Dag Gjerløw AaslandViserektorViserektor for forskning, formidling og nyskapingTorunn LauvdalRektorRektorMarit Aamodt NielsenViserektorTor A. AagedalUniversitetsdirektørSeunn Smith-TønnessenAss. universitetsdirektørAssisterende universitetsdirektørPaal PedersenKommunikasjonsdirektørKommunikasjonsdirektørLedelsenRektoratetTorunn Lauvdal (f. 1948) er valgt rektor for Universitetet i Agder for perioden 1. august 2011 - 31. juli 2015.Torunn Lauvdal kom fra stillingen som administrerende direktør for Agderforskning. Lauvdal er dr.polit. fra NTNU (tidl. Universitetet i Trondheim), med deler av postgraduate-utdanningen fra Uppsala og Stanford.Torunn Lauvdal er professor i pedagogikk. Hun har undervist i universitets- og høgskolesystemet, og har vært forsker og forskningsleder, bl.a. i SINTEF og Agderforskning. Hennes første rektorperiode startet 1. august 2007 og varte til 31. juli 2011.Dag Gjerløw Aasland (f. 1950) er viserektor for forskning, formidling og nyskaping for perioden fra 1. august 2011 fram til 31. juli 2015.Dag G. Aasland har doktorgrad (dr.scient. 1979) i landbruksøkonomi fra nåværende Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), tidligere Norges landbrukshøgskole (NLH). Han er professor i økonomi ved Institutt for arbeidsliv og innovasjon ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap.Dag G. Aasland ble tilsatt ved Agder ingeniør- og distriktshøgskole i 1981. Han var gjesteforsker ved Institut de Sciences Mathématiques et Économiques Appliquées i Paris i 1989-90. I flere perioder har han vært studieleder og instituttleder. Han ble valgt til styremedlem ved UiA i 2007, og var konstituert viserektor fra høsten 2010 til inneværende rektorperiode startet fra august 2011.Marit Aamodt Nielsen (f. 1948) er viserektor for utdanning, studiekvalitet og læringsmiljø ved Universitetet i Agder for perioden 1. august 2011 - 31. juli 2015.Marit Aamodt Nielsen er cand.philol. fra Universitetet i Bergen, og dr.ph Foto: Kjell Inge Søreide
Dag Gjerløw AaslandViserektorViserektor for forskning, formidling og nyskapingTorunn LauvdalRektorRektorMarit Aamodt NielsenViserektorTor A. AagedalUniversitetsdirektørSeunn Smith-TønnessenAss. universitetsdirektørAssisterende universitetsdirektørPaal PedersenKommunikasjonsdirektørKommunikasjonsdirektørLedelsenRektoratetTorunn Lauvdal (f. 1948) er valgt rektor for Universitetet i Agder for perioden 1. august 2011 - 31. juli 2015.Torunn Lauvdal kom fra stillingen som administrerende direktør for Agderforskning. Lauvdal er dr.polit. fra NTNU (tidl. Universitetet i Trondheim), med deler av postgraduate-utdanningen fra Uppsala og Stanford.Torunn Lauvdal er professor i pedagogikk. Hun har undervist i universitets- og høgskolesystemet, og har vært forsker og forskningsleder, bl.a. i SINTEF og Agderforskning. Hennes første rektorperiode startet 1. august 2007 og varte til 31. juli 2011.Dag Gjerløw Aasland (f. 1950) er viserektor for forskning, formidling og nyskaping for perioden fra 1. august 2011 fram til 31. juli 2015.Dag G. Aasland har doktorgrad (dr.scient. 1979) i landbruksøkonomi fra nåværende Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), tidligere Norges landbrukshøgskole (NLH). Han er professor i økonomi ved Institutt for arbeidsliv og innovasjon ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap.Dag G. Aasland ble tilsatt ved Agder ingeniør- og distriktshøgskole i 1981. Han var gjesteforsker ved Institut de Sciences Mathématiques et Économiques Appliquées i Paris i 1989-90. I flere perioder har han vært studieleder og instituttleder. Han ble valgt til styremedlem ved UiA i 2007, og var konstituert viserektor fra høsten 2010 til inneværende rektorperiode startet fra august 2011.Marit Aamodt Nielsen (f. 1948) er viserektor for utdanning, studiekvalitet og læringsmiljø ved Universitetet i Agder for perioden 1. august 2011 - 31. juli 2015.Marit Aamodt Nielsen er cand.philol. fra Universitetet i Bergen, og dr.ph Foto: Kjell Inge Søreide

Full revers med Isaksens nye finansieringsmodell

Direktør ved Universitetet i Agder, Seunn Smith-Tønnessen, er positiv til en ny modell for finansiering, men hun setter sin lit til at Stortinget rydder opp i måten den skal innføres på.

