UiB-rektor Olsen vil ha slutt på uetterrettelighet ved uenighet

Denne uka møtes representantskapet i Universitets- og høgskolerådet (UHR) til møte.

De skal blant annet vedta at rådet skal bli en rendyrket interesseorganisasjon for landets universiteter og høgskoler.

Samtidig er uenigheten innad kanskje større enn noen gang. Det siste eksempelet er den nye finansieringsmodellen av sektoren som ble lagt fram i forslag til neste års statsbudsjettet.  Nå er det også i ferd med å bli en debatt om debatten.

Rektorene ved de fem eldste universitetene i landet har skrevet debattinnlegg om neste års forslag til statsbudsjett, og er fornøyde med regjeringens forslag. Rektorene ved de yngste universitetene har gjort det samme, men er ikke fornøyde. Høgskoler er mindre fornøyd, både store og små.

UiB-rektor Olsen etterlyser mer ryddighet og etterrettelighet i debatten.

Les også: 

• Den nye finansieringen best for de gamle
• Større utslag enn venta
• En hilsen fra provinsen
• Ingen grunn til budsjettharme

Klar tale fra «de gamle»

— Argumentasjonen må være ryddig og etterrettelig når vi er uenige, men av og til synes jeg ikke den er det, sier rektor Olsen, som også sier han vil  hegne om skjebnefellesskapet i Universitets- og høgskolerådet. 

Motsetningene mellom de gamle breddeuniversitetene og de yngre universitetene er tydelige. Og rektor ved Universitetet i Bergen, som tilhører «de gamle», er klar i talen til sine yngre universitetskolleger, så som Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Nord universitet: 

— Det er helt legitimt for de ulike institusjonene og deres ledere og kjempe for best mulig rammer til seg og sitt. Men så er det noen kjøreregler for hvordan dette arbeidet skal utføres: Argumentasjonen må være ryddig og etterrettelig. Av og til synes jeg ikke den er det, sier Olsen til Khrono.

Tvilsom metode om finansiering

— Har du noen eksempler på uetterrettelig argumentasjon?  

—  Å se på antall budsjettkroner fordelt per student, for eksempel, det synes jeg er en tvilsom metode. Institusjonene har ulike oppgaver, ulike byrder og ulik finansiering. For eksempel driver noen av oss muséer, sier han. 

I et innlegg i Khrono argumenterte de tre rektorene Marit Boyesen (Universitetet i Stavanger), Frank Reichert (Universitetet i Agder) og Bjørn Olsen (Nord universitet), nettopp med det Olsen karakteriserer som «en tvilsom metode» i statsbudsjettdebatten. De skrev blant annet:  

«…våre tre universiteter har en samlet bevilgning per studentekvivalent på kr 157 000, mens de fire gamle og NMBU har kr 297 000 per studentekvivalent. Denne urimeligheten er erkjent av en enstemmig KUF-komité. Resultatet er at de tre nye universitetene har mindre undervisningsressurs per student, mindre forskningstid per ansatt og mye lavere strategisk bevilgning til utvikling av universitetet».

Les også: UiS, UiA og Nord samlet mot finansiering

Mange forutsetninger

Rektor for Universitet i Stavanger, Marit Boyesen ser at UiB-Olsen har et poeng.

— Jeg kan være enig i at det ligger mange forutsetninger bak et slikt regnestykke, men tallene bidrar likevel til å billedliggjøre de store forskjellene.

Rektor på Høgskolen for Oslo og Akershus, Curt Rice, responderer på påstanden på denne måten:

— Mitt egentlige forslag var at vi ser på antall vitenskapelige stillinger per student, slik at muséer ikke er det som utgjør den vesentlige forskjellen, men egentlig synes jeg at denne kommentaren kan danne grunnlaget for en enda bredere enighet mellom meg og min gode kollega i Bergen, hvis han også mener at f.eks. antall publiseringspoeng / antall budsjettkroner evt publiseringspoeng / antall stillinger (uansett FoU tid i stillinga) er like misvisende.

Uetterrettelig Robin Hood

Og Dag Rune Olsen fortsetter med sin oppstramming av de yngste universitetene.

— Din kollega Bjørn Olsen ved Nord universitet kaller forslaget til neste års statsbudsjett for «omvendt Robin Hood-politikk»? 

— Jeg må si at jeg reagerer på det, og det er enda et eksempel på uetterrettelig argumentasjon. Retorikken bygger opp under en forståelse om at det nå kommer nok en endring, og nok en modell som undergraver deres soliditet og deres modell. Det kunne man ha argumentert med, dersom den nye modellen faktisk hadde vært en modell for å styrke de gamle, men det er den ikke, mener Dag Rune Olsen.

Han fortsetter med å si at det ville vært naturlig at en del av de nye universitetene og høgskolene ville scoret høyere i den nye modellen, men så viser det seg at det er Trondheim og Oslo som tjener mest på den, Universitetet i Bergen kommer ut omtrent i null. 

