UH-sektoren i koronaåret: Resultat 1,3 mrd over 2019

Koronapandemien har satt bremsene på i universitets- og høgskolesektoren. Selv om det har vært alle mann til pumpene for å sikre undervisning, smittevern, studenter og ansatte, har pengebruken vært langt mindre enn normalt.

Khrono har spurt universiteter og statlige høgskoler om de økonomiske konsekvensene av koronapandemien hittil i år, og hvordan det påvirker prognosen for året. Noen har estimert hva pandemien vil slå ut i på årsbasis, andre ikke.

Tertialregnskapene viser at det er betydelige beløp som blir stående ubrukte som følge av redusert aktivitet. Når regnskapene for alle universitet og høyskoler i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) summeres ved utgangen av august, har de et samlet driftsresultat i 2020 som er nesten 1,3 milliarder høyere enn på samme tid i fjor. Se grafikk og tabell nede i artikkelen.

Størst endring ved NTNU

NTNU er ved utgangen av august den institusjonen som har den største endringen fra i fjor. NTNU er også landet største universitet, og 354 millioner kroner i underforbruk i forhold til fjoråret, taler sitt tydelige språk.

«Vi har ekstra kostnader som f.eks. til ekstra undervisningsassistenter, parallelle forelesninger, økt renhold og smittevernutstyr. Dette er imidlertid på et lavt nivå sett i forhold til det kostnadsbortfallet vi har i forhold til mindre reiseaktivitet, forsinket rekruttering og at oppgaver har blitt utsatt og et generelt lavere driftskostnadsnivå,» skriver avdelingsdirektør for virksomhetsstyring Ingrid Volden ved NTNU.

De ser for seg et kraftig mindreforbruk i 2020.

«Vurderingen så langt er en årsprognose som ligger i spennet mellom mindreforbruk på 200 til 300 mill.kr. De ubrukte bevilgningene vil da ligge i størrelsesorden 430-530 mill.kr, og utgjøre opp mot 7,5 % av bevilgningen fra KD,» skriver Volden.

les også

«Hårete mål»: Her er rektorenes ønskeliste til statsbudsjettet

Rektor Anne Borg ved NTNU stilte spørsmål om om økonomisk kompensasjon til universitetene og høgskolene for alle ekstraordinære krisetiltak som nå må gjennomføres, til forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim allerede i mars.

— Min begrunnelse for å stille spørsmålet var at jeg ser at vi får en del uforutsette utgifter som følge av virusutbruddet, og jeg ønsket å synliggjøre dette for Kunnskapsdepartementet, sa Borg til Khrono.

Hittil i år ligger institusjonen hennes på pluss-siden når det gjelder økonomien. Men i lederkommentarene til tertialregnskapet skriver NTNU at det fortsatt er knyttet stor usikkerhet til hvordan koronasituasjonen vil påvirke økonomien på lengre sikt.

Ved Universitet i Stavanger har de laget en prognose for året som tilsier at betydelige besparelser.

— Basert på oppdaterte tall for 2. tertial har UiS nå et koronarelatert mindreforbruk på om lag 42 millioner. Vi ligger derfor i rute til anslaget i styresaken om en kortsiktig innsparing på mellom 50-60 millioner på grunn av koronaviruset, opplyser direktør for organisasjon og infrastruktur ved Universitetet i Stavanger Ole Ringdal.

10 mill. i måneden ved UiB

— Vi har besparelser på rundt 10 millioner i måneden som en effekt av koronapandemien i forhold til budsjettet. Så vil vi få økte kostnader på rundt 50 millioner som følge av smitteverntiltak og innleie av ekstra lokaler for å sikre fysisk undervisning, sier direktør Kjell Bernstrøm ved Universitetet i Bergen.

Det betyr at UiB regner med at året som helhet ender rundt 70 millioner bedre enn budsjettert.

I regnskapet for 2. tertial går det fram at UiB har et driftsresultat som er 67 millioner kroner over 2019

les også

Aasen etterlyser mer koronasamarbeid

41 mill. på reise og konferanse

Ved OsloMet er det brukt langt mindre penger enn normalt i årets første åtte måneder. I sine ledelseskommentarer til tertialregnskapet skriver rektor Curt Rice at koronasituasjonen har ført til et stort mindreforbruk. Det gjelder både lønn og andre driftskostnader.

For andre driftskostnader er mindreforbruket på hele 87,4 millioner kroner. Av dette er 41,4 millioner redusert kjøp av reiser, kurs, konferanse og seminarer.