Publisert   Sist oppdatert

I et innlegg i Khrono konstaterer statsråd Torbjørn Røe Isaksen at de nye universitetene blir styrket i statsbudsjettet og begrunner dette med et tallgrunnlag som gir Universitetet i Agder (UiA) betydelig realvekst i denne stortingsperioden.

Ja, takket være god uttelling i den gamle finansieringsmodellen og ved påplussinger av nye stipendiatstillinger i Stortingets budsjettbehandlinger har UiA hatt en god vekst i bevilgningene de siste årene.  Det takker vi alle bidragsytere for, men vi vil samtidig minne om det ligger økte forpliktelser bak økningen, bl.a i form av en økning i studenttallet for Universitetet i Agder på hele 13 prosent i perioden.

Når UiA kritiserer regjeringen for budsjettforslaget for 2017, er det fordi vi ser at de nye universitetene og flere høgskoler er utsatt for et reversgrep ved innføringen av ny finansieringsmodell gjennom en omfordeling av 180 millioner kroner. Universitetet i Agder taper alene 21 millioner kroner.

Det normale ville vært at den nye budsjettmodellen ble innført budsjettnøytralt på institusjonsnivå i innføringsåret, slik at alle institusjoner har mulighet til å tilpasse seg de nye resultatkriteriene. Dette ble gjort ved innføringen av finansieringsmodellen i 2002 og var også det råd Ekspertutvalget ga i sin rapport.

Dette har regjeringen sett bort fra og innført et nytt vektet kriteriesett uten noen dialog eller informasjon i forkant som vi er kjent med, med til dels store omfordelingseffekter. 

Universitetet i Agder taper alene 21 millioner kroner.

Seunn Smith-Tønnessen
Direktør, Universitetet i Agder

Vi aksepterer en ny finansierings-modell, men har klare forventninger om at Stortinget rydder i regjeringens forslag til innførings-modell.

Seunn Smith-Tønnessen
Direktør, Universitetet i Agder

Vi har flere spørsmål knyttet til vektingen av kriteriesettet: Er det eksempelvis regjeringens ønske at videreutdanningstilbud skal bygges ned til fordel for økning i gradsgivende studier? Med den høye uttellingen i modellen for gradsgivende kandidatproduksjon er dette et direkte insentiv.

Ut fra samfunnets behov i vår landsdel fremstår dette som et utdanningspolitisk uforståelig insentiv. Det er jo nettopp videreutdanningstilbudene som er nødvendige virkemidler i omstillingen som nå skjer, spesielt på sørvestlandet. Regjeringen sier i sin politiske plattform at «Arbeidslivet endrer seg raskt og stiller økende krav til kompetanse blant arbeidstakerne. Det gir mennesker i alle aldre behov for påfyll av kunnskap underveis i yrkeskarrieren.»

Om regjeringen mener noe med dette er det rart å redusere insentivene for institusjonene som skal sørge for påfyllet av kunnskap.

Statsråden peker på stor oppslutning om den nye budsjettmodellen. UiA er positive til økt resultatbasert tildeling, men det må skje med et mest mulig likeverdig konkurransegrunnlag. Når statsråden ikke er villig til å gå inn i den «svarte boksen», basistildelingen, får vi dessverre ikke det.

Selvsagt aksepterer vi at en legestudent er dyrere enn en økonomistudent, men etter at vi korrigerer for de ulike kostnadskategoriene i budsjettet står vi igjen med en forskjell i basistildeling på ca. 20 prosent mellom gamle og nye universiteter. 

Noen definerer det som illojalitet å peke på denne forskjellen, men vi ser det som kunnskapsspredning. Vi aksepterer en ny finansieringsmodell, men har klare forventinger om at Stortinget rydder i regjeringens forslag til innføringsmodell.

Les også: Røe Isaksen: «De nye universitetene» blir styrket