Vil ha transparent og tydelig finansiering

Mine gode rektorkolleger ved universitetene i Oslo og Bergen har utfordret meg på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) sine kommentarer om hvordan statsbudsjettet kunne vært mer rettferdig og positivt for kunnskapssektoren. Mitt poeng er ikke hvem av oss som er«vinnere» og «tapere», eller om mitt innspill i debatten om årets statsbudsjett er «berettiget harme» eller ikke. 

Det som derimot er viktig for meg, og som er en interessant debatt, er hvordan vi lager et transparent og tydelig finansieringssystem som gir oss alle mulighet til å bli vinnere i fremtiden.

Vi behøver et insentivsystem som imøtekommer det at vi har en sektor som ser helt annerledes ut nå enn for få år siden, og at samfunnets behov er i stadig endring.  Mitt prinsipielle poeng i denne debatten er at når vi er enige om å belønne institusjonene i sektoren for antall uteksaminerte kandidater, så er det vanskelig å godta noe annet enn at en lærer, sosionom eller sykepleier skal være like mye verdsatt som en lege, sivilingeniør eller arkitekt.

Det er åpenbart, og ingen er uenige her tror jeg, at studieplassfinansieringen bør følge av reelt kostnadsnivå. Det er dyrere å utdanne en veterinær enn en samfunnsviter.

Men at insentivet for å få studentene til å fullføre gjennom å øke studiekvaliteten, skal verdsettes ulikt på bakgrunn av fagområde, har ingen logisk forankring. Innsatsen og tiltakene som settes inn for å øke studiekvalitet er like essensielle for alle utdanningsløp.

HiOA har påpekt til både politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet og kunnskapspolitikere på Stortinget at vi er svært glade for at de har kjempet for å gi vår sektor en realvekst i et innstrammet statsbudsjett. Det vitner om hvor viktig universitetene og høgskolene er for omstilling og modernisering av det norske samfunnet.

Jeg tror likevel at Ole Petter Ottersen og Dag Rune Olsen er enige med meg i at det er viktig med debatt og konstruktive innspill fra universiteter og høgskoler om hvordan finansieringssystemet vårt kan bli enda bedre. Og i denne debatten håper jeg utfallet blir at alle ser samfunnsverdien i å gjøre kandidatinsentivet til et system som ikke forskjellsbehandler utdanningsløp på bakgrunn av fagområde.

Så er jeg helt med på å ellers bejuble helheten i budsjettet, og den viktige satsingen på kunnskapssektoren som omstillingens kraftfulle motor.

Les også:

• Statsbudsjett til besvær
• Ingen grunn til budsjettharme