— Når man så ser resultatet, og ser at man faktisk ikke konkurrerer så godt som man hadde trodd , så kaller man det «omvendt Robin Hood». Det er ingen grei måte å argumentere på. Den nye modellen er ikke skreddersydd for oss «gamle», sier Dag Rune Olsen.

Olsen vs. Olsen

Dag Rune Olsens rektorkollega ved Nord universitet, Bjørn Olsen (bildet under), reagerer slik på UiB-rektorens uttalelser om uetterrettelig argumentasjon:

— At Dag Rune Olsen ikke liker mine formuleringer, får stå for hans egen regning, sier Nord-rektor Bjørn Olsen, og legger til: 

(Foto: Nicklas Knudsen)

— Premisset kan ikke være slik at hvis vi ikke er enig med de store så kan vi ikke delta i en demokratisk og åpen debatt, sier Bjørn Olsen, og viser til at selv Stortinget har erkjent urimeligheten i skeiv finansiering i sektoren og prøvd og kompensere dette. 

— Men i år, med forslag til ny modell, gikk utviklingen virkelig i feil retning, og det var det jeg mente med omvendt Robin Hood-politikk, sier han. 

— UHR skal bli en ren interesseorganisasjon nå, men hva tenker du om motsetningene internt i organisasjonen? 

— Jeg ser fram til å delta i en debatt om hva UHR skal stå for i framtida. Men det må jo ikke bli sånn at vi skal  måtte spørre UHR om hva vi skal mene om statsbudsjettet, sier Olsen. 

Boyesen og Rice støtter sin kollega ved Nord her:

— Denne metaforen ble brukt om overføring fra basis til resultat ved innføring av ny budsjettmodell som ikke ble gjort budsjettnøytral i innføringsåret, kommenterer Boyesen.

Curt Rice bemerker:

— Småkrangling om retorikken er noe som jeg også kan kose meg med, men akkurat her er jeg mye mer opptatt av å undersøke hvorvidt den omfordelinga som Kunnskapsdepartementet har landa på, er et resultat av konkurranse på lik linje eller ei. Mye tyder på det siste.

Var redd det skulle briste i fjor

— Er motsetningene i universitets- og høgskolesektoren, og dermed også i UHR, i ferd med å tilspisse seg? Det snakkes om splittelse, fraksjonering og posisjonering, Dag Rune Olsen?  

—  I fjor følte jeg at det var i ferd med å briste, under en høring i utdanningskomitéen. Den daværende ledelsen ved Universitetet i Agder stilte seg i en separatistfunksjon. Hvis man faktisk ønsker å opprettholde Universitets- og høgskolerådet (UHR), så er ikke slik framferd og framgangsmåte legitim, sier UiB-rektor Olsen.

Han legger til at han har merket at den nye ledelsen ved UiA, med rektor Frank Reichert i spissen, ikke har frontet sine interesser på samme måte. 

(Bildet er fra KUF-komitéens høring i fjor, Dag Rune Olsen, UiB (t.v.) og rektor ved Universitetet i Agder, Torunn Lauvdal. Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Khrono dekket høringa som Olsen viser til i Kirke- og undervisningskomitéen våren 2015. Det egentlige temaet var strukturmeldinga.

Daværende rektor ved Universitetet i Agder, Torunn Lauvdal, brukte hele sitt innlegg i høringa på å argumentere for en ny finansieringsordning, mens Olsen som var UHRs representant i høringa sa at institusjonene var svært uenige på punktet som gjaldt finansiering og at UHR derfor hadde valgt å ikke presentere noe klart synspunkt.

Les også: Finanssplid for åpen scene

Må stå last og brast

— Og nå skal UHR bli en rendyrket interesseorganisasjon, mens det internt i organisasjonen er mer tilspisset enn på lenge? 

— Jeg tror ikke det er mer tilspisset, men omlegging av finansieringsmodell og ulike interesser møtes. Men jeg må jo minne om at vi står i et skjebnefellesskap i Universitets- og høgskolerådet og da må vi stå last og brast, og ta diskusjonene up front. Vi kan ikke framstå slik som vi gjorde på stortingshøringen i fjor, sier Dag Rune Olsen og legger til: 

— Vi har mye å lære av organisasjoner som er hakket mer profesjonelle enn UHR, for eksempel Norsk studentorganisasjon. De har mange studenter og ulike meninger og fraksjoner, og det skulle bare mangle. Men de avklarer ståsted intern, og så står de sammen utad. Slik er det interesseorganisasjoner skal drives, sier UiB-rektor Dag Rune Olsen.

Lei av å høre om 2015

Rektor ved Universitetet i Stavanger, Marit Boyesen er på sin side lei av å høre om høringen fra 2015.

— Jeg håper det er siste gang jeg hører Dag Rune Olsen trekker fram høringen i KUF-komitéen i fjor. Denne saken er vi ferdige med. Saken er drøftet i representantskapsmøtet i UHR og behandlet i styret i UHR. Styret har besluttet at det kun er Universitets- og høgskolerådet (UHR) som representerer sektoren i høringen med KUF-komiteen, og ved eventuelt ulikt syn så skal dette framkomme.

Curt Rice på sin side bemerker til dette:

— Jeg hadde ikke med dette å gjøre, men slik jeg forstår det, er det Stortingets komité som inviterer, og det må nesten være uhøflig av en som er invitert å ikke stille.

Rice tåler å få kjeft

Rektoren ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Curt Rice (bildet over), gjør sitt for å posisjonere landets største høgskole inn i dette landskapet, men sier selv at han ikke ønsker å ta del i noen fraksjonering. Også Dag Rune Olsen i Bergen sier han har inntrykk av at Rice har drevet en ryddig debatt.

Men Rice er langt på vei enig med de yngste universitetene når det gjelder effekten av årets statsbudsjett. 

(Foto: Henriette Dæhlin)

— Men du fikk kjeft av Dag Rune Olsen i et innlegg hvor han sa at det ikke var noen grunn til å være «harm» på forslaget til statsbudsjett? 

— Jeg tåler å få kjeft, sier Rice, mens han viser til det han skrev i svarinnlegget til Olsen: 

«..(det) er vanskelig å godta noe annet enn at en lærer, sosionom eller sykepleier skal være like mye verdsatt som en lege, sivilingeniør eller arkitekt.» 

Les også: 

• Ingen grunn til budsjettharme
• Vil ha transparent og tydelig finansiering

En Matteus-effekt

— Den målingen av institusjonene som det nå legges opp til er litt sammenligning av epler og pærer. For eksempel når det gjelder forskningsproduksjon per årsverk og gjennomstrømming som nå skal honoreres. Her er det store forskjeller. De gamle har mange færre studenter per ansatt, så på en måte skulle det bare mangle at de ikke hadde bedre gjennomstrømning, sier Rice og fortsetter:

— Slik får vi en Matteus-effekt, og konsekvensen av den er meg bekjent ikke godt nok vurdert i det nye insentivsystemet, for eksempel når det gjelder kandidatproduksjon, sier han.

— Egentlig er det Kunnskapsdepartementets politikk med den nye insentivmodellen som inviterer til fraksjonering. Institusjonene stiller ikke likt når det gjelder tildelte ressurser, sier rektor Rice.

Men han, som Bjørn Olsen, mener at det er bra at uenighet i sektoren kommer fram og blir diskutert.

UiO blir belønnet høyere

— Jeg forholder meg uproblematisk til begge type institusjoner. Vi har forskjellige roller og det gir forskjellige implikasjoner budsjettmessig. Jeg mener at rektorene i det ganske land heier på hverandre og anerkjenner at de har et stort felles samfunnsansvar, sier Rice.

Rice viser også til at Universitetet i Oslo har 30.000 studenter og nesten 7.000 ansatte, mens Høgskolen i Oslo og Akershus har 20.000 studenter og 2.000 ansatte. 

— UiO har langt flere ressurser enn oss, og de blir høyere belønnet for den typen studenter de har, og dermed pushes HiOA i retning til også å skaffe seg slike studenter, sier Curt Rice. 

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Også rektoren på et av de yngste universitetene, Marit Boyesen, mener at det er bra og sunt med debatt i sektoren. 

— Det er viktig at UHR greier å håndtere denne typen diskusjoner og det tror jeg skal gå bra. Når UHR-representanter snakker til KUF-komitéen er vi enige om at ulike syn skal komme fram, sier Boyesen. 

Hun er fornøyd med at UHR nå skal bli en klar interesseorganisasjon, med en avklart rolle. 

De gamle vil ligne mer på høgskolene

— UHR er en enormt viktig møtearena for alle medlemmene, sier hun, men legger til: 

— Det kan være litt vanskelig med så mange ulike institusjoner, og det skjer mye med strukturene nå, sier hun, og mener at nettopp det kan være med på å utviske forskjellene internt. 

— De gamle og store vil ligne mer på høgskoler etterhvert som de får inn flere profesjonsutdanninger, og høgskoler fusjonerer og blir større og mer like universitetene. Og samarbeidet vil og bør gå på kryss og tvers, sier Boyesen, som er helt sikker på at det fortsatt vil bli diskusjoner framover. 

— Det vil helt sikkert bli mer diskusjoner om finansieringen, og vi må tenke framover. Ved innføring av ny budsjettmodell er det ikke snakk om omkamp om basis eller innholdet i «den svarte boksen», men det er helt i orden med en diskusjon og med uenighet. Men jeg vil ikke kalle det fraksjonering. Vi er ikke der. Uenigheten om neste års statsbudsjett er en redelig og grei uenighet. Dette gjenspeiles også i den politiske debatten og i de alternative budsjettinnspill som etter hvert legges fram, sier rektor Marit Boyesen.