«Koronasituasjonen har gjort det nødvendig å prioritere mest mulig av kapasiteten til undervisning og tilpasning av undervisningen. Eksterne prosjekter har derfor blitt lavere prioritert enn det som var forutsatt i budsjettet,» skriver Rice. Tertialregnskapet for OsloMet viser et resultat som er 107 millioner kroner over samme periode i fjor.

Ved Høgskolen i Innlandet har de foreløpig anslått et positivt budsjettavvik på 62,9 millioner kroner. Deler av dette skyldes koronaeffekter, men skyldes også andre forhold, opplyser Høgskolen i Innlandet til Khrono.

Utsetter pengebruk

Direktør Arne Benjaminsen ved Universitetet i Oslo forklarer at de har betydelige mindreforbruk, men at dette i stor grad handler om at kostnadene blir utsatt.

— I sum for UiO medfører koronasituasjonen reduserte kostnader på kort sikt. Dette dreier seg delvis om aktivitet som har blitt avlyst, utsatt eller forsinket som følge av pandemien. Flere byggrehabiliteringsprosjekter har blitt forsinket, fakultetene har hatt reduserte kostnader til reise-, møte- og konferansevirksomhet, og utstyrsinvesteringer har blitt forsinket, forklarer Benjaminsen.

les også

Nokut forventer mer av under­visningen til høsten

Totalt er forbruket cirka 70 millioner kroner lavere enn normalt ved utgangen av august hos UiO.

— Men en betydelig andel av dette er altså ikke innsparing, men utsatte kostnader, sier Benjaminsen.

Hos UiB er direktør Kjell Bernstrøm urolig for de mer langsiktige konsekvensene.

— Eksempelvis er vi bekymret for frafall når det er mindre fysisk undervisning. Dette vil vise seg når eksamenstallene er klare. Den økonomiske effekten kommer først etter to år, sier Kjell Bernstrøm.

I juni skrev Universitets- og høgskolerådet (UHR) til Finanskomiteen på Stortinget, der de hadde beregnet ekstrautgiftene som følge av koronapandemien. «De største merkostnadene vil slå inn for fullt når studieåret 20/21 starter i august. For hele 2020 estimeres effekten å bli 1,29 milliarder kroner i økte kostnader for universitetene og høyskolene,» skrev UHR.

Taper inntekter

For de institusjonene som har publikumsrettede tilbud er det også snakk om tap av inntekter. Hos UiO handler det om muséer og odontologisk fakultet.

— Enhetene som særlig rammes hardt av koronasituasjonen er Kulturhistorisk museum, Det odontologiske fakultet og Naturhistorisk museum, som alle har hatt betydelige inntektstap. Tapene for disse tre enhetene er estimert til omlag 70 millioner i 2020, og vi antar at tapene vil ligge på samme nivå i 2021, sier Benjaminsen. Regnskapet ved utgangen av august viser at UiO har et driftsresultat som ligger 212 millioner kroner over fjoråret.

Kjell Bernstrøm ved UiB forteller om enkelte institutter som har en kraftig reduksjon i inntektene.

— Medisinsk fakultet hos oss kommer dårlig ut fordi de har stengt odontologisk poliklinikk. Det betyr tapte inntekter på 20 millioner hittil i år, sier Bernstrøm.

Ikke stor koronaeffekt

Noen institusjoner rapporterer at konsekvensene av koronapandemien økonomisk sett blir nokså nøytrale. Noen kostnader reduseres, mens andre øker. De mister også store inntekter.

I en e-post til Khrono skriver administrasjonsdirektør Lars Atle Holm ved NMBU at de ser økte kostnader knyttet til renhold, drift av lokaler, nye digitale løsninger og en mer utfordrende arbeidssituasnon knyttet til laboratorieundervisning.

«På den andre siden ser vi at det for enkelte kostnader er til dels store reduksjoner. Blant annet ser vi ikke overraskende at reisekostnadene samlet for hele NMBUs virksomhet er redusert med rundt 16 mill. kroner, sammenlignet med samme periode i fjor. Hvis denne trenden vedvarer ut året vil reisekostnaden reduseres med et sted mellom 25 og 30 mill. kroner med den positive effekten det har på miljøet,» skriver Holm.

Ved Universitetet i Agder er også koronaeffektene mindre. Økonomidirektør Kjetil Hellang opplyser til Khrono at endring i investeringer er hovedgrunnen til at UiA har et resultat som ligger 118 millioner over fjorårets åtte første måneder.