korona-konsekvenser

Vurderer behovet for ekstra økonomisk støtte til akademia

Kunnskapsdepartementet vurderer både kortsiktige tiltakspakker og endringer i framtidige statsbudsjett som følge av koronakrisen.

Statsråd Henrik Asheim følger med på økonomien i akademia. Årets resultater vil få konsekvenser for institusjonenes økonomi i 2022.
Statsråd Henrik Asheim følger med på økonomien i akademia. Årets resultater vil få konsekvenser for institusjonenes økonomi i 2022.
Publisert

Rektorene ved landets universiteter og høgskoler har stilt en rekke spørsmål til Kunnskapsdepartementet. I påskeuka fikk de svar på noen av dem.

Les også: Dette vil rektorene ha svar på fra statsråd Henrik Asheim

Mange spørsmål handler om at universitetene og høgskolene ser de får utgifter eller får utfordringer med inntektsberegningen som en konsekvens av koronaepedimien, og man spør seg hva departementet kan gjøre med dette.

Kunnskapsdepartementet understreker først av alt at universitetene og høgskolene er rammefinansiert.

— Vi legger til grunn at utdanningsinstitusjonene prioriterer rammebevilgningen slik at de kan tilrettelegge og gjøre nødvendige justeringer også i den nåværende situasjonen, skriver departementet, men legger til:

— Regjeringen og Stortinget vurderer fortløpende tiltakspakker. Eventuelle ekstra midler, og hvilke områder som skal prioriteres for å avhjelpe konsekvenser av virusutbruddet, håndteres i disse prosessene og i statsbudsjettprosessen for øvrig.

Les også: Hele brevet fra departementet

Forlengelse av ansettelser

Både Universitets- og høgskolerådet (UHR) og flere institusjoner har tatt opp med departementet at mange unge forskere i midlertidige stillinger kan få eller får behov for forlengede stillinger fordi koronastegningen gir forsinkelser i deres prosjekter og avhandlinger.

Departementet legger til grunn at institusjonene enkelt kan gjøre dette i dag med dagens regler, men de skriver at de har notert seg at dette kan gi ekstra kostnader, og de de har bedt UHR i samarbeid med andre relevante aktører som Norges forskningsråd, om å spille inn omfanget av utfordringer med slike ansettelser.

Departementet trekker også fram at avhengig av behovet ser departementet at det kan være et alternativ å vurdere om det skal fastsettes midlertidige endringer i forskriften, noe de også ber om innspill fra UHR på.

På kostnadssiden skriver departementet at de også er kjent med at noen institusjoner har dekket studenters kostnader til hjemreise fra utlandet.

Uttelling i finansieringssystemet

En viktig del av rammebevilgningen til universiteter og høgskoler består av en såkalt resultatbasert komponent. Den beregnes på grunnlag av hva universiteter og høgskoler leverte av studiepoeng to år tidligere.

Eventuelle konsekvenser med tanke på at flere studenter ikke klarer eksamen, eller faller fra akkurat denne våren, vil derfor først synes på beregningene i statsbudsjettet for 2022.

Departementet skriver i sitt brev at de ser at pandemien vil kunne påvirke resultatene i 2020, og at det vil kunne gi utslag i resultatbasert tildeling for 2022.

— Vi vil vurdere hvordan dette eventuelt bør følges opp når vi ser de endelige konsekvensene for resultatene av aktiviteten i 2020, heter det i brevet.

Glad utfordringer for stipendiater blir tatt opp

Dag Rune Olsen er leder av Universitetets og høgskolerådet (UHR), og også rektor ved Universitetet i Bergen (UiB).

— Vi er glad for at departementet anerkjenner utfordringen med de midlertidige stillinger og behov for forlengelse og at det kan påløpe økte kostnader her. Her skal jo UHR selv være med å kartlegge sammen med andre, sier Olsen til Khrono.

Han legger til at når det gjelder kostnadsbildet ellers er det ingen som nå har helt oversikt over konsekvensene for universiteter og høgskoler.

Dag Rune Olsen i samtale med rektorene Curt Rice, Svein Stølen og Guro Lind, Forskerforbundet, da forslag til ny UH-lov ble presentert.
Dag Rune Olsen i samtale med rektorene Curt Rice, Svein Stølen og Guro Lind, Forskerforbundet, da forslag til ny UH-lov ble presentert.

— Departementet poengterer at vi er rammefinansiert. Det betyr jo at vi står fritt til å disponere våre bevilgninger, og styre dem dit vi mener det er nødvendig. Vi har ikke fått rapporter om universiteter og høgskoler som sliter økonomisk nå. Vi må også erkjenne at det også spares penger, eksempelvis på reisebudsjettene, sier Olsen.

Han legger til at det på det nåværende tidspunkt ikke er noen som har oversikt over eventuelle langsiktige økonomiske konsekvenser knyttet til den nye virkeligheten universiteter og høgskoler nå opererer i.

— Departementet trekker fram mulige konsekvenser med tanke på den delen av finansieringen som er knyttet til resultatbasert bevilgning. Er dette problemet adressert godt nok?

— Den aller viktigste komponenten når budsjettet for universiteter og høgskoler fastsettes er jo nettopp resultatberegningen knyttet til leveranser på utdanning. Det er ingen av oss som vet om vi får mer eller mindre frafall, mer eller mindre stryk på eksamen denne våren. Det er bra at departementet skriver at de ser utfordringen. Det gjør meg beroliget, sier Olsen.

Svært spent på søkertallene

Så trekker han fram en annen problemstilling, knyttet til søkemønster og søkertall.

— I USA og Storbritannia melder de om en fallende interesse for høyere utdanning. Vil vi få det samme i Norge, spør Olsen, men legger til:

— Det kan hende at det at vi har gratis utdanning vil gjøre at vi ikke merker den samme nedgangen. Altså at det er sviktende økonomi som gjør at færre studenter melder seg i disse landene. Men det blir spennende å se på årets søkertallene. Blir framtidens studenter påvirket i sine valg? Kanskje får de utdanninger vi nå har lært oss har en kritisk samfunnsfunksjon et oppsving, nevner Olsen.

Han ser fram til nytt møte med statsråden torsdag denne uken. Han regner med at det da kommer nye signaler med tanke på eventuelle opptrappingsplaner som angår universiteter og høgskoler.

Borg: Synliggjøre uforutsette utgifter

I midten av mars, få dager etter nedstengingen av alle campus lovte statsråd Henrik Asheim ingen krisepakker til universiteter og høgskoler.

NTNU-rektor, Anne Borg, var blant dem som stilte spørsmål om dette til statsråden den gang.

— Min begrunnelse for å stille spørsmålet var at jeg ser at vi får en del uforutsette utgifter som følge av virusutbruddet, og jeg ønsket å synliggjøre dette for Kunnskapsdepartementet, skrev hun i en epost til Khrono.

Hun poengterte at NTNU selv ville følge nøye med på egne utgifter. den gangen trakk Borg fram som uforutsette utgifter blant annet kostnader knyttet til avlyste studieturer, konferanser og andre arrangementer.

— Videre kan det komme utgifter knyttet til forskningsaktiviteter som påvirkes og ekstraordinære tiltak som må gjennomføres for å sørge for at studentene får gjennomført sine studier, skrev Anne Borg.

NTNU-rektoren ønsker også å legge til:

— Så må vi i denne sammenhengen huske på at vi i vår sektor uansett er i en mye bedre situasjon enn svært mange andre sektorer i Norge i den krisen vi nå står oppe i.