neste år, sier Norheim-Martinsen og bekrefter at det ikke er krisestemning på bakgrunn av dette ved OsloMet nå.
Han sier at han forstår at det er stor skuffelse blant enkeltforskere nå og erkjenner også at de ikke kan ende opp med lignende resultater over flere år.
— Det er særlig instituttene våre som er avhengige av denne eksterne finansieringen. Vi må sørge for at vi ikke får disse resultatene over flere år, sier viserektoren.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
— Ikke krise for oss
Det er heller ikke krisestemning hos Institutt for samfunnsforskning (ISF), som i årets runde bare fikk uttelling på ett prosjekt.
Forskninginstituttene er jo som kjent mer avhengig av ekstern finansiering enn det universitetene og høgskolene er.
Direktør Tanja Storsul sier instituttet fikk storslem i fjor da de sikret seg finansiering til hele seks prosjekter.
— Dette er ikke krise for oss. Vi skulle selvsagt gjerne hatt mer, men jeg tror ikke dette handler om noe mer enn en naturlig variasjon. Vi får legge en plan og håpe på bedre lykke neste gang, sier Storsul